Kronikk
Norske sjøoffiserer bygget opp den etiopiske marinen
I november for 70 år siden besøkte den etiopiske keiser Haile Selassie Norge og kong Haakon VII. Besøket la grunnlaget for at sjøoffiserer fra Norge de neste 10 årene skulle hjelpe keiseren med å bygge opp den etiopiske marinen.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Haile Selassie var keiser i Etiopia fra 1930 og fram til han ble avsatt under revolusjonen i 1974. Fra 1936 til 1941 var Etiopia okkupert av italienske tropper, keiseren flyktet i den perioden til England i eksil.
Italienske styrker hadde moderne våpen, men rent militært slet de med å vinne over etiopiske styrker som var utrustet med langt mer primitive våpen.
Først når de tok i bruk stridsgasser klarte de å knekke den etiopiske motstanden. I 1941 returnerte keiseren til Etiopia med god hjelp av britiske styrker.
Etter krigen satte keiseren i gang et omfattende moderniseringsprogram av landet.
En del av moderniseringen var å bygge opp et moderne militærvesen. Under et statsbesøk til Norge i 1954 ble kong Haakon VII anmodet om å bistå Etiopia med å bygge opp en marine.
Marinens ledelse i Norge var ikke særlig begeistret over dette, men på politisk nivå ble det besluttet å imøtekomme keiserens anmodning.
Fra 1955 og ti år fremover bisto norske sjøoffiserer med å etablere en sjøkrigsskole, sjømilitært korps, marinebase med marinekommando og til fartøysanskaffelser i det afrikanske landet.
Svenske offiserer bisto tilsvarende med å utvikle et flyvåpen, engelske offiserer med å bygget opp hæren. I november 1954 ankom keiseren Østbanehallen i Oslo, hvor han ble møtt av kong Haakon VII. Det var en stor begivenhet når følget i åpen bil kjørte opp Karl Johan.
Keiseren kastet blant annet gullmynter til barna. Fra Oslo gikk besøket videre til Horten og marinens hovedbase på Karljohansvern. Hovedbasen ble flyttet til Haakonsvern i 1963. Turen fra Oslo foregikk om bord i jageren KNM Oslo.
Daværende kronprins Olav fulgte keiseren under besøket til Horten. Keiseren besøkte de fleste militære anlegg på Karljohansvern, byens befolkning var møtt fram til det som var en stor begivenhet. Besøket ble avsluttet med lunsj på Sjømilitære Samfund.
Allerede i januar 1955 reiste admiral Thore Horve sammen med stabssjef Paul Strande for å starte planleggingen av bistanden. I januar 1956 kunne keiseren innvie marinens hovedbase i Massawa.
Den første sjefen for den etiopiske marinebasen og sjøkrigsskolen var kommandørkaptein Charles Herlovson. Mange av offiserene hadde med seg familiene på oppdraget.
Blant annet ble nåværende sjef for Etterretningstjenesten i Norge, Nils-Andreas Stensønes født i Etiopia. Familiene bodde gjerne i hovedstaden sommerstid grunnet varmen, og ved basen i Massawa på vinteren.
Ektefellene til offiserene fikk også meningsfulle oppgaver, blant annet ble det tilrettelagt for undervisning av barna. Noen jobbet i helsevesenet, også tett på keiserfamilien. Styrkebidraget krevde rundt årlig 15–20 offiserer, med rullering etter tre år.
I motsetning til dagens operasjoner og andre tidligere internasjonale operasjoner var denne bistanden spesiell ved at offiserene i praksis jobbet direkte for den etiopiske stat.
De bar etiopisk uniform, lønn ble betalt av Etiopia og var en integrert del av det etiopiske forsvaret ved at de førte kommando over etiopisk personell. Andre misjoner militært personell har deltatt i, har gjerne vært som del av en norsk eller internasjonalt ledet operasjon.
Daværende løytnant Per Glad tjenestegjorde som instruktør på sjøkrigsskolen i Assawa i perioden 1960–1964 og forteller at de ikke hadde oppfølging eller kontakt med det norske Forsvaret gjennom tjenesteperioden.
Hjemreiser måtte eventuelt dekkes selv og det var heller ingen markering eller honnør ved hjemkomst. Imidlertid aksepterte Forsvaret tjenestetiden som plikttjeneste, ettersom han var uteksaminert fra sjøkrigsskolen i 1959.
Per hadde med kone og barn på oppdraget, og de fikk flere barn i løpet av perioden. En datter døde som spedbarn og ble gravlagt på den lokale kirkegården.
I takknemlighet for innsatsen de norske sjøoffiserene gjorde for Etiopia, donerte keiseren en gave til krigsinvalide-hjemmet på Bæreia ved Kongsvinger. Senteret på Bæreia er senere blitt et senter for krigsveteraner i Norge.
Forsvarets veteransenter brukes i dag som et aktivitets og rekreasjonssenter for Forsvarets veteraner og familiene deres. På senteret står dette relieff av keiser Haile Selassie i trappenedgangen ved resepsjonen.
Noe kuriøst kan det også legges til at keiser Haile Selassie het Ras Tafari før han ble utnevnt som keiser. Ras Tafari ble sett som en guddommelig figur i rastafari-bevegelsen som senere vokste fram på Jamaica.
Reggae-sangeren Bob Marley var den kanskje fremste eksponent for rastafariene og holdt en konsert på Hortensfestivalen i 1978. Foranledningen til at Bob Marley deltok, var Haile Selassies besøk til Horten i 1954.
Kong Olav V var for øvrig på gjenbesøk i Etiopia i 1966, den norske militære bistanden ble avsluttet i 1965.
