Sikkerhetskonferansen i München var preget av kontraster. Vi i Forsvaret vet hva som må gjøres i usikre tider.
GENERAL: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen deler sine tanker etter deltagelsen på sikkerhetskonferansen i Munchen.Foto: Henrik Sataøen, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Etter invitasjon fra min venn og kollega, den tyske forsvarssjefen general Carsten Breuer deltok jeg på sikkerhetskonferansen i München. Vi var flere forsvarssjefer samlet, både i plenumsdiskusjoner og i egne møter.
Annonse
Oppsummert var det en konferanse med kontraster. På den ene siden var det en konferanse preget av sprikende budskap og usikkerhet. På den andre siden opplevde jeg en stor enighet om viktigheten av Nato og felles syn på utfordringer blant oss militære.
Jeg var også med på flere møter med ledere fra forsvarsindustri der forståelsen var stor om behov for endring. I usikre tider må vi unngå å bli forvirret.
Vi må holde stø kurs. Vi må gjøre rett.
Støtten må fortsette
Ukraina trenger all vår støtte fremover, både i det korte og lengre perspektivet. 2024 var et dårlig år for Russland.
Russland har tatt store tap i krigen mot Ukraina, både i antall soldater og i materiell. I tillegg har sanksjonene effekt på den russiske produksjonskapasiteten og på økonomien.
SKAPTE REAKSJONER: Talen til visepresident JD Vance vakte oppsikt.Foto: Matthias Schrader, AP
Russlands gode venn Bashar al-Assad har flyktet fra Syria til Moskva, og dermed har den russiske innflytelsen i Midtøsten minket.
Samtidig holder Ukraina fronten. Det aller viktigste europeiske land kan gjøre for vår felles sikkerhet er derfor å fortsette å støtte Ukraina, med alt vi kan. Ukraina kan vinne fram, men da må vi gi det de trenger for å lykkes med å bekjempe de russiske invasjonsstyrkene.
Det haster
Norge er i gang med styrkingen av vårt eget forsvar. Det samme er alle våre allierte i Nato også. Men Nato-land må styrke militærstyrkene sine raskere. Flere amerikanske presidenter har hatt det samme budskapet om at landet forventer mer av sine europeiske allierte.
Med en pågående storkrig i Europa må vi vise at vi tar ansvar for vår egen sikkerhet. Sammen med våre partnere i industrien kan vi øke tempoet og utvikle morgendagens forsvar.
PAUSE: Eirik Kristoffersen var en del av en større norsk delegasjon i München. Her under et måltid med forsvarsminister blant annet Tore O. Sandvik.Foto: Robert S. Eik, Forsvarets forum
Da må vi identifisere alle hindre. Kulturelle, byråkratiske eller prosessuelle flaskehalser må åpnes opp sånn at vi får fart på styrkingen.
I München var min opplevelse at vi militære ledere, ledere fra industrien og folkevalgte fra hele Europa forstår at det haster og at vi sammen vet hva som må gjøres. Nå gjelder det å få det gjort.
Forsvaret skal styrkes
Nato er og forblir en transatlantisk allianse. Alle medlemslandene har en egeninteresse av å holde alliansen samlet som verdens sterkeste militære allianse. Det gjelder også USA.
Nato har også fornyet seg med oppdaterte planverk, tydelige styrkemål og en ny kommandostruktur. Gapene i Nato-strukturen er godt kjent, og medlemslandene er i gang med å lukke dem.
Norge har selvsagt fått sin del av ansvaret for den videre styrkingen av Nato. Vi har blant annet fått ansvaret for å bygge et luftoperasjonssenter, og det skal vi klare.
Vi i Forsvaret vet hva som må gjøres i usikre tider. Vi støtter Ukraina gjennom operasjon Ellisiv. Vi har en god plan og er i gang med styrkingen av Forsvaret.
Vi har planer for å lukke gapene i personell og kompetanse og ser allerede positive resultater av tiltakene. Arbeidet med kulturutvikling, likestilling og mangfold forsterker personell- og kompetanseplanen. Vi gjør konkrete tiltak for å møte klima og miljøutfordringene.
Vi har planer for å møte det vi står overfor, og vi har planlagt for mange eventualiteter.
Vi erkjenner alvoret
Gjør rett – frykt intet er artilleriets motto. Dette mottoet passer godt i situasjonen Forsvaret står i nå. Derfor skal vi støtte Ukraina, derfor skal vi vise samhold og derfor skal vi holde stø kurs, men øke hastigheten.
Usikre tider byr også på muligheter. Vi har erkjent alvoret, og vi skal gjøre de riktige grepene.
Da kommer vi til «å stå han av» som vi sier i nord og bygge et enda sterkere fellesskap med Ukraina og våre allierte i Nato.