Kronikk
Rødts farlige og uansvarlige isolasjonisme
Ved å sende en fregatt til Stillehavet, viser vi at vi står skulder ved skulder med andre demokratier i kampen for en tryggere verden.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
«Å delta i USAs krigshissing overfor Kina ved å forsvare skjær og ubebodde småøyer i Indo-Stillehavet har ingen verdens ting med forsvaret av Norge å gjøre», uttalte Bjørnar Moxnes i august, da forsvarsminister Bjørn Arild Gram annonserte at Norge skal sende en fregatt til Indo-Stillehavet som en del av militærøvelsen Talisman Sabre i år.
Ved å delta i internasjonale øvelser som denne, viser vi ikke bare solidaritet med våre allierte, men vi bygger også relasjoner og erfaringer som er avgjørende for vårt eget forsvar.
Avhengig av samarbeid
Norske styrker får verdifull trening i samarbeid med noen av verdens mest avanserte militære aktører – noe som kan bli kritisk den dagen vi selv skulle trenge støtte.
Med et relativt lite forsvar, er Norge fullstendig avhengig av forsvarssamarbeid.
Samarbeid fordrer imidlertid at vi bidrar i internasjonale øvelser og operasjoner som styrker sikkerheten til våre allierte, og dermed også vår egen sikkerhet.
Å ha en fregatt i Stillehavet handler ikke om «krigshissing», slik Moxnes fremstiller det som. Det handler om å bidra til stabilitet og avskrekking i en stadig mer uforutsigbar verden. Forsvarsministerens beslutning om å sende en norsk fregatt til Indo-Stillehavet er et klart signal om solidaritet med våre allierte.
Øvelser som Talisman Sabre er en del av en bredere strategi for å opprettholde en internasjonal orden basert på rettsstatens prinsipper, der små land som Norge kan operere trygt uten frykt for maktovergrep fra stormakter.
Tar vår rolle på alvor
Rødt snakker ofte om behovet for et sterkt nasjonalt forsvar, men de ser ut til å glemme at dette ikke eksisterer i et vakuum. Partiet er prinsipielt imot Nato, som er hjørnesteinen i Norges sikkerhetspolitikk, og deres politikk innebærer dermed å svekke Norges tilknytning til de internasjonale sikkerhetsstrukturene vi er avhengige av.
Et sterkt nasjonalt forsvar forutsetter samarbeid, deltakelse og tilstedeværelse i slike strukturer. Å stå utenfor disse er ikke bare urealistisk – det er også farlig. Norges geopolitiske posisjon krever at vi tar ansvar, både hjemme og ute.
Ved å være til stede i Indo-Stillehavet, viser vi at vi tar denne rollen på alvor, og at vi står skulder ved skulder med andre demokratier i kampen for en tryggere verden.
Rødts forslag om å trekke oss ut av slike øvelser sparer kanskje noen kroner på kort sikt, men prisen vi risikerer å betale på lang sikt, er langt høyere.
