Meninger
FEIL: Nattoptikk-prosjektet hadde sine utfordringer, men var langt fra den skandalen som lederartikkelen gir inntrykk av. Illustrasjonsfoto av soldater fra Telemark bataljon i 2014.
Foto: Ole-Sverre Hauglien, Forsvaret
Materiellinvesteringer fortjener en litt mer nyansert debatt
For å si det enkelt – det tok ikke 18 år å kjøpe nattbriller, og norske soldater gikk ikke 18 år uten nattbriller på grunn av sommel i prosessene.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Lederartikkelen i Forsvarets forum kan etterlate et inntrykk av at forsvarssektoren ikke erkjenner utfordringene som Riksrevisjonen peker på.
Det er et bilde vi i Forsvarsmateriell ikke kjenner oss igjen i. Forsvarsanskaffelser er ofte store, komplekse prosjekter. Som helgens lederartikkel peker på, så representerer de også stor bruk av skattepengene våre. Forsvarsmateriell er allerede Norges største offentlige investeringsaktør – og det er før de største LTP-investeringene er i gang.
Det er derfor helt på sin plass at Riksrevisjonen går oss og alle andre som er involvert i investeringsprosessene i sømmene. Og som rapporten fra juni peker på, så er det ikke alt som fungerer som det skal.
Ting tar for lang tid, og selv om investeringsprosjektene hovedsakelig holder seg innenfor styringsrammene, så er det ofte med redusert omfang og ytelse. Levetidskostnadene er mangelfullt beregnet og mangel på personell og kompetanse er en utfordring. Her er vi helt enige om at ting må bli bedre, og vi har iverksatt tiltak.
Det er likevel utfordrende når enkeltprosjekter tas ut av sammenheng, og brukes som grunnlag for kritikk basert på mangelfulle fakta. Da forsvinner nyansene som gjør det mulig å ha en fornuftig debatt om hva som må blir bedre, og hvordan.
Hva skjedde egentlig med nattbrillene?
Et godt eksempel på dette er prosjektet lederartikkelen peker på – anskaffelsen av nattbriller. Dette er et prosjekt som i likhet med flere andre hadde sine utfordringer, men som var langt fra den skandalen som lederartikkelen gir inntrykk av.
Prosjektet det vises til het «P8315 Mørkeutrustning». Gjennomføringsoppdraget kom i september 2005, som er det tidspunktet Riksrevisjonen regner fra. Norge hadde hatt nattbriller før dette også, men nå skulle vi få flere, og de skulle standardiseres og integreres med annet materiell.
Den første endringen i oppdraget kom bare tre måneder senere. Prosjektet skulle nå både kjøpe flere nattbriller, og over lengre tid.
Seks måneder etter der igjen kom det enda en endring, og antall briller som skulle kjøpes var nå økt med cirka 30 prosent. Kontrakten ble deretter signert mindre enn en måned senere, 29. juni 2006, og de første brillene kom til Norge ett år etter det igjen, sommeren 2007.
Etter hvert kom det flere endringer, og i perioden fra 2007 til 2013 endte prosjektet til slutt opp med å anskaffe til sammen to og en halv gang så mange nattbriller som opprinnelig planlagt. Når prosjektet varte så lenge som til 2023, så er det fordi prosjektet etter hvert også fikk i oppdrag å oppgradere mange av de eldste nattbrillene i Forsvaret til samme standard som de nyeste.
Etter avtale med brukerne ble disse oppgraderingene først formelt avsluttet i 2023, og dette ble da også prosjektets sluttdato.
For å si det enkelt – det tok ikke 18 år å kjøpe nattbriller, og norske soldater gikk ikke 18 år uten nattbriller på grunn av sommel i prosessene. De 18 årene Riksrevisjonen viser til er i stedet tiden fra prosjektet startet til det til slutt ble formelt avsluttet, etter å ha anskaffet, levert og ikke minst oppgradert mye mer enn opprinnelig planlagt.
Sektoren skal og må bli bedre
Som sagt hadde nattbrilleprosjektet også sine utfordringer, og slik Riksrevisjonen pekte på, er dette utfordringer vi møter i mange av våre prosjekter. Et eksempel er endringer i oppdragene etter at prosjektet er startet, som i dette tilfellet førte til at det tok tid å få på plass en kontrakt.
Et annet er at ble det oppdaget feil på brillene etter at de første var levert som det skulle ta cirka to år å få endelig utbedret, noe som var med og skapte forsinkelser i leveransene.
Underveis har det også vært endringer i budsjett og prioriteringer, som blant annet bidro til at det tok tid før arbeidet med oppgraderinger kom i gang.
En annen utfordring nattbrillene deler med nesten alle andre anskaffelser, er at militært materiell nesten utelukkende bare produseres på bestilling. Dette skyldes at militært materiell generelt er så kostbart og underlagt så strenge regler, at det bare unntaksvis produseres for lager uten at godkjente kunder har betalt for det.
Her har vi selvsagt tett dialog med industrien, og er avhengige av deres støtte for å produsere og levere gode produkter, men vi kommer likevel ikke utenom at det nesten alltid vil være lengre leveringstid for militært materiell ut over det en ser i andre sektorer.
Alt dette er eksempler på faktorer som bidrar til at prosjekter i forsvarssektoren ofte tar tid, og gjerne er mer utfordrende å gjennomføre enn planlagt. For å ta tak i dette må vi se forbi overskriftene for å finne fakta og rotårsaker.
I Forsvarsmateriell jobber vi for å levere raskt og riktig på alle våre oppdrag, også når oppdragene justeres i størrelse og kompleksitet. Ja, det er mange utfordringer i materiellinvesteringene i sektoren, og nettopp derfor jobber vi for å bli bedre til å løse utfordringer både i enkeltprosjekter, og i prosesser og strukturer.
