Samspillet mellom Forsvaret og sivilsamfunnet har et stort potensiale for forbedring

Vår sikkerhet og selvstendighet er noe som angår oss alle. Derfor har regjeringen valgt å nedsette en bredt politisk sammensatt kommisjon med et klart mandat om å drøfte de sikkerhetspolitiske veivalg vi som nasjon nå står overfor.

Forsvarskommisjonen skal bidra til en åpen og bred offentlig debatt blant annet om sikkerhets-/forsvarspolitiske såvel som teknologiske muligheter og utfordringer. Kommisjonen skal også se på og mene noe om statens og samfunnets samlede motstandskraft. Dette innebærer i all hovedsak å se på samspillet mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom hele freds- krise- og konfliktspekteret.

Arbeidet skal også ses i sammenheng med Totalberedskapskommisjonens arbeid.

Forsvarets understøttelse av norsk interessepolitikk

Jeg håper at kommisjonen raskt lander ned på og tar utgangspunkt i at Norge i overskuelig framtid i all hovedsak vil være en maritim og arktisk nasjon der våre globale maritime interesser vil stå i sentrum for og drive vår interessepolitikk.

Les også: Fortsatt uro over norsk beredskap

Vår sikkerhet, vårt internasjonale fundament, vårt velferdsgrunnlag, vår nasjonaløkonomi og bosettingsmønster vil i stor grad være knyttet til og dikteres av hvordan vi lykkes innen kyst-,hav- og romrelaterte spørsmål og næringer.

Les også:

Forsvarskommisjonens første møte: Krevende å se langt frem i tid

De fleste andre næringer vil være å anse som støttevirksomhet. Jeg håper at kommisjonen vil trekke opp en diskusjon om hvordan Forsvaret best kan bli en styrkemultiplikator til norsk interessepolitikk på dette mest sentrale området.

Høyteknologisk industriell utvikling

Den høyteknologiske samlingen av bedrifter og kompetansemiljø (klynger) har i stor grad sitt utspring i Forsvaret og forsvarsrelatert industri. Klyngene rundt Telenor, Kongsberg-gruppen, Raufoss og den elektroniske klyngen i Hortensregionen, er alle eksempler på dette. Innen offshore har også store deler av de mest høyteknologiske virksomhetene klare linker til forsvarsrelatert virksomhet og kompetanse. Trekantsamarbeidet mellom forskningsmiljø, industri og forsvar har vist seg å drive frem høyteknologiske produkter. Industrisamarbeidsavtaler knyttet til forsvarsanskaffelser har trukket i samme retning. Ubåt-teknologi er sannsynligvis det mest avanserte teknologiområdet vi har i Norge i dag.

Bare ubåtanskaffelsen alene avstedkommer industrisamarbeidsavtaler med ledende høyteknologibedrifter internasjonalt til en verdi av opp mot 45 milliarder kroner for norske bedrifter.

Forsvaret som samfunnsviktig aktør for høyteknologisk utvikling er svært underkommunisert.

Jeg håper at kommisjonen vil trekke opp en diskusjon om hvordan Forsvarssektoren best kan bli en styrkemultiplikator på dette området.

Forsvaret, kollektivisme og dugnadsånd

Da jeg startet min militære karriere på Sjøkrigsskolen for 40 år siden, husker jeg at sjefen innledet sin velkomsttale med å si at det eneste han med sikkerhet kunne si var at vi etter endt utdanning, i tillegg til jobben, garantert kom til å ende opp med frivillige lederverv i idrettslag, foreninger, FAU, borettslag og nærmiljø.

Det ligger til profesjonen at vi tar ansvar sa han.

Det stemte. Senere har jeg hatt gleden av å ha ansvaret for rekruttutdanningen på blant annet Madla. Tilbakemeldingene fra rekruttene var unisone. Hvorfor har jeg ikke i løpet av mitt tidligere liv og skolegang blitt eksponert for den kollektivisme og den fokusen på trygge vekstvilkår- og læringsmiljø som jeg har opplevd i løpet av de første ukene her?

De som ikke har vært inne til førstegangstjeneste har muligens fått en idé gjennom å følge med på en TV-serie som Kompani Lauritzen. Trygge vekstvilkår og læringsmiljø vil i aller høyeste grad kunne bidra til statens og samfunnets samlede motstandskraft.

Den nåværende utvikling går i retning av et stadig mer elitistisk forsvar for de få utvalgte.

Les også:

Hvorfor har tjeneste i Forsvaret en så bred appell blant unge voksne?

Jeg håper at forsvarskommisjonen vil trekke opp en diskusjon om hvordan forsvarssektoren kan bidra med sin unike kompetanse innen dette feltet som en samfunnsdriver for kollektivisme og dugnadsånd (og gjerne inn i skoleverket).

Forsvaret som kompetanseprodusent

Forsvaret anskaffer og opererer de teknologisk mest avanserte systemene som finnes i Norge idag. Ubåter, fregatter, kampfly, autonome/ubemannede- og romrelaterte systemer. Forsvarets forskningsinstitutt er blant de største og mest avanserte forskningsmiljøene i Norge med nærmere 700 forskere innen relevante høyteknologiske forskningsfelt.

Les også: Forsvarskommisjoner har bidratt til å skape og formidle hovedstrømningene i norsk forsvarspolitikk, skriver Magnus Håkenstad.

Les også:

Norge og EU har ikke alltid felles interesser

Det er en enorm «taus» kompetanse i organisasjonen som på ingen måte utnyttes i sin fulle bredde. Forsvaret sitter som et eksempel også på det eneste norskeide rederiet som utelukkende produserer norske sjøfolk, en kompetanse som er svært etterspurt og ettertraktet i hele det norske maritime cluster. Jeg håper at forsvarskommisjonen vil trekke opp en diskusjon om hvordan forsvarssektoren kan bli en styrkemultiplikator som kompetanseprodusent for det sivile samfunn.

Kan bli mye bedre

Jeg sitter med en sterk følelse av at samspillet mellom Forsvaret og sivilsamfunnet har et stort potensiale for forbedring. Mange av Forsvarets styrker er svært underkommunisert. Statens og samfunnets samlede motstandskraft vil kunne styrkes gjennom en mer bevisst tilnærming til og bruk av den kompetanse som bygges og utvikles i Forsvaret.

Et fornuftig sted å starte ville være å tillate en noe mer robust bemanning av Forsvarets ulike avdelinger samt øke antallet man tar inn til førstegangstjeneste. Det er min klare oppfatning at samfunnet i stor grad ville vært tjent med å ytterligere satse på de styrker og kompetanser Forsvaret vil kunne tilføre storsamfunnet.

Jeg håper at forsvarskommisjonen vil trekke opp en diskusjon rundt dette.