Hovedverneombud om PBU-krisen: – Lager er løsningen

Før jul måtte enda et kull med dimitterende soldater levere inn alt av tøy for gjenbruk, inkludert undertøy. Det samme var tilfellet for det dimitterende kullet i 2020. Årsaken er at Forsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ikke har nok nytt PBU (personlig bekledning og utstyr) på lager til å kle opp alle norske soldater.

Situasjonen er alvorlig, ifølge Hærens hovedverneombud Thomas Norman Hansen.

– Vi er i en kritisk dårlig situasjon. Hvis det blir beredskapsheving og vi må kalle inn reserven, da har vi ingenting. Vi har ikke nok utstyr på lager til alle. Og det er jo de som skal fylle strukturen, ikke de nye rekruttene. Må man da kle av rekruttene for å kle opp styrkestrukturen?, spør Hansen.

Han presenterer en mulig løsning på problemene:

– Hæren forventer at soldatene får alt de skal ha. Det riktige å gjøre er å bygge opp en lagerbeholdning på ett år til alle soldater, både rekrutter og reservestyrker. Løsningen er å ha nok ting på lager.

Og hovedverneombudet er ikke den eneste som har tenkt på denne løsningen.

– FLO ønsker å bygge opp større lagerbeholdninger, forteller Meisingset.

Det foreligger imidlertid ingen konkrete planer for når en slik lageroppbygging skal gjennomføres, per dags dato.

– Det arbeides med å avklare hvordan dette skal kunne gjøres. En viktig faktor som det arbeides med er finansiering.

Kaptein Vibeke Sefland vil at Forsvaret skal ha tissetrakt på depot. Les mer om det her!

Godt utstyrt i Bardufoss

Da de dagsferske rekruttene i Sambandsbataljonen møtte opp på depot i Bardufoss fredag forrige uke, ble de møtt med relativt få PBU-tiltak. Unntaket var t-skjorter og feltstøvler, som de bare fikk utlevert henholdsvis tre stykk og et par av. Normal sats ville vært syv t-skjorter og to par feltstøvler.

Før alle innrykk er gjennomført, er det vanskelig å si hvor manglene er størst.

– Vi har ikke en nøyaktig oversikt over de faktiske PBU-manglene før innrykkene er ferdige i uke fem, forteller kommunikasjonsansvarlig i FLO, Hans Meisingset.

– Hærens avdelinger har prioritet og det er derfor størst sannsynlighet for avvik på Madla.

KNM Harald Haarfagre på Madla utenfor Stavanger er landets største rekruttskole. Alle Sjøforsvarets rekrutter og de fleste av Luftforsvarets rekrutter utdannes der.

For et år siden testet Forsvaret digitale depot. Les mer om det her!

Ikke bare korona-trøbbel

Deler av PBU-krisen, som den mye omtalte skomangelen, er blant annet blitt forklart med forsinkelser i leveranser som følge av koronapandemien.

Ifølge Hansen er det en rekke ting som har ført FLO og Forsvaret inn i denne situasjonen. Koronapandemiens leveransetrøbbel kan ikke unnskylde dagens situasjon.

– Å skylde på pandemien er bare tull. Ja, den har forsterket problemet, men problemet var der allerede før pandemien kom, sier Hansen.

Meisingset er enig i at pandemien ikke er den eneste årsaken.

– Det stemmer at det ikke er koronapandemien alene som er grunnen til PBU-utfordringer. Det er flere årsaker, som blant annet går på bredden i sortimentet, kostnadene ved å bygge lagerbeholdninger og rammeavtale-dekning. Vi har jobbet med å forbedre dette i flere år.

Det tidligere valget om å gå bort fra større lagerbeholdninger og dårlige tørkemuligheter for soldatene er blant årsakene, ifølge Hansen.

– Valg som er gjort for logistikken gjennom flere år, er årsaken til at vi mangler ting nå. Problemet er at vi ikke har hatt utstyr på lager. I tillegg rammer eventuelle feilinnkjøp så hardt, når man ikke har en back-up på lager.

– Så langt har det ikke vært noen kritiske mangler som begrenser utdanningen. Men det er viktig at soldatene fortsetter å få det utstyret de skal ha, slik at de får gjort all utdanning, sier Svein Inge Sælevik, hovedverneombud i Brigade Nord.

Hansen stemmer i:

– Hvis soldatene for eksempel ikke får nok ullsokker, må utdanningen begrenses. Man kan ikke risikere frostskader. Og det er så mye soldatene skal gjennom, at du klarer ikke å hente deg inn igjen. Da får du en soldat med lavere operativ evne.

Årsaken bak gjenbruket

Hansen understreker at gjenbruk av utstyr og klær ikke nødvendigvis er en negativ ting. Der får han støtte fra Linnea Huseby Røbech, hovedtillitsvalgt i Hæren. Begge understreker at det er selve årsaken bak behovet for gjenbruk som er problematisk.

– Det er fort gjort at det handler om brukt undertøy og hvor ille det er, men det er jo manglene bak som er det verste med denne saken, sier Røbech.

Gjenbruket i seg selv trenger nødvendigvis å være en negativ ting, så lenge bekledningen fungerer etter sin hensikt.

Det er miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender enige i.

– Staten har et stort potensiale for å gjenbruke tekstil, uniformer og annet utstyr. Det er flott at forsvaret nå samler inn alle uniformer etter endt tjeneste og vurderer om det kan brukes på nytt, sier Siv Elin Ånestad.

Ånestad er fagrådgiver for klær og miljø i organisasjonen.

– Ombruk av uniformer og utstyr er et godt bærekraftig initiativ, som bidrar til å spare både budsjett og klima. Det er viktig å fortsette med ombruk selv om knappheten på levering av uniformer går over.

I tiden fremover kommer Forsvaret til å samle inn det som tidligere var såkalte «odel og eie»-produkter. Det handler ikke bare om mangler og økonomi, ifølge Meisingset.

– Bærekraft er et argument for å fortsette med dette.

Les også: EØS-tilsyn vil se nærmere på Forsvarets PBU-anskaffelser.