Folk opplever Norge som et sårbart land

Tegneseriefiguren Hårek den Hardbaldne sa en gang: «Vanlige folk har samfunnet bare problemer med…» Men faktum er at i en tid med enorm oppmerksomhet rundt hvordan vi skal bygge systemer og institusjoner for statssikkerhet og samfunnssikkerhet, så er det hverdagen til folk flest det til syvende og sist det hele handler om. Alle kriser og kriger treffer en befolkning, det vil si en stor gruppe mennesker som sannsynligvis alle ønsker å slippe å forholde seg til dyptgripende problemer, og i varierende grad lurer på hva de trenger å gjøre selv for å beskytte seg.

Totalberedskapskommisjonen har nylig presentert en stor og grundig gjennomgang av hele det norske beredskapssystemet og pekt på en kolossal mengde utfordringer, mangler og mulige tiltak. En rød tråd gjennom hele totalberedskapstanken er at vi må bygge robusthet i alle lag av samfunnet og at sivilbefolkningen er en vital del av motstandskraften mot kriser og krig.

Kommisjonen gir en omfattende beskrivelse av historien bak totalforsvaret og hva systemet i alle sine biter består i, men er bare innom som snarest i sine beskrivelser av samfunnets motstandsdyktighet og befolkningens tillit til myndigheter og styringssystemer.

Da melder spørsmålet seg: Lener vi oss for lett på en innarbeidet oppfatning om at befolkningen har stor tillit til myndigheter, og at folk flest har en virkelighetsforståelse som samsvarer med totalforsvarstanken? Sagt på en annen måte, vet vi nok om befolkningens risikoforståelse og sannsynlige reaksjonsmønstre i møte med eventuelle kriser og krig? Neppe.

Sårbart på en rekke områder

Som et lite bidrag til en bedre kunnskapsbase om «vanlige folk» som vi altså er helt avhengige i et totalforsvarskonsept, har vi gravd litt i dette spørsmålet. Gjennom en landsrepresentativ undersøkelse stilte vi folk spørsmål om opplevelse av sårbarheter og trygghet, bekymring for trusler og i hvilken grad myndigheter og institusjoner med ansvar for beredskap og trygghet skjøtter sine oppgaver i tilstrekkelig grad. Med andre ord, har befolkningen en opplevelse av dagens situasjon som samsvarer noenlunde med det offisielle Norge og det massive beredskapsapparatet som skal sikre trygge levekår i landet?

Meninger

Fokuser på logistikk

Det kan vi ikke svare detaljert og utfyllende på, men det vi i korte trekk kan slå fast er følgende: Majoriteten av befolkningen oppfatter landet som sårbart på en rekke områder innen samfunns- og statssikkerhet som forsvarsevne, vann- og energiforsyning, matsikkerhet, transportsystemer og digital infrastruktur, med andre ord faktorer som er helt kritisk å opprettholde kontinuerlig for at ikke samfunnet skal stoppe helt opp.

Et betydelig flertall i befolkningen opplever også Norge som sårbart i møte med klimaendringer, naturkatastrofer og pandemier. Undersøkelsen ble gjennomført etter covid-pandemien, men før utbruddet av Ukraina-krigen, så vi har liten grunn til å tro at disse oppfatningene er svekket i befolkningen, snarere det motsatte. Vi ser at en betydelig del av befolkningen tenker at det økende presset på naturen fører til alvorlige trusler for samfunnet, at mange er stadig mer usikre på framtiden, at vi neppe kommer tilbake til en tilværelse lik den vi hadde før pandemien, og at vi generelt er mer sårbare som samfunn nå enn før pandemien.

Tillit til myndighetene

Internasjonale trusler fanger også folks oppmerksomhet. Det er betydelig variasjon i oppfatninger, men i snitt er befolkningen fra litt til ganske bekymret for flyktningstrømmen, global matsikkerhet, fattigdom, organisert kriminalitet, cyberkrigføring, terroraksjoner, naturkatastrofer, finanskriser, nye pandemier og klimaendringer. Det er også en utbredt oppfatning at disse truslene kan være farlige for det norske samfunnet.

Meninger

Forsvaret må tilby konkurransedyktige karrieremuligheter for personellet

Tillit til myndighetene avhenger i stor grad av hvordan folk oppfatter at ansvarlige institusjoner løser sine oppgaver. Grovt sett kan vi si at litt under halvparten av befolkningen mener at ansvarlige myndigheter i for liten, eller altfor liten grad gjør jobben sin når det gjelder oppgaver knyttet til beredskapsplanlegging på kommunalt nivå. Dette innbefatter innvandring, klima og miljø, Forsvaret, skattepolitikken, samferdsel, kriminalitetsbekjempelse, skole og utdanning, helse og omsorg og samarbeid i internasjonale fora som EU og FN, altså oppgaver innenfor en rekke sektorer som alle på en eller annen måte har relevans for totalforsvaret.

Tilfredshet med hvordan offentlige oppgaver håndteres er ikke det samme som tillit til myndighetene, men svarmønsteret indikerer at man ikke uten videre kan ta for gitt at folk flest mener at myndighetene er i stand til å løse alle oppgaver som er knyttet til kriser og usikkerhet på en god nok måte.

Usikkerhet eller motivasjon?

Dersom befolkningen skal respondere på en adekvat måte i krisesituasjoner må trusler og kriser forstås som reelle, personlig relevante og noe som man faktisk kan påvirke selv. Spørsmålet for totalforsvaret blir da: Hvordan skal man dimensjonere risiko- og kriseforståelsen i den norske befolkningen?

Folk flest tenker at Norge på mange måter er mer eller mindre sårbart på flere viktige områder som kan påvirke vår livsførsel. Men fører det til økt usikkerhet og bekymring, og muligens til ignorering av faktiske forhold som en form for egenbeskyttelse, eller vil det motivere til at man skaffer seg mer kunnskap, tar mer ansvar for egen beredskap, kanskje til og med endring av atferd for å forberede seg mentalt til tøffere tider?

«Vanlige folk» vil nok samfunnet alltid ha utfordringer med. Men de er en kritisk og integrert del av totalforsvaret, og vi vet neppe nok om hvilken motstandskraft og mobiliseringspotensial som ligger her den dagen det virkelig gjelder.

Meninger

Demokratisk kunstig intelligens krever sikre byggeklosser