Rolf Folland og Kristian Lyssand uttrykte bekymring for innføring av langtrekkende droner i Forsvarets langtidsplan, og debatterte dette offentlig.
Folland påpekte dronenes sårbarhet, med eksempler fra konflikter i Ukraina og Rødehavet, og understreket behovet for en omfattende drone-strategi.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen understreket viktigheten av en helhetlig tilnærming til droner og ubemannede systemer, og åpnet for fortsatt debatt og vurdering.
Ny sjef for Luftforsvaret, Øivind Gunnerud, støtter opp om videre implementering av langtrekkende droner, med fokus på riktig og effektiv integrasjon i Forsvaret.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Han var med på å gi innspill til forsvarssjefens fagmilitære råd, som dannet grunnlaget for langtidsplanen, og er klar på at han fortsatt stiller seg bak.
– Mitt innspill
er at vi må gjøre det på en god måte, for det er store og kostbare systemer, både når det gjelder
penger, personell og tid. Det må veies opp for et helhetlig behov og settes inn
i en større drone-strategi, som blant annet Stortinget har pekt på.
Han peker på
erfaringen man nylig har sett i Ukraina og Rødehavet: At dronetypen er sårbar.
– De er
egentlig ganske ubeskyttet, og kan enkelt presses ut av et konfliktområde –
eller skytes ned, påpeker Folland.
I lys av Ukraina-krigen som har vart i to og et halvt år, har Folland i sin regjeringstid for Luftforsvaret vært klar på at alle beslutninger må vurderes grundig.
– Gir det økt operativ evne og operativ effekt innen to til tre år, eller først om ti til femten år? Blir det om ti til femten år, så må vi tenke veldig godt gjennom det.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Folland trekker også frem et annet aspekt, nemlig å ha nok folk.
– Behovet for personell er enormt på flere områder. Vi har F-35 på vei, hvor det mangler en del folk, spesielt på teknikersiden og andre fagområder. Også har vi P8, som ikke er fullt opp bemannet. Vi skal opp med luftvern, helikopterstøtte til Kystvakten og spesialstyrkene og muligens fregatt.
– Dette vil kreve samme type kompetanse og samme type personell. Dette må veies opp og synkroniseres, sier Folland.
Mange har vært enige med ham i etterkant av publisering av innlegget samt deltakelsen på Dagsnytt18 på NRK, hvor han begrunnet sitt syn.
– Jeg opplever stor støtte fra andre domener med tanke på de faglige vurderingene som har vært fremme i mediene, sier Folland.
Kristoffersen: – Må ikke låse oss
Eirik Kristoffersen, forsvarssjefen som var avsenderen og mannen bak det fagmilitære rådet, sier han er glad for at debatten blir tatt ut i offentligheten av Folland og Lyssand.
Han påpeker imidlertid at dronetypen ikke er bestemt enda.
– Dette er jo innspill i prosessen som går nå, hvor vi må finne ut hvordan vi skal satse på droner og ubemannede systemer i Forsvaret fremover. Så jeg deler deres syn at vi må ha en helhetlig tilnærming, sier han til Forsvarets forum.
Derfor mener Kristoffersen at det er viktig at man vet at materiell, personell, infrastruktur og understøtte er på plass før man innfører nye systemer.
– Vi må jo huske at utviklingen av teknologi og ubemannede systemer går veldig raskt, som i Ukraina. Så vi må ikke låse oss i et system som kanskje blir overtatt mye raskere enn vi tror.
Han mener det er en viktig debatt som må tas.
– Vi må følge den teknologiske utviklingen, og ikke bestemme oss for en plattform før vi er sikre på at vi har tenkt på alt.
Forsvarssjefen er tydelig på at droner er fremtiden.
– Det er ingen tvil om at vi skal satse på både langtrekkende droner og droner i alle deler av Forsvaret.
Ny luftsjef vil følge opp
Øivind Gunnerud har tatt over som sjef for Luftforsvaret og skal følge opp implementeringen av langtrekkende droner.
Han stiller seg bak sin forgjenger.
– Derfor er det veldig viktig å tenke seg nøye om og gjøre dette på en riktig måte, for det er utrolig store summer som da blir investert i dette, sier Gunnerud.
Den ferske luftsjefen skal gi råd om hva som er det beste for Luftforsvaret i sin nye stilling.
– Dette dreier seg om veldig mye og det er mange aktører i sektoren som må inn, for å få effekt ut av et sånn system.