Meninger
– Forsvaret trenger gamere, men ikke hvilke som helst.
Vi som jobber i Forsvaret skal utføre oppgavene våre i krise og krig. Det krever noe ekstra av oss, skriver Gunn Elisabeth Håbjørg.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Klarer Forsvaret å rekruttere de menneskene vi har behov for?
Velger ungdom med stor grad av digital kompetanse noe annet enn Forsvaret fordi vi har et for ensidig fokus på fysisk styrke og «et liv ute i skogen»?
Svaret på det spørsmålet er ikke helt enkelt, men i Forsvaret ønsker vi oss unge og voksne med digital kompetanse som også kan løpe noen kilometer, gjerne i skogen. Kan vi få det?
Mangfold og kompetanse
Å bli sett i kortene er noe alle har godt av. Det gjelder også Forsvaret. Rett før sommeren leverte et utvalg ledet av Vipps-sjef Berit Svendsen en rapport til Forsvarsdepartementet. Utvalget ble bedt om å blant annet se på hvordan Forsvaret rekrutterer og om vi får tak i den riktige kompetansen som vi trenger?
Les også: Cyberforsvaret vil inngå avtale med E-sportforbundet
NRK satte i forrige uke fokus på det utvalget sier om mangfold i Forsvaret. Svendsen mener at Forsvaret går glipp av digital kompetanse, eller «gamerne» fordi vi har et for ensidig fokus på fysisk styrke og såkalt «grønn tjeneste» - forstått som det å være ute i skog og mark.
Det har utvalget trolig rett i. Samtidig kan ikke Forsvaret se helt bort i fra at helse og fysikk har en betydning for det yrket vi bedriver.
Krise og krig
Forsvaret trenger mange typer kompetanse, ikke minst den digitale. Men det å være i Forsvaret, det å bære vår uniform, er noe mer enn enn hvilken som helst annen jobb. Vi skal i ytterste konsekvens delta i kriser og krig. Vi skal være forberedt på å måtte ta liv eller miste vårt eget. Det innebærer både noe mentalt og noe fysisk ut over den kompetansen du har, det være seg om du er infanterisoldat, flyger, bilmekaniker, jurist eller «gamer».
Les også kronikken: Er det skadelig å ta liv?
Det å være i Forsvaret, for kortere eller lenger tid handler mer om å utfordre sine egne grenser og komfortsoner, enn det handler om på gå langt og bære tungt.
På søndag fortalte Hanne Elgåen om hennes møte med Forsvaret til NRK. Elgåen klarte ikke å forsone seg med nettopp det å kunne bli nødt til å ta liv, og valgte å forlate Forsvaret og førstegangstjenesten. Den avgjørelsen står det respekt av, men viser samtidig at Forsvaret ikke er noen helt vanlig jobb.
Endring i Forsvaret
Det å være i Forsvaret, for kortere eller lenger tid handler mer om å utfordre sine egne grenser og komfortsoner, enn det handler om på gå langt og bære tungt. Noen skal gjøre det også, men ikke alle. Det som er felles for alle i uniform er behovet for en viss robusthet både mentalt og fysisk.
Det er ikke sikkert at krigen i det digitale rom føres fra gutterommet eller på et trygt kontor. Det kan hende at omgivelsene er langt mer ubehagelige enn som så. Når Forsvaret skal rekruttere den kompetansen vi har behov for så må vi med andre ord ha flere tanker i hodet samtidig. Men det er ikke dermed sagt at den måten vi tenker på nå er riktig.
Forsvaret tar inn ca. 13 prosent av et årskull til førstegangstjeneste. Det innebærer at ganske mange ikke blir kalt inn. Helse og fysisk styrke og utholdenhet er de to faktorene som er mest avgjørende for om du kommer inn i førstegangstjeneste. Når Svendsen-utvalget mener at det er et for ensidig fokus på dette, så er det vanskelig ikke å gi de rett på dette punktet.
Differensierte krav
For noen år tilbake ble det innført differensierte fysiske tester for militært ansatte i Forsvaret. Det betyr at det stilles ulike krav avhengig av hvilken jobb du skal gjøre. Fysisk styrke og utholdenhet er dessuten trenbart. Dårlig fysisk form er med andre ord noe vi kan gjøre noe med. Er det da så viktig å bestå fysiske tester på forhånd?
Det samme gjelder for kravene vi stiller til helse. De er relativt strenge. Vi er avhengig av folk med god helse, men kanskje er kravene så strenge at vi mister folk med kompetanse vi trenger? Også her må vi se kravene opp mot den jobben som skal gjøres.
Dårlig fysisk form er med andre ord noe vi kan gjøre noe med. Er det da så viktig å bestå fysiske tester på forhånd?
Svaret på spørsmålene over er trolig at Forsvaret i større grad må ha differensierte krav til både helse og fysisk form, avhengig av hvilken jobb som skal gjøres eller funksjon som skal fylles. Det vil altså fortsatt være noen krav, men vi trenger kanskje ikke å ha de samme kravene til alle?
Hva spør vi ungdom om når de skal inn til sesjon og blir vurdert for om de skal kalles inn til førstegangstjeneste? Svendsen mener vi spør om feil ting. Hvorfor spør vi for eksempel ikke flere spørsmål om hvilke interesser ungdommen har, for på den måten identifisere om de har en kompetanse eller evner vi er ute etter? Jeg tror Svendsen har rett, kanskje spør vi om feil ting? Derfor går vi nå igjennom egenerklæringen som alle norske 17-åringer må fylle ut, og vi kommer til å endre den slik at vi får mer informasjon.
Krigen og kompetanse
Forsvaret er helt avhengig av å tiltrekke seg et bredt spekter av kompetanse. Digital kompetanse både er og vil i økende grad være helt sentralt for oss, både i fred, krise og krig.
Les også: Forsvarsministeren: – Nerdenes revansje i Forsvaret
Hvis Svendsen har rett i at vi ikke klarer å tiltrekke oss de med slik kompetanse, må vi ta det på alvor og gjøre noe med det. Men vi trenger de «gamerne» som vil gå i krigen for landet sitt, bokstavelig talt. Det krever noe ekstra av dem.
