Russland er et vanlig land

Er Russland i sin egentlige karakter så grunnleggende forskjellig fra oss i Vesten at vi ikke kan forstå hverandre, følgelig heller ikke samarbeide i felles interesse, at vi derfor må ta stor risiko med overlegen militærmakt for å avskrekke dem?

Slik jeg forstår kommandørkaptein Stig Berg, i hans kommentar Hvorfor avskrekking ikke virket 7. desember i Forsvarets forum, så mener han det. Han representerer Norge i Natos militære hovedkvarter i Europa. Vi må anta at han målbærer det syn som nå dominerer i militære kretser både i Norge og andre Nato-land.

Siden forestillinger om militærmakt former hvordan vårt felles Nato-forsvar fungerer, er det viktig at vurderinger blir nøkterne og nyanserte. Det analytiske redskapet for det er å systematisk forholde seg til motforestillinger. Her kommer i kortversjon noen av mine, som jeg gjerne vil høre kommandørkaptein Bergs reaksjoner på.

Russland er et vanlig land

Putin mener det er han som representerer den sanne vestlige sivilisasjon og søker allierte blant antatte likesinnede i vestlige land, som Orban i Ungarn, le Pen i Frankrike og Trump i USA.

Russere tolker konflikten med oss annerledes enn vi gjør. Som reaksjon på kollektive opplevelser av trusler og tap vokste nye tankeretninger fram med ekstreme ideer og fiendebilder.

Russisk aggresjon er et symptom. Endrer politisk kontakt og diplomati underliggende årsaker, kan russere igjen se fordelene ved normal sameksistens med demokratiske krefter i Europa.

Trusselen fra Russland må ikke overdrives

Militært er Russland svakere enn alle tenkelige koalisjoner av fiender. Russland verken kan eller vil føre krig mot Vesten. Trusselen fra Putins Russland begrenser seg til Ukraina og kanskje de baltiske land. Det er selvsagt alvorlig nok.

Overbevisende fortelling

Avskrekking virker ved å formidle evne og vilje gjennom å dele en overbevisende fortelling. Denne fortellingen er en forenkling av virkeligheten fordi alle parter opptrer som forutsatt og alt går som det skal.

Avskrekking virker når alle innretter seg etter fortellingen, men kan svikte om adferd tolkes i strid med den. Russland angrep Ukraina fordi Vestens kaotiske evakuering fra Kabul etterlot et inntrykk av sviktende vilje. Putin erfarte raskt at det var en feiltolkning.

Med innenrikspolitisk maktforskyvning i USA oppstår risiko for at Putin og hans krets igjen kan feiltolke Natos avskrekking som mindre troverdig.

Militære strategier alltid urealistiske

Krig går det alltid galt. Det så vi i vestlige kriger i Afghanistan, Irak og Libya, og nå i Russlands krig mot Ukraina. Det er fordi de enkle fortellingene som avskrekkingen virker gjennom, bygger på usikre og til dels helt uholdbare forutsetninger.

Med andre ord så er militærstrategier alltid urealistiske. (Helt ekstremt urealistiske er selvsagt atomvåpenstrategier.) Derfor er angrepskriger alltid feilvurderinger med fatale konsekvenser.

Vårt forsvar må forvare oss uten at andre kan oppfatte oss som trussel på grunn av de doktriner vi følger i vår allianse, eller de øvelser vi deltar i. Norsk forsvar må bli et piggsvin.

Vår forstand må forsvare oss mot feilvurderinger

Til det trenger vi vitenskapelige teorier. Nobelprisvinnere Herbert A. Simon og Daniel Kahneman viser hvordan vi begrenser vår tenkning når vi velger bort motforestillinger og alternative vurderinger.

Kahneman advarer oss også mot å tro at andre land handler etter sin natur, mens de egentlig reagerer på oss, slik vi reagerer på dem. I konfrontasjoner mener han vi kan ha urealistiske forestillinger om vår evne til kontroll over krisens utvikling. «Hauker» får for lett overtaket over dem som vil gå mer varsomt fram.

Kronikk

Putins Barn

Kronikk

Hvorfor Vesten ikke kan la Russland vinne

Kronikk

Nei, Russland er ikke på vei til å vinne