Forsvaret og helsetjenesten må samarbeide tettere

Et samlet Storting ble nylig enige om en historisk satsing på Forsvaret. I langtidsplanen for Forsvaret løfter Stortinget også totalforsvarsperspektivet, og viktigheten av et tettere samarbeid mellom Forsvaret og den sivile helsetjenesten. 

Det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare landet. Det er det hele samfunnet som skal, inkludert helsetjenesten. For å styrke totalforsvaret mener Legeforeningen og Forsvarets sanitet at regjeringen må følge opp Stortingets signaler om styrking av helseberedskap med konkrete tiltak og bevilgninger. 

Norge står overfor en utfordrende sikkerhetssituasjon, der helseberedskap spiller en kritisk rolle. 

Langtidsplanen peker på at Norge har én helsetjeneste med ansvar for medisinsk evakuering, diagnostikk, behandling og rehabilitering – også i krig. 

Når Forsvarskommisjonen peker på helseberedskap som en sårbarhet som krever økt oppmerksomhet, må det tas på alvor. 

Felles øvelser

Vi må tenke nytt, og finne smidige løsninger i gråsonene mellom sektorene i Norge. Langtidsplanen legger vekt på videreutvikling av tverrsektorielt samarbeid. Trening og øvelser mellom Forsvaret og den sivile helsetjenesten må prioriteres på flere nivåer. 

Les også:

Flere tusen frivillige kan bidra i krig

Både Legeforeningen og Forsvarets sanitet har erfart at slike øvelser er svært nyttige der de er satt i system og gjennomføres regelmessig. Målet må være at slike øvelser foregår lokalt, regionalt, nasjonalt og med våre allierte.

For å få dette til må det legges bedre til rette for tverrsektorielle øvelser på alle nivåer, fra taktisk til strategisk. Dette myndighetsansvaret må tydeliggjøres i oppdragene til de regionale helseforetakene og forventes av kommunene. 

For helsetjenester som operative organisasjoner med forpliktelser overfor pasientene, er det en stor kostnad å ta ansatte ut av «normal drift». 

Det må bevilges øremerkede midler til sykehusene til dette formålet, slik at tiltak knyttet til beredskap ikke tas av det ordinære driftsbudsjettet. Dette understrekes også av sykehusene selv, som i innspill til statsbudsjettet skriver at det er helt nødvendig med øremerkede midler for å følge opp myndighetenes forventinger og krav til helseberedskap.

Breddekompetanse

Vår nasjonale helseberedskap er avhengig av legespesialister med bred og generell kompetanse. Dette er med på å sikre legenes helhetlige tilnærming og gode behandlingsresultater. Behandlingsmiljøer med generell kompetanse kombinert med tverrfaglig kompetanse mellom smalere fagfelt, gir robuste miljøer. 

Kompetansebehovet varierer: Alle leger må ha et felles grunnlag med ferdigheter, men noen grupper trenger spesialisert kunnskap, for eksempel kirurger. Noen mindre grupper trenger svært høyspesialisert kompetanse. 

Les også: 

Forsvarsbygg-forskning kan redde liv ved terror og krig

Erfaringer fra Ukraina viser at vi ikke har luksusen med å benytte de samme legene på samme sted i krig som i fred. Andre legespesialister enn traumekirurger står både i akuttmottak og jobber langs fronten. 

Norge trenger en robust helseberedskap som kan håndtere situasjoner hvor vanlige rutiner og infrastruktur svikter. Det er uforsvarlig å ikke være forberedt på dette.

Mange leger arbeider både i sivil og militær sektor. Med dagens utdanningssystem er ikke tjeneste i Forsvaret tellende for noen spesialitet, uavhengig av tjenestens innhold. 

Legeforeningen mener at myndighetene må integrere tjeneste i Forsvaret i utdanningssystemet og spesialiseringsløpene. 

Flere delte stillinger mellom sivil og militær sektor, for både leger og annet helsepersonell, vil styrke det tverrsektorielle samarbeidet. Dette må ikke bare være faste ansettelser, men også gjennom beredskapsordninger og styrkedisponering.

Helsetjenesten må rustes

Gjennom langtidsplanen får Forsvaret et historisk økonomisk løft. Det er helt nødvendig. Langtidsplanen legger opp til at Forsvarets sanitet og resten av saniteten i Forsvaret styrkes gjennom tettere samarbeid med den sivile helsetjenesten. Men skal Forsvaret styrkes, må helsetjenesten også styrkes.

Vi etterlyser tiltak som bidrar til at flere av de ansatte i helsetjenesten får en tilknytning til Forsvaret, flere med en fot i begge leire. Samtidig må helsepersonellet som ikke skal være en del av Forsvarets struktur være forberedt som en del av totalforsvaret. 

Skal vi få til det må helsetjenesten også kunne prioritere tverrsektorielle øvelser, uten at det går utover ventelister og ordinær pasientbehandling.

Både Legeforeningen og Forsvarets sanitet er svært positive til det nye forsvarsforliket. Samtidig er Forsvaret avhengig av totalforsvaret, og en viktig del av dette er helseberedskapen. Skal helsetjenesten klare å følge opp Stortingets forventninger på helseberedskapsfeltet, trengs det også et bredt politisk helseløft.

Les også:

Det norske totalforsvaret kan svekke siviles beskyttelse

Folk opplever Norge som et sårbart land

Hvordan svarer vi når krig og krise banker på?