Meninger
SKADELIG?: Jeg og Sverre Diesen er uenige om EU kan hindre at et nytt Trump-regime skader europeisk – og norsk sikkerhet, skriver innleggsforfatteren.
Foto: Alex Brandon, AP, NTB
EU – vår nødvendige plan B
Vi må tenke oss at veien fram til ny en stabil politisk orden i Europa går gjennom flere stadier av diplomati.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Et nytt Trump-regime i USA ville være en katastrofe. Det er tidligere forsvarssjef, nå forsker, general Sverre Diesen, og jeg enige om. Vi er også enige om at diplomati ikke fører fram når det legger til grunn at om noe er ønskelig, så blir det slik.
Vi er uenige om EU kan hindre at et nytt Trump-regime skader europeisk – og norsk sikkerhet. Jeg mener dessuten at diplomati – også norsk – kan bli mer realistisk enn det Diesen beskriver, og dermed få bedre prognose for tilsiktede virkninger.
EUs omstillinger i klimapolitikk viser potensialet for endringer i sikkerhetspolitikk
Diesens argumenter mot EU som sikkerhetspolitisk alternativ, slik jeg forstår ham, legger til grunn at EU er statisk og nærmest handlingslammet, ute av stand til å endre karakter til en selvstendig europeisk sikkerhetspolitisk pilar i Nato.
Jeg, på den annen side, mener at vi får en ide om EUs utviklingspotensiale ved å se på klimapolitikken. I kjølvannet av de økonomiske sjokket som boikott nærmest over natten av russisk gass påførte EU-land, særlig Tyskland, økte EU takten i det grønne skiftet. EU tar nå sterkere ledelse i internasjonal klimapolitikk, også overfor Norge.
Som EUs krisereaksjon på et nytt Trump-regime i USA er en tilsvarende utvikling – ny giv i forpliktende samarbeid – forestillbar også i europeisk sikkerhetspolitikk. Det er ved sterk koordinering av europeiske land i Nato at EU kunne begrense ringvirkningene av et nytt Trump-regime.
I begge omstillinger, klimapolitikk og sikkerhetspolitikk, står EU overfor indre motkrefter. Diesen, om jeg forstår ham rett, tillegger dem avgjørende vekt, jeg mindre.
Fordi krig alltid går galt, er bare diplomati realistisk
Forhandlingsløsninger virker nesten umulige i kriger og uforsonlige konflikter, men krig går alltid galt, og uløste konflikter ødelegger for alle. Derfor er bare diplomati realistisk. Utenrikspolitikk må ta ansvar der sikkerhetspolitikk kommer til kort.
Diesen har rett i sin kritikk av diplomati, som må bli mye bedre til å bringe små skritt i riktig retning innen rekkevidde. En forskingsbasert metode er utviklet ved Harvard Universitetet i USA. Denne metoden brukte jeg i min doktoravhandling om diplomati som overtalelse.
I stedet for å moralisere, dosere og belære, en form som alltid skaper motkrefter, må Vesten formidle en visjon for en politisk ordning i felles interesse etter krigen. Slik mobiliseres pragmatikere som allierte på tvers av skiller.
Vi må tenke oss at veien fram til ny en stabil politisk orden i Europa går gjennom flere stadier av diplomati, her i kortversjon:
• Første skritt, krisehåndtering i Ukraina-krigen for å beskytte vanlige menneskers liv, sikre kornhøst og eksport, forebygge farlig skade på atomkraftverk, skjerme strømforsyning og annen vital infrastruktur.
• Neste skritt, politisk dialog om mulige kompromissløsninger på underliggende og utløsende årsaker til krigen.
• Det bør lede til samarbeidsprosjekter i felles interesse.
• Avtaler om politiske ordninger blir mulig om samarbeidsprosjekter først bygger nødvendig tillit.
• Rustningskontroll i felles interesse forsterker tillit.
• Nedrustning følger av rustningskontroll. Første skritt å sikre en ny avtale som avskaffer atomvåpenraketter i Europa.
