Amerikansk general i Norge: – Vi må være klare nå

Den amerikanske generalløytnanten Charles D. Constanza var på besøk i Norge i forrige uke. Her møtte han de nordiske hærsjefene på Krigsskolen på Linderud i Oslo. 

Den norske Hæren var vertskap for «Nordic Warfighting Symposium», og på Krigsskolen møttes nesten 170 finner, dansker, svensker, nordmenn og amerikanere med mål om å finne mulige løsninger på hvordan Norden skal styrke sitt militære samarbeid. 

Generalløytnant Constanza har norske oldeforeldre, men dette var første gang han satte foten på norsk jord. Han er sjef for amerikanske U.S. Army V Corps, som koordinerer samarbeidet mellom landene fra sin hovedbase i Polen. 

– Jeg tror vi virkelig lærer av hverandre når vi snakker om hvordan vi er organisert forskjellig, hvordan vi potensielt ville kjempet litt annerledes, men likevel kan gjøre det sammen, sier Constanza. 

– Må være klare nå

Mye står på spill etter at Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina i februar for to år siden. Constanza tror Russland kan vise aggresjon raskere enn mange innser. 

– Alle ser på Ukraina og tenker: «Vi har tre eller fire år på oss, Russland har tapt mye og mistet mange». Men russerne har industrialisert basen sin. Mobiliseringen deres er utrolig. Hele nasjonen er på krigsfot. De russiske bakkestyrkene er faktisk større enn de var ved begynnelsen av krigen, til tross for tapene. De moderniserer og lærer seg hvordan de skal beseire vestlige kapasiteter, sier Constanza. 

Amerikaneren mener Nato må være forsiktige med å tenke at man har mye tid til å fortsette å bygge opp kapasitet. 

– Jeg mener vi må være klare nå. Du ser et hastverk nå i Nato, som du kanskje ikke så for fem eller seks år siden.

Generalløytnant Pasi Välimäki har vært Finlands hærsjef siden 1. januar 2022, og har vært tett på opptrappinga av forsvaret i landet. 

– Dette er en naturlig utvikling etter Nordic Response. Nordic Response markerte øyeblikket der de nordiske landene ble en del av samme forsvarsallianse. Hvordan kan vi bedre administrere slagfeltet og integrere våre styrker? Hvordan gjør vi ting bedre enn vi har gjort tidligere som separate enheter? 

Lærdommen fra Nordic Response er følgende: Luft-bakke-integrasjon må forbedres. 

– Vi må bli bedre på det, og hvordan vi gjør metodisk målbekjempelse og etterretningsdeling, sier Välimäki.

Nyheter

Nå er han ny luftsjef: 

– Kjenner utfordringene bedre enn de fleste

Han sier de nordiske landene har mye å lære av hverandre, og at de gjerne ser på hvordan de andre opererer under øvelser i fredstid. 

– Det mekaniserte infanteriet som Norge og Sverige har, er fenomenale i kaldt vær. De er virkelig dyktige. Vi finner har en tendens til å ha lett infanteri, og vi har mye artilleri, så det er sannsynligvis noe vi er gode på, sier han. 

Den finske hærsjefen trekker særlig fram én ting han ønsker seg mer av: 

– For den nåværende situasjonen og det antallet mennesker vi har i trening og øvelser, så gjør vi det ganske bra, så jeg er fornøyd med mengden artillerigranater vi bruker til øvelser. Jeg er aldri fornøyd med hvor mye jeg har på lager. Selvfølgelig. Lageret må alltid være større, sier han. 

Samtidig roser han den finske regjeringen for en bevilgning i 2022 på 2,2 milliarder euro over fire år. Det skulle gå til forbruksvarer, reservedeler, batterier og å fylle opp lagre. 

– Vi har fylt opp siden, og var ganske raske med å gjøre innkjøp og anskaffelser mens prisene fortsatt var moderate. Nå har de gått opp, sier han. 

Den største utfordringen

Constanza tror imidlertid at de nordiske landene utvikler forsvarene sine raskt nok. Etter Sverige og Finlands inntreden i Nato, er den nordiske Nato-grensa mot Russland flytta fra å være på 197 kilometer i Norge, til en grense på 1340 kilometer i Finland. 

– Jeg tror den største utfordringen er omfang og skala. De nordiske landene er mindre, så de væpnede styrkene er også mindre. Men de nordiske landene moderniserer i et tempo som sannsynligvis er raskere enn mange av de andre Nato-landene. Så de ser trusselen, spesielt Finland, fordi grensen er rett der, sier han. 

Materiell og ammunisjon

Felles ammunisjonskjøp, og innkjøp av så likt materiell som mulig trekkes fram som viktig for nordisk samarbeid framover. Det er ingen beslutninger som tas nå, men poenget med samlinga er at de skal lære av hverandre, forklarer Norges hærsjef Lars Lervik. 

– Vi skal se på alle muligheter for å samarbeide der hvor det er hensiktsmessig. Vi skal ikke samarbeide bare for å samarbeide. Det vil si at for fremtiden sikter vi på å kjøpe samme ammunisjon, og sørger for at det vi kjøper kan brukes av norske, svenske, danske og finske kanoner, og om det er noen muligheter for å samarbeide på utdanning, så er det lurt, sier Lervik.

– Materiell er veldig dyrt, så når vi gjør nyanskaffelser framover, vil vi sikte på å kjøpe så likt som mulig, sier generalmajor Jonny Lindfors. 

Han er sjef for den svenske hæren, og sier det viktigste framover er at hærstyrkene i de nordiske landene må vokse. 

– Jeg vil si at vi kjenner hverandre veldig godt. Vi har god oversikt over hverandres styrker og svakheter, og vi utfyller hverandre ganske bra. Men alle hærer i Norden trenger å bli større. Hovedproblemet er at vi er for små, sier han. 

Flere komponenter

Generalmajor Peter Harling Boysen er tydelig på at krig i Norden med all sannsynlighet ikke vil utkjempes i Danmark på grunn av geografisk beliggenhet, men at de nordiske landene må ha et godt samarbeid seg imellom. 

Samarbeidet mellom de nordiske landene har pågått over mange år, men framover skal det forsterkes. 

– Jeg har et ønske om at vi i Norden har en landkomponent som kan ta seg av bakkekampen, en luftkomponent som kan sørge for luftrommet, en maritim komponent som kan dekke både Østersjøen og Kattegat, samt oppe i nord, og så en spesialkommando, og en eller annen form for felles ledelse som kan binde det hele sammen, sier han. 

Les også:

Utrente soldater bidrar til ukrainske tap

Hangarer er to år forsinket – overvåkningsfly står i teltgarasjer

USA sier nei til norsk kjøp av nytt langdistanse-missil