Meninger
En god begynnelse, men ikke mer enn det
Totalberedskapsmeldingen peker på viktige områder for å styrke beredskapen, men mangler konkretisering og klare ansvarsfordelinger.
BEREDSKAP: Daværende justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og statsminister Jonas Gahr Støre la fram totalberedskapmeldingen i Marmorhallen i Oslo 10. januar.
Foto: Anniken G. Kinstad, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Da regjeringen presenterte Totalberedskapsmeldingen, fastslo den at både Forsvaret og den sivile beredskapen må styrkes for å møte fremtidige sikkerhetspolitiske utfordringer.
Daværende justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl uttrykte det treffende: «Vi skal bygge opp Forsvaret, men vi må også ruste opp sivilsamfunnet. Sammen utgjør det Totalforsvaret.»
Selv om meldingen inneholder flere viktige tiltak, er flere områder lite konkretisert, og det er usikkert hvordan tiltakene skal gjennomføres effektivt.
Meldingen inneholder nødvendige prioriteringer som styrking av sivilsamfunnets beredskap og tettere samarbeid mellom sivile og militære aktører. Men det mangler konkrete planer for hvordan dette skal iverksettes.
For eksempel nevnes opprettelsen av beredskapsråd på alle nivåer og en nasjonal sikkerhetsstrategi, uten at det klargjøres hvordan de skal operasjonaliseres. Økt antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret er positivt, men hvordan skal økningen gjennomføres og koordineres med andre sektorer som helse og transport?
Uklar melding
Byggingen av flere tilfluktsrom er et fremskritt, men Norge har fortsatt et alvorlig etterslep på våre naboland. Spørsmålet er hvordan denne utbyggingen skal finansieres og gjennomføres.
Hybridkrig, både med militære og ikke-militære midler, er en økende trussel. Meldingen nevner «sammensatte virkemidler» som GPS-jamming og dataangrep, men er uklar på hvordan vi skal forberede oss. Et eksempel er utenlendingers kjøp av eiendommer nær strategiske objekter som militærinstallasjoner.
Dette viser at nasjonal sikkerhet ikke bare handler om tradisjonelle trusler, men også om kontroll over strategiske ressurser. Regjeringen har foreslått en lov om kontroll med utenlandske investeringer, men det er uklart hvordan loven skal håndheves. Meldingen nevner samarbeid i maritim sektor, men gir få detaljer om hvordan samarbeidet skal operasjonaliseres.
Totalforsvaret krever tett samarbeid mellom sivile og militære aktører. Regjeringen understreker at sivilsamfunnets evne til å støtte Forsvaret vil være avgjørende. Fra første stund må helse, transport og energiforsyning støtte Forsvaret.
Meldingen foreslår tverrsektorielt samarbeid, men er uklar på hvordan samarbeidet skal konkretiseres. Det er behov for en mer strukturert tilnærming, spesielt på lokalt nivå, for å sikre at samarbeid mellom kommuner, fylker og staten fungerer effektivt.
Usikre løsninger
Helseberedskap har fått for liten oppmerksomhet, selv om det er helt avgjørende for totalforsvaret. Sykehusene må være forberedt på å støtte Forsvaret medisinsk og med evakuering av skadde. Regjeringen har foreslått å bygge et «krigssykehus» i Narvik, men hvordan skal sykehuset operere under krigslignende forhold?
Matkornlager for tre måneders forbruk foreslås, men hvordan sikre energiforsyning og medisinsk kapasitet?
Helsevesenet må være fleksibelt, men dagens rettighetsstyrte system gjør prioriteringene utfordrende. Derfor er beredskapsklausuler nødvendige for rask omprioritering ved krise.
Meldingen peker på nødvendige prioriteringer, men gir få detaljer om ansvarsfordeling og ressurser. Det er viktig å tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva, spesielt i en krisesituasjon. Mangel på klare strukturer og konkrete planer kan hindre effektiv gjennomføring. Det er også behov for regelmessige øvelser på lokalt nivå for å sikre at tiltakene faktisk følges opp.
Totalberedskapsmeldingen peker på viktige områder for å styrke beredskapen, men mangler konkretisering og klare ansvarsfordelinger. Skal totalforsvaret fungere i praksis, er det avgjørende at tiltakene følges opp med tydelige strukturer, tilstrekkelige ressurser og regelmessige øvelser.
Uten dette risikerer vi at når krisen inntreffer må utfordringene håndteres ad hoc, med usikre løsninger og stadig endrede forskrifter. Totalberedskapen må ikke bare være et mål, men en operativ realitet. Nå kreves konkrete handlinger for å sikre vår nasjonale sikkerhet.
