Amerikanske militærbaser kan for første gang kalles opp etter kvinner

Det skriver nettstedet Coffee or Die. De viser til at det amerikanske forsvarsdepartementet er i gang med å gi nye navn til militærbaser som nå har navn som på forskjellige måter hedrer Konfederasjonen – sørstatene som i den amerikanske borgerkrigen kjempet for å beholde slaveriet.

Etter å ha gått igjennom 34. 000 innsendte forslag om kandidater som fortjener æren, har kommisjonen som skal vurdere navneendringene plukket ut 87 aktuelle kandidater. Tolv av disse er kvinner som har vært del av, eller på annen måte støttet, USAs militære styrker.

• Ruby Bradley (1907-2002) tilbrakte flere år i japansk straffeleir under 2. verdenskrig. Der bisto hun med operasjoner samt at hun var med på å ta i mot nyfødte. Da Bradley ble pensjonert i 1963, var det med en rekke høythengende medaljer, inkludert Florence Nightingale-medaljen fra internasjonale Røde Kors. Fortsatt er Bradley blant de mest dekorerte kvinnene i USAs militære historie.

• Mary Clarke (1924-2011) tjenestegjorde under 2. verdenskrig og klatret i hierarkiet fra menig til generalmajor. Hun var første kvinne som ledet en stor militærinstitusjon, da hun overtok ledelsen for militærpolitiet i den amerikanske hæren og et treningssenter for kjemisk krigføring i Alabama. Hun er også blant de med lengst tjenestetid i det amerikanske forsvaret, Clarke pensjonerte seg i 1981 etter 36 år.

• Charity Early (1918-2002) gjorde en stor innsats for at amerikanske soldater i utlandet fikk brev fra sine nærmeste under 2. verdenskrig. Hun ledet en hæravdeling som besto av bare kvinner, alle fargede. Da en general ville sende en hvit offiser for å lære henne å lede, skal hun angivelig ha nektet dette. På tidspunktet Early ble pensjonert, var det som den kvinnen i hæren med høyest grad, nemlig oberstløytnant.

• Elsie Ott (1913-2006) var sykepleier i luftforsvaret og bisto i evakueringen av skadde og syke under 2. verdenskrig da et fly tok den lange reisen fra India til USA. Som første kvinne mottok hun hærens luftmedalje, for heltemot og innsats under flygning. Hun hadde aldri fløyet før dette oppdraget og fikk bare et døgn til å forberede seg. Totalt hadde hun ansvar for 14 syke og skadde pasienter. Elsie Otts anbefalinger om utstyr og forberedelser gjorde at senere evakueringsflygninger kunne gjennomføres bedre.

• Emily Perez (1983-2006) tok over ledelsen i en militærkonvoi i Irak i 2006. Hun ble drept da bilen hun var i kjørte på en veibombe og skrev seg dermed inn i historien som første fargede kvinne som ble drept i kamp i Irak. Hun var også den første kvinnen med utdanning fra militærakademiet West Point som ble drept i denne krigen. Emily Perez huskes for sitt sterke lederskap, en som satte soldatene sine først.

• Kimberly Hampton (1976-2004) er første kvinnelige pilot i USAs historie som har blitt skutt ned og drept av «fiendtlige styrker». Helikopterpiloten ble skutt ned i Irak 2004, hun fløy et OH-58 Kiowa Warrior helikopter over Fallujah, Irak for å gi beskyttelse til et infanteriangrep. Kimberly Hampton hadde tidligere tjenestegjort i Korea og Afghanistan. Hun ble dekorert med flere høythengende medaljer, posthumt.

• Anna Hays (1920-2018) var sjefsykepleieren som tjenestegjorde både under 2. verdenskrig og Korea-krigen. Hun blir som også fremhevet som en forkjemper for kvinners rettigheter i det amerikanske militæret. Etter hvert som hun steg i gradene, gjorde hun et poeng ut av å påpeke seksuell trakassering og annen diskriminering når hun så det. Hun anbefalte at hæren skulle slutte å avskjedige gravide offiserer, og hun presset på for likebehandling og godtgjørelser til kvinnelige militæres ektefeller.
• Hazel Johnson-Brown (1927-2011) tjenestegjorde blant annet i Korea-krigen og Vietnamkrigen. Gjennom karrieren sin jobbet hun som kirurgisykepleier, trente andre sykepleiere og ble etterhvert sjef for en sykepleierskole i hæren. Hazel Johnson-Brown tilegnet seg også en doktorgrad i det amerikanske forsvaret.
• Mildred Kelly (1928-2003) var en forkjemper for kvinners og veteraners rettigheter frem til sin død. Før hun gikk inn i hæren, tok hun kjemiutdanning. Hun utmerket seg som pionér i flere sammenhenger, både som kvinne og farget. Mildred Kelly tjenestegjorde også i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon.
• Julia Moore (1929-2004) kjempet for en bedre måte å gi pårørende, som hadde mistet sine nærmeste i strid, den tunge beskjeden om dødsfall. Hun og ektemannen Hal More, veteran fra Vietnan-krigen, ble kjent for et stort amerikansk publikum gjennom boken “We Were Soldiers Once … and Young”, senere filmatisert med Mel Gibson i en av hovedrollene.
• Harriet Tubman (1822-1913) ble født ufri og rømte fra slaveriet i USA som 27-åring og hjalp andre til friheten, med livet som innsats. Da borgerkrigen brøt ut i 1861, ble Tubman bedt av en guvernør om å bisto Nordstatene og ledet etterretningsoperasjoner. Harriet Tubman ble første kvinne som ledet et militært angrep, blant annet et oppdrag som frigjorde over 700 slaver i 1863. Hun fortsatte tjenesten i hæren, som speider og sykepleier, frem til borgerkrigens slutt i 1865. Trass i sin enorme innsats, ble Tubmans militære innsats knapt anerkjent i offentligheten. Hun kjempet i flere årtier før hun endelig fikk en soldatpensjon på 25 dollar i måneden.
• Mary Walker (1832-1919) var en suksessfull kirurg som meldte seg til tjeneste for nordstatene under den amerikanske borgerkrigen. Hun fikk først ikke tjenestegjøre i uniform fordi hun var kvinne, men det forhindret henne ikke i å pleie soldater i forbindelse med harde kamper under borgerkrigen. Overkvalifisert til å bidra som sykepleier, tilbød Mary Walker istedet å nyttiggjøre kirurgikompetansen og ble dermed hærens første kvinnelige kirurg. Hun gikk uten lønn i men en et år, frem til hun endelig ble anerkjent og utnevnt til kirurg i 1863. Hun ble tatt til fange i april 1864, i fire måneder. Senere behandlet hun kvinnelige pasienter på et fengselsykehus i Kentucky.