Kronikk
Norsk fregatt til Stillehavet styrker forsvaret av Norge
Utfordringen med at behovet for militære styrker og forsvarsindustriell kapasitet er større enn den nasjonale evnen, er ikke noen særnorsk problemstilling.
Publisert
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I august i fjor kunngjorde den norske regjeringen at Norge skal delta med en fregatt og støttefartøyet KNM Maud i en britisk-ledet deployering av en hangarskipsgruppe i Indo-Stillehavet i 2025.
Senere ble det også gjort kjent at det i tillegg er aktuelt å delta både med luftstyrker og spesialstyrker på en sammenfallende øvelse i Australia med andre lands tilsvarende kapasiteter.
Siden dette ble kjent har enkelte satt spørsmålstegn ved prioriteringen av den norske deltakelsen, som for eksempel orlogskaptein Strømmen ved Sjøkrigsskolen.
Det er helt på sin plass å være nøye med å velge ut hvilke øvelser, operasjoner og aktiviteter som prioriteres for Forsvarets avdelinger, men det er ikke et motsetningsforhold mellom vår løpende deltakelse i Nato-ledete operasjoner og vår deltakelse i hangarskipsgruppen.
Tvert imot, så er en av hovedhensiktene med Natos nye forsvarskonsept å bedre koordinere Nato-ledete operasjoner med nasjonal og bilaterale aktiviteter, for slik sett i større grad oppnå ønskede strategiske effekter, mer effektiv ressursbruk og samlet eskaleringskontroll.
I dette tilfellet understøtter den forestående deployeringen viktige strategiske målsettinger og nasjonale satsingsområder for den nødvendige styrkingen av vår forsvarsevne, sammen med likesinnede allierte og partnere.
Styrking av evnen til allierte fellesoperasjoner
Gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 87 S) og totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024-2025)) har et samlet storting tydelig erkjent behovet for en betydelig styrking av Forsvaret og vår beredskap for å møte en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon.
Våre forsvarsplaner og vår innsats for å forebygge krig og håndtere trusler under terskelen for væpnet konflikt er tuftet på et tett og gjensidig forpliktende samarbeid med allierte. Felles sikkerhet for Norge og våre allierte styrkes når vi demonstrerer at vi sammen er i stand til å gjennomføre integrerte og komplekse fellesoperasjoner, både i norske nærområder og internasjonalt.
Våre mest avanserte marinefartøy, 5. generasjonsfly og våre spesialstyrker er alle fellesoperative kapasiteter som gjennomfører sine operasjoner i fred, krise og krig sammen med allierte og partnere for å ha størst effekt, utvikle sine operasjonskonsepter og opprettholde et godt øvingsnivå for høyintensive operasjoner.
Den norske fregatten som skal gjennomføre hele deployeringen og styrkene våre som deltar underveis, vil dermed få et svært godt øvingsutbytte, i tillegg til å være meget velkomne styrkebidrag til våre nære allierte i Storbritannia som legges merke til på høyeste nivå.
I tillegg er dette en svært god mulighet for å demonstrere og bygge fellesskap med andre deltakende nasjoner og utvalgte partnere i regionen.
NATO-fellesskapet og økende samarbeid med partnere
Viktigheten av Nato-fellesskapet og den medfølgende sikkerhetsgarantien har sjelden blitt mer ettertrykkelig fastslått enn når både Sverige og Finland søkte om Nato-medlemskap samtidig i 2022.
Under fjorårets Nato-toppmøte i Washington bekreftet alliansens regjeringssjefer våre gjensidige forpliktelser til å forsvare hverandre, og fremhevet dessuten Atlanterhavstraktatens artikler som medfører at Nato skal være en global fredsaktør som aktivt fremmer FN-pakten og beskytter det internasjonale rettssystemet.
Videre var den felles uttalelsen fra møtet tydelig på at Natos kjerneoppgaver omfatter avskrekking og forsvar, men også å forhindre konflikter og samarbeide aktivt med partnere som deler våre verdier og vil arbeide for felles sikkerhet.
Det er behov for utstrakt internasjonalt samarbeid for å møte grense- og domeneoverskridende trusler, og sikkerheten i ulike regioner henger tett sammen.
Dessuten er utfordringen med at behovet for militære styrker og forsvarsindustriell kapasitet er større enn den nasjonale evnen, ikke noen særnorsk eller europeisk problemstilling.
Behovet for internasjonalt sikkerhetssamarbeid mellom likesinnede ble demonstrert i Washington gjennom deltakelsen på toppmøtet fra EUs ledere og statsledere i Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea.
Dette er alle sterke støttespillere til Ukrainas forsvarskamp og viktig deltakere i sanksjonsregimet mot Russland. Samtidig ble den dypt problematiske støtten til Russlands krigføring i Europa fra autoritære stater som Kina og Nord-Korea tydelig uttrykt.
Dette angår i høy grad også oss, og sammenhengen mellom våre sikkerhetsinteresser og gjensidig ønske om tettere samarbeid ble fremhevet da forsvarsminister Gram og hans australske kollega gjennomførte gjensidige besøksreiser i fjor høst.
Norske sikkerhetspolitiske målsettinger er internasjonale
Våre militære styrker skal bidra til å oppfylle våre internasjonale forpliktelser.
Den militære aktiviteten bidrar til norske sikkerhetspolitiske målsettinger gjennom å forhindre væpnet konflikt og fremveksten av trusler mot norsk og alliert sikkerhet, forsvare Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep i en alliert ramme, og fremme norske sikkerhetsinteresser, herunder internasjonal stabilitet og rettsorden.
Det siste er særlig tydelig i det maritime domenet, der Norge er en av verdens største globale aktører, og der arbeidet med å opprettholde retten til fri ferdsel, beskyttelse av kritisk infrastruktur, ansvarlig forvaltning av ressurser og motvirkning av klimapåvirkning stadig krever fokus og innsats.
Her er Norge en pådriver for å utvikle internasjonalt samarbeid, og en ansvarlig aktør for å ivareta våre interesser og forpliktelser etter havretten.
Det er beskrivende at årets deployering med den britisk-ledede styrken også vil ta oss gjennom havområder som for eksempel enkelte regioner i Midtøsten og Det indiske hav der det norske Forsvaret allerede har styrkebidrag i maritime sikkerhetsoperasjoner, deltar i internasjonale koalisjoner, og har operert tidligere i regi av både Nato og EU.
Internasjonal innsats og alliansebygging
Norge har lang tradisjon for deltakelse i internasjonale operasjoner og innsats, ettersom dette er viktig for å fremme flernasjonalt samarbeid og opprettholde stabilitet og internasjonal rett som Norge selv er så avhengig av.
I perioden vi skal gjennomføre seilasen og øvelsene i Indo-Stillehavet vil Forsvaret fortsette å ivareta nasjonal beredskap og oppfylle våre allierte forpliktelser. Det er også en løpende dialog med Nato-kommandoene og våre allierte om hvordan vi kan utnytte våre samlede ressurser på en måte som gjør oss sterkere sammen, både i nordområdene, Østersjøen og andre deler av våre felles ansvarsområder.
Den kommende deployeringen til Indo-Stillehavet bidrar til å videreutvikle vår evne til å gjennomføre integrerte og komplekse militære operasjoner med nære allierte og partnere.
Disse er de samme som vi både baserer vårt forsvarskonsept på og samarbeider med på daglig basis også i norske nærområder for vår felles sikkerhet, frihet og velstand.
Dette er mer effektiv utnyttelse av våre militære styrker enn å opptre alene på hjemmebane, og det er god og nødvendig alliansebygging i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon.
