Meninger
KOMPETANSE: Faktum er at framtidas totalforsvar vil være helt avhengig av en befolkning med relasjonskompetanse, altså evnen til å bli kjent med hverandre, samarbeide og løse krevende oppgaver. Illustrasjonsfoto fra Nordic Response 2024.
Foto: Audun Sætermo, Forsvarets forum
Totalforsvaret forutsetter en befolkning som kan samarbeide
Debatten om beredskap i sivilsamfunnet går friskt og i mange kanaler. Praktiske råd og konkret informasjon er viktig, men nå må vi rette mer oppmerksomhet mot den mest grunnleggende utfordringen – den menneskelige faktor.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Totalforsvaret skal vekkes til live igjen og på sikt utgjøre en vesentlig brikke i fremtidig krisehåndtering. Så langt har det offentlige ordskiftet stort sett dreid seg om praktiske råd og tiltak for å vekke folks interesse og bevissthet rundt egen rolle, sårbarheter og det faktum at krig faktisk kan hjemsøke Norge igjen.
Det er mye som tyder på at dette trengs, for det er langt fra alle som har ekstra mat og vann og andre hjelpemidler hjemme til å greie seg noen dager dersom sentrale samfunnsfunksjoner stopper opp. Vi mangler god oversikt, men det er også all grunn til å anta at en stor del av befolkningen ikke har tenkt særlig mye over hva man kan og bør gjøre helt konkret dersom virkelige kriser oppstår.
Praktiske råd og egne beredskapslagre er nødvendige vel og bra, men hva med folks sosiale, psykologiske og praktiske fungering i dagens moderne og digitaliserte samfunn?
Jeg vil påstå at en av totalforsvarets største utfordringer ikke dreier seg om praktiske råd og konkret informasjon, men snarere om mangelen på reell kontakt og samhandling som råder i store deler av samfunnet. Men faktum er at framtidas totalforsvar vil være helt avhengig av en befolkning med relasjonskompetanse, altså evnen til å bli kjent med hverandre, samarbeide og løse krevende oppgaver.
Problemet med nettet
Jeg har tidligere hevdet at nordmenns relativt høye tillit til offentlige institusjoner (i hvert fall sammenlignet med mange andre land) kan være en utfordring for totalforsvaret ettersom dette kan bli en sovepute for å unngå å ta personlig ansvar for egen sikkerhet.
Jeg er like bekymret for at en befolkning som bruker store deler av sin tid i den digitale verden, og spesielt på sosiale medier gradvis mister kontakten med hverandre og dermed tilliten til hverandre, skulle virkelig alvor innhente oss. Forskning fra flere land viser at sosiale medier i økende grad erstatter reelle mellommenneskelige relasjoner.
Ekte, fysiske møter hvor man samhandler, blir kjent med hverandre, tar ansvar, løser konflikter, moderer ulikheter og lærer kodene for akseptabel oppførsel er avgjørende for å bygge opp tillit på et samfunnsnivå.
På nettet er man ‘alle steder og ingen steder’ hele tiden og kan komme unna med det meste uten å stå til ansvar for det.
Banebrytende forskning viser at det er kausale sammenhenger mellom den voldsomme økningen i bruk av smarttelefoner og andre digitale plattformer de siste 10-15 årene og en drastisk økning i depresjoner, angst, ensomhet og selvmord, spesielt blant unge. Forskningen viser dessuten at sosiale medier fører til avhengighet, søvnvansker, mangel på utvikling av praktiske ferdigheter og en oppløsning av sosiale normer og ansvarsfølelse.
Vi har ikke like gode data for voksne som unge, men det er mange indikasjoner på at også voksne sliter med uro, avhengighet og konsentrasjonsvansker når stadig mer av livet flyttes fra det virkelige liv til den digitale sfæren.
Hvorfor er sosiale medier en utfordring og kanskje en trussel for totalforsvaret?
Sentralt i totalforsvarstanken er at folk skal kunne komme sammen og hjelpe hverandre i en krisesituasjon. Da må folk kjenne sine naboer og vite hvilke ressurser de besitter. Det er så sin sak at kun en liten del av befolkningen kan fyre opp et bål, ta ut en kompasskurs, utøve førstehjelp, lage mat med enkle midler, reparere teknisk utstyr og den slags praktiske oppgaver.
Vel så viktig er at den sivile delen av totalforsvaret må bygge på en nettverkstankegang hvor nabolag kjenner hverandre og vet hvem som besitter ulike typer utsyr, kompetanse, transportmidler, kapasitet til å huse andre osv. Og da må folk omgås og kjenne hverandre. Trygge sosiale relasjoner oppstår ikke spontant.
Selvfølgelig har også internett en viktig funksjon i totalforsvaret. Nettet er uvurderlig for mange arbeidsoppgaver, informasjonsinnhenting og nødvendig kommunikasjon. Men når en stor del av befolkningen bruker en anselig mengde timer hver dag på hjernedød aktivitet på sosiale medier, presumptivt for underholdning, tidtrøyte og ikke-fysisk kontakt søking, så har dette alvorlige sosiale og psykologiske konsekvensene.
Dessuten binder det opp en masse tid som kunne vært nyttet til å utvikle sunne og ekte relasjoner, og ikke minst praktiske ferdigheter.
I et av verdens rikeste og fredeligste land er vi i ferd med å få en befolkning som i økende grad preges av uhelse, mangel på praktiske ferdigheter og som lever ut mye av livet på internett. Det er dårlig beredskap hvis det brenner på dass og vi trenger nettverk av folk som kjenner hverandre, stoler på hverandre og er forberedt på å løse vanskelige oppgaver med knappe ressurser.
Sosiale mediers infiltrering av nær sagt alle samfunnsområder og folks liv er en farlig avsporing fra den sivile kompetansen vi faktisk trenger å bygge opp i beredskapssystemet. Spørsmålet er om totalforsvarsapparatet er beredt til å stikke hodet inn i det vepsebolet det er å prøve å påvirke denne utviklingen.
