Forsvarsbygg-forskning kan redde liv ved terror og krig

I et gammelt lagerbygg fra andre verdenskrig – hvor tyskerne lagret torpedoer og som i sin tid ble sprengt av norske motstandsfolk – har Forsvarsbyggs nasjonale kompetansesenter for sikring av bygg (NKSB) på oppdrag for Statsbygg jobbet med å utvikle beskyttelsesløsninger for fasadene i det nye regjeringskvartalet.

– Disse modellene, sammen med kunnskapen vi har bygd opp fra forsøk, har gjort det mulig for oss å gi gode råd til sikring av det nye regjeringskvartalet, sier Anders Haavik-Nilsen, som er leder for NKSB.

Les også: Seks veteraner hedret på FN-dagen

Sprengningsforsøket ikke er gjort på fasadeelementer brukt i regjeringskvartalet, men er et eksempel på hvordan Forsvarsbygg jobber med forskning og utvikling og bruk av fysiske tester for å utvikle beregningsmodeller. 

Se video av sprengningsforsøket lengre ned i saken!

Haavik-Nilsen sier at dette er en gladhistorie. Ikke bare har det vært et militært og sivilt samarbeid, men forskningen har også gitt konkrete resultater, som vil komme totalforsvaret av Norge til gode. Han poengterer at trusselbildet innenfor forsvarssektoren endrer seg og at det derfor er viktig med egne løsninger.

500 kilo sprengstoff

Testene gjennomføres i en High Explosive Blast Simulator (HEBSim). Simulatoren konsentrerer energi fra en eksplosjon på en slik måte at man med lite sprengstoff kan få samme effekt som med en langt større mengde sprengstoff. På denne måten kan man teste nært bymiljøer og arbeidet blir mer tilgjengelig.

Tormod Grue, forsker i Forsvarsbygg, forklarer det på denne måten:

– Veldig forenklet kan du se på det som en ropert. Når du snakker i en ropert, så fokuserer du effekten mot ett sted. På samme måte blir det når vi setter av en kilo sprengstoff i simulatoren, da tilsvarer det samme energi som fra 500 kilo sprengstoff ute i det fri.

Under testen som Forsvarets forum fikk være vitne til at ble gjennomført, var testobjektet et vindu. Vinduet er designet for å tåle den trusselen som ligger i risikovurderingen. Testobjektet ble ifølge Grue utsatt for en effekt som ute i det fri ville tilsvart flere hundre kilo sprengstoff.

Bomben i regjeringskvartalet

Haavik-Nilsen forteller at det er skjedd mye siden terrorbombingen av regjeringskvartalet i 2011 og at man har tatt mye lærdom av hendelsen.

– Hvordan ville utfallet vært i regjeringskvartalet i 2011 hvis det hadde hatt fasadesikring med dagens tiltak?

– Det hadde gått bra! Det handler ikke bare om fasadeløsningene, men et sammensatt sikkerhetstiltak.  Vi lager en risikovurdering. Den risikovurderingen gir deg trusselen, sårbarheter, sannsynlighet og konsekvens. Nå ser vi dette i sammenheng, da kommer vi frem til selve sikkerhetstiltaket.

Statsbygg har investert i en videreutvikling av eksplosjonsriggen HEBSim på Forsvarsbyggs eget testsenter. Dette gjør det mulig for forskerne i NKSB å teste større fasadeelementer, for eksempel hele betongvegger og vindusløsninger til regjeringskvartalet eller sheltervegger for Forsvaret.

Trusler fra konvensjonelle våpen

Forsvarsbygg har et pågående prosjekt, der de skal se på hvilken skade moderne våpen kan gjøre på norske fjell. Hensikten er å finne svar på hvordan man kan beskytte viktig og kritisk struktur i Forsvaret.

Haavik-Nilsen forklarer at man noen ganger må bruke det som kalles fysisk passiv sikring, der man lager en beskyttelsesløsning, i stedet for å benytte seg av mobilitet, redundans, sprening og andre typer tiltak.

– Resultatene kan si oss noe om beskyttelse av sheltere, ammunisjonslagre, kommandoplasser og andre ting av verdi for Forsvaret.

– Det vi ser på nå er trusler fra konvensjonelle våpen. Blant annet konvensjonelle truslene som vi ser Russland bruker overfor Ukraina. Da kan vi ta det vi observerer fra tester og sette i en nasjonal kontekst og lage sikringsløsninger deretter.

– Er det en større vilje, eller lettere å få gjennomslag for å drive denne typen forskning etter at vi har sett en endring i sikkerhetssituasjonen i verden?

– Viljen har vært der hele tiden, men vi prioriterer kanskje sterkere nå.

Nyheter

Imponerte de nordiske hærsjefene med ny teknologi