Kronikk
Hvis du gir fra deg en fridag for økt forsvarsevne – får du noe igjen?
Når den militære profesjonsmoralen er dysfunksjonell, gir det gode muligheter for initiativrike politikere.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Den danske regjeringen ville at folket skulle gi fra seg en fridag for å styrke økonomien. Leder i Unge Venstre vil øke den operative evnen ved å få nordmenn til å gi fra seg en fridag.
Selv om avgivelsen av fridagen kanskje bare er en måte å få totalregnskapet til å gå opp, har saken likevel sterk symbolverdi. Det er et interessant utgangspunkt for å gjøre tankeeksperimenter om vår egen norske fremtidige forsvarsevne.
La oss si at vi også i Norge ble enige om å gi fra oss en fridag for å få mer forsvarsevne.
Hvordan vil du forvente at de økonomiske ressursene som gis til Forsvaret av ditt offer skal brukes? Hvordan forsikrer du deg om at det blir vel anvendte penger?
Ordførerduellen
I disse tider slåss ordførerne i Moss og Bodø verbalt «så busta fyker» om å få den nye Nato-luftkommandoen til seg. Ordbruken viser hvor mye krefter det legges i å få noen arbeidsplasser til en kommune.
Det ligger i ordførerembetets natur å først og fremst kjempe for kommunens inntekter, og operativ evne kan ses på som en kjekk bonus.
Men er det resultatet av ordførernes duell som skal bestemme Forsvarets pengebruk? Jeg kan tenke meg at du ikke ville vært så fornøyd med det når du har sagt ja til å ofre en fridag for forsvarsevnen.
Andre argumenter for hvor den nye Nato-luftkommandoen bør plasseres, har kommet frem i det offentlige ordskiftet. Luftforsvaret har anbefalt at Rygge bør være den nye lokasjonen til luftkommandosenteret. NRK har fått tak i noen graderte lekkasjer fra Forsvaret om at forsvarssjefen ønsker at Reitan blir plassering for ny Nato-base.
En kan selvsagt bare spekulere om hvorfor slikt lekkes og gjengis som det gjør.
Lekkasjene følger trolig av den politiske sprengkraften slike vurderinger har. Den politiske kraften kan også være en grunn til at forsvarssjefen og andre høytstående i Forsvaret har ulike «fagmilitære meninger» om saken.
For det er ikke så lett å forstå hvordan kompetente fagmilitære kan være så radikalt uenige om lokaliseringen av en militær ledelse som skal virke i krig og fred, som for eksempel luftforsvarssjefen og forsvarssjefen ser ut til å være.
Burde de kunne diskutert spørsmålet seg imellom, og komme frem til et militærfaglig sammenhengende svar?
Ville du blitt tryggere på muligheten for operativ effekt da?
Det burde de fått til, og at det er sannsynlig at det ville gitt mer operativ effekt for de ressursene som brukes.
Illegitim politisering
Det kan selvsagt argumenteres for at detaljerte militære analyser må beskyttes fra stater som kan være interesserte i svakhetene våre. Men fortvil ikke.
Detaljene i analysene kan i de fleste tilfeller skjules hensiktsmessig, ved offentlig å forklare overordnet om resultatene av dem. På samme måte som journalister og redaktører ikke alltid identifiserer kildene sine, men fremholder at informasjonen er faktasjekket og at redaksjonen går god for den. Det er profesjonsmoralen som beskytter mot problemer her.
En fungerende profesjonsmoral beskytter for eksempel mot det Harald Grimen kalte illegitim politisering. Det betyr at hvis offiserer i Forsvaret skulle ha lyst til å gjøre politikk av beslutningene, og for eksempel lobbyere på Stortinget for å skape allianser om viktige operative spørsmål, så ville en fungerende profesjonsmoral beskyttet mot det.
Hos journalistene er det et eget institutt som forvalter profesjonsmoralen: Pressens Faglige Utvalg (PFU) løfter frem refleksjon om profesjonsetikken i utøvelsen av profesjonelt skjønn i journalistikken. Som kollegial sammenslutning korrigerer PFU uønsket atferd blant redaktører og journalister, både allmennpreventivt og individualpreventivt.
I Forsvaret har vi ikke slike institutter, dessverre. I prinsippet kan de fagmilitære skjule sine vurderinger bak hemmelighold med støtte i sikkerhetsloven. Kanskje er det derfor at Riksrevisjonen litt for ofte finner arbeid der?
Gjør politikk av din sikkerhet
Siden en sammenslutning av profesjonelle som skulle forvaltet profesjonsmoralen ikke finnes i Forsvaret, er vi helt avhengige av at vi tilfeldigvis har utviklet holdningene hos militære ledere gjennom utdanning og praksis.
Med god dannelse kan vi håpe at vi unngår dreiningen av det profesjonelle skjønnet bort fra de fagmilitære vurderingene og over i politikken.
Samuel Huntington trodde det var mulig da han skrev om den militære profesjonen og forholdet til den politiske styringen, men Morris Janowitz rev ned det idealet. Skal vi gi opp å få forsvarsevne for hver krone?
Når begrunnelsene for de militære rådene er dårlige argumenter som lokalpolitikerne kan rive i filler og tilpasse til sitt behov, eller når de fagmilitære er uenige, bør du være på vakt. Da kan det hende at profesjonsmoralen er forkvaklet, at de fagmilitære prøver å være politikere, eller at politikerne ikke stoler på de fagmilitære rådene og prøver å være fagmilitære selv, de gjør politikk av din sikkerhet.
I begge tilfeller er den offentlige uenigheten en slags stryk på en demokratisk test.
Du skjønner at noe er galt, og det kan fort være at de kaster bort fridagen du gir fra deg på maktkamper. Offiserenes motiver kan være mange, alt fra å forbedre egne karrierer til at de er dedikerte til saken, det er vanskelig å vite.
«Bang for the buck»
Stortingets konklusjon kan fort bli støtte til ordføreren med mest «stortingsmakt». Og vi vet jo alle at ordførerne som oftest egentlig er mer opptatt av kommunale inntekter enn «bang for the buck» i forsvarsbudsjettet.
Det er derfor ordføreren i Bardu alltid gir inntrykk av å være «fagmilitært oppdatert». Det er ingen grunn til å tro at ordførerne i Bodø eller Moss har dårlige intensjoner, men de har sterke interesser å forsvare.
Lokalisering i Forsvaret er ofte forbundet med delvis hemmelighold og derfor store politiske muligheter, så når den militære profesjonsmoralen er dysfunksjonell, gir det gode muligheter for initiativrike politikere.
Jeg tror ikke vår byråkratiske krigstidsorganisering i Forsvaret løser problemet. Og flere eksterne kontroller vil bare dreie den til noe annet dysfunksjonelt. For å unngå forkvaklet profesjonsmoral må både personlige holdninger og Forsvarets interne kontrollvirksomhet utvikles gjennom kollegiale sammenslutninger (og dannelse).
Så før du gir fra deg en fridag – krev at de militære profesjonsutøvere i den krigsforberedende fredsstrukturen må vokte hverandre i mye større grad enn de har gjort til nå.
