– Drømmen er å fly F-35

Susanne kan med det bli første kvinne som flyr kampflyet i Norge. Hun er rask til å tilføye at hun er én av liten håndfull kvinner som starter på seleksjonsflygingen ved Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss i januar. I teorien kan det bli flere kvinnelige norske F-35 -piloter og det er slettes ikke sikkert at hun blir først, understreker hun.

Susanne er målbevisst, men hun bærer også med seg en porsjon frykt for ikke å komme gjennom det neste nåløyet. Hun har allerede vært gjennom flere utslagsrunder, men nå gjenstår den aller mest utfordrende. Fra nyttår skal hun opp lufta, og hun skal lese og pugge teori.

– Jeg har litt angst for å ryke.

– Nå konkurrerer vi i hvert fall ikke mot hverandre lenger. Det vil bidra til at det blir bedre når vi kommer til Bardufoss. Jeg ser fram til å kunne samarbeide med de andre framover, sier Susanne.

– Målbevisste

Rett utenfor en hangar på Rygge flystasjon er også sjef for Luftforsvarets seleksjonssenter . Per William Bertelsen forteller hva som har gjort at Susanne er et skritt nærmere å realisere flygerdrømmen. Han anslår at rundt 1600 vil søke seg til én av de mest attraktive utdanningene i Forsvaret – i år.

Halvparten av dem ryker i første runde av grovseleksjonen, så går det slag i slag med utsiling før rundt 20 kan kalle seg flyver i Forsvaret. Forsvaret har også en rekke krav de de stiller både av fysisk og mental karakter.

– For mange starter det allerede på skolebenken. Vi ser etter de som er arbeidsomme og målbevisste, sier Bertelsen.

Han forteller at det viktig for Luftforsvaret å velge rett. Å utdanne flygere er noe av den mest kostbare kompetansen i Forsvaret.

– Målet vårt blir da å velge de riktige personene. Å utdanne en pilot til F-35 koster et sted mellom 60-80 millioner kroner.

Bertelsen forteller at de som kommer til flygerskolen på Bardufoss har god simultankapasitet; de kan håndtere stress og reagere hurtig samtidig som de tar veloverveide beslutninger.

Susanne og de andre elevene som har kommet gjennom nåløyet, har allerede blitt testet fysisk og mentalt.

Jagerflydrømmen er trolig den de fleste sikter seg inn på, men Bertelsen understreker at alle flygerutdanninger er krevende.

– Det tar i gjennomsnitt fire og et halvt år å utdanne en pilot. For en jagerflyger tar det litt lenger tid.

Brakk ryggen

Susanne forteller at hun er et år senere i utdanningsløypa til å bli flyger enn det som var planen. En akeulykke med en oppblåsbar enhjørning sørget for at hun måtte vente med å realisere drømmen.

– Jeg brakk en virvel i ryggraden. Det var rett før de fysiske testene så var nødt til å trekke meg da, sier Susanne som virker litt småflau over hendelsen.

Les også:

Tilbake på skolebenken

Det illustrerer likevel at hun ikke har tenkt å gi seg før hun er pilot i Forsvaret; fortrinnsvis i et F-35, men Hercules og redningshelikoptre blir også trukket fram av Susanne.

– F-35 er råtøft, da – det går dritfort. Jeg har fått lov til å snike meg om bord et F-16, sier Susanne mens hun småtripper på asfalten på Rygge,

21-åringen har allerede opplevd et par nødlandinger. Susanne har småflysertifikatet og hun har vært i lufta alene.

– Jeg mistet motorkraft da jeg tok av og måtte vende tilbake til rullebanen, sier Susanne.

– Det er klart du tenker på det neste gang du setter deg i cockpit, nødlandinger er noe av det farligste du kan oppleve som pilot.

– Hva tenker foreldrene dine om det yrkesvalget du har tatt?

– Pappa var ikke fornøyd, selv om jeg innerst inne tror at han er stolt. Han har jo egentlig ikke noe han skulle ha sagt siden han flyr redningshelikopter på Svalbard, ler Susanne.

– Og mamma, hun roper hver gang det er noe om piloter og fly på TV. Hun er helt med...

Få kvinner

Per William Bertelsen forteller at det er få kvinner som søker seg til flyverutdanningen – rundt 15 prosent av den totale søkermassen på 1600. Luftforsvaret leter ikke nødvendigvis etter kvinnene, sier Bertelsen som understreker at ingen når opp uten at de er kvalifiserte for oppgaven.

– Men det er klart at en hver arbeidsplass blir bedre med en jevnere kjønnsfordeling. Vi vurderer ikke på kjønn, men er opptatt av de personlige egenskapene til hver enkelt. Vi ønsker oss flere kvinnelige piloter, men ingen blir valgt fordi de er kvinner, sier Bertelsen og fortsetter:

– Det er viktig for Luftforsvaret, og sikkert også for sjef Luftforsvaret, å få fram en kvinne som F-35 pilot, sier Bertelsen.

Én dag om gangen

Susanne sier at hun skjønner hvorfor Forsvaret ønsker å trekke henne fram – og at de dermed muligens også har avslørt en framtidig kampflyger. Det lever hun godt med, sammen med å være en av få kvinner på flygerutdanningen. Det viktigste er å nå målet, sier hun.

Les også: F-16 blir viktig for Norge også etter at flyet fases ut

– Jeg har forpliktet meg selv til dette. Jeg har ingen annen plan enn å bli flyver – så får jeg bare ta én dag om gangen.

ENDRING: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto også etternavnet til Susanne. Etter ønske fra Luftforsvaret har Forsvarets forum fjernet det.

RETTELSE: Forsvarets forum skrev at Susanne startet på flygerutdanningen på Bardufoss i januar. Det korrekte er at hun starter seleksjonsflygingen ved Luftforsvarets flygeskole. Rettelsen ble gjort 01.12. 2020, klokken 2140.