Russernes syn har endret seg. Derfor kan det endre seg igjen.
Vi kan ikke velge bort Russland om vi ville, og Russland kan ikke velge bort oss. Ingen har noe alternativ til sameksistens.
TSAR: Om Putins selvbilde er en ny tsar, slik Arnli mener, så bør han se sin forgjenger Alexander som forbilde. Portrett av Alexander I som styrte Russland fra 1801 til 1825.
Foto: Wikimedia commons, portrett malt av George Dawe (1826)
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I sitt tilsvar til meg slår Helge Arnli fast at Putin og Russland nå viser sitt egentlige vesen, et syn som tydeligvis er dominerende.
Endringsstrategier
Jeg derimot mener russernes syn har endret seg, og derfor kan endre seg igjen. Vi trenger derfor strategier for å påvirke endringer i den retning vi ønsker.
Mitt syn på endringsstrategier redegjør jeg utførlig for i en fagartikkel som publiseres senere i denne måneden. Det kommer jeg derfor tilbake til.
EU mellom Putin og Trump
Når den nye presidenten i USA truer med å erobre Grønland fra Danmark, må norsk sikkerhetspolitikk orientere seg i retning av våre nærstående land i Europa.
Derfor skulle jeg ønske Helge Arnli som representant for Europabevegelsen ville utvikle sin sikkerhetspolitiske analyse han delte på Arendalsuka: Hvordan kan EU håndtere de nokså akutte truslene Putin og Trump skaper for europeisk sikkerhet?
Militære strategier – realistiske?
Hvor realistiske er våre militære strategier overfor Russland når Nato-land tømmer sine lagre for å støtte Ukraina, som dessuten skyter sine artillerigranater, ifølge New York Times, seks ganger så fort som selv USA kan produsere?
Mitt syn er at militærmakt bare er realistisk som støtte for politisk kontakt og helst forhandlinger.
Vi kan påvirke russiske vurderinger ved å utvikle løsninger i felles interesse. At Putin og andre russere foretrekker å samarbeide med EU framfor Nord-Korea, tror jeg er innlysende. Uten at Russland medvirker til en løsning i Ukraina, blir samarbeid med EU umulig.
Hvorfor angrep Putin?
Hvorfor angrep Putin Ukraina? Vi må skille mellom underliggende og utløsende årsaker. Russerne oppfatter Natos utvidelse mot Russlands grenser som en trussel. Det mener blant flere sittende CIA-sjef Burns, Clintons forsvarsminister Perry og Clintons sikkerhetspolitiske rådgiver Talbot.
Derfor har all tale om å trygge Ukraina ved Nato-medlemskap stikk motsatt effekt. Hvorfor angrep Putin Ukraina akkurat når han gjorde?
Den tidligere tyske ambassadør i Moskva mener i sin bok at den utløsende årsak var Putins tolkning av hvordan USAs tilbaketrekking fra Kabul forløp.
Ingen alternativ til sameksistens
Ingen er tjent med dagens krig og konfrontasjon. En rekke med feilvurderinger på begge sider har ført oss hit. Militærmakt kan ikke tvinge igjennom bærekraftige politiske løsninger. Vi kan ikke velge bort Russland om vi ville, og Russland kan ikke velge bort oss. Ingen har noe alternativ til sameksistens.
Om Putins selvbilde er en ny tsar, slik Arnli mener, så bør han se sin forgjenger Alexander som forbilde.
Han forhandlet med andre europeiske monarker og stater om en ny europeisk sikkerhetsorden på Wiener-kongressen, som i 1814-15 skulle rydde opp etter Napoleon.
