Nato: Derfor nøler Støres partisøstre i Sverige og Finland

Overalt bites negler: i Sverige og Finland, Nato-hovedkvarteret i Brussel og i Det hvite hus i Washington. Russland og Kina følger like tett den minste bevegelse i ordene som kommer fra Stockholm og Helsingfors.

Denne uken skal den finske regjeringens sikkerhetspolitiske redegjørelse komme. I morgen reiser Finlands sosialdemokratiske statsminister Sanna Marin til Stockholm for å møte Sveriges sosialdemokratiske statsminister Magdalena Andersson.

Samtidig er begge de to svenske nøkkelpartiene Socialdemokraterna og Sverigedemokraterna (SD) i gang med å vurdere om et nei skal byttes ut med et ja om å søke Nato-medlemskap.

Den interne «sikkerhetspolitiske dialogen» smerter de svenske Sosialdemokraterna innerst i partiets politiske sjel. Derfor kan konklusjonen ligge uker frem i tid.

SD-ja = flertall

Et tilsvarende hamskifte gjør derimot påfallende lite vondt i SD. Lørdag sa partileder Jimmie Åkesson til Svenska Dagbladet at hans parti bør si ja til Nato-medlemskap hvis Finland gjør det. I går skaffet den øverste partiledelsen seg fullmakt til å vri partiet 180 grader.

I jagerflytempo var SDs nei til svensk Nato-medlemskap blitt til et ja – hvis Åkesson mener det er best.

Under 2. verdenskrig holdt USAs president Franklin D. Roosevelt sin berømte «Look to Norway»-tale. Sverige tenker «Look to Finland». Derfor er ett av svært mange relevante og ubesvarte spørsmål: Skal Finlands standpunkt til Nato-medlemskap i praksis avgjøre også Sveriges valg?

Standpunkt på omstart

Vi er vitner til en blottlegging av politiske demoner samtidig som to statsministere står i spagat for å holde sine partier samlet. De sosialdemokratiske partiene i Sverige og Finland erfarer nå at en ulykke sjelden kommer alene.

Etter Russlands invasjon i Ukraina faller prinsipper som dominobrikker. Spenningen stiger om Sverige og Finland snart vil søke om å bli medlemmer i Nato – eller om noe likevel hindrer det på oppløpssiden.

Nyheter

Norge og Sverige styrker forsvarssamarbeidet

Tilhengerne av medlemskap har hatt stor fremgang på meningsmålinger allerede fra før invasjonen 24. februar. Ja-sidens overtak blant velgerne er tydeligere i Finland enn i Sverige. Noen svenske målinger viser at det blir flertall for medlemskap først når spørsmålet kobles til at Finland går med. I kjølvannet av en krigføring som har gitt mange hitler-assosiasjoner, er tonen blitt en annen hos fastgrodde motstandere.—Jeg utelukker ikke et Nato-medlemskap, sa Sveriges statsminister Magdalena Andersson i SVT-programmet 30 minutter 30. mars.Uttalelsen ville vært en bombe få uker tidligere. Den ble tolket som at Andersson flyttet seg ett steg nærmere søknad om svensk medlemskap. Ja-siden bør likevel vente litt med å sprette champagnen.

«Hva fanden nøler I Efter?»

I 1716 skal Tordenskiold ha brølt «Hva fanden nøler I Efter?» til en svensk kommandant under angrepet på Marstrand.

Med klar adresse til regjeringen, sier den borgerlige opposisjonen i Sverige det samme. De brøler ikke, men tilnærmet innestemme tåkelegger ikke frustrasjonen over trege motstandere.

Men denne tregheten har sine naturlig årsaker. Det går lenger tilbake enn til arven etter Olof Palme, statsministeren som ble drept i 1986.

Sverige, som selv har vært en europeisk stormakt, har strittet mot å nærmest skulle bli en provins i en verdensdel med Brussel som hovedstad. Etter 2. verdenskrig har Socialdemokraterna dominert Sverige mer enn Arbeiderpartiet gjorde i Norge.

Historien viktig

Derfor har partiets og Sveriges historie vært så sammenvevd. Ett eksempel er at en sterk fredsbevegelse og kvinnebevegelse har vært med på å prege både parti og land. For et Sverige med sentralisert bosettingsmønster, ble alliansefriheten på en måte like viktig som den spredte bosettingen for Norge. Begge land brukte røtter som ideologiske og politiske seil.

Nato-medlemskap har med norsk trygghet å gjøre. Med EU i tillegg, ville det blitt for klaustrofobisk. Det var for kort tid siden unionen med Sverige og okkupasjonen på 1940-tallet.

På glid etter Krim

EU-motstanden var like hellig ku i Sverige som den fortsatt er i Norge. Murens fall fikk imidlertid svenskene til å bytte fot ganske raskt for drøyt tretti år siden. Nato-motstanden har derimot vært fastlåst mye lengre.

Den borgerlige Reinfeldt-regjeringen, som gikk av i 2014, hadde kuttet i forsvarsbevilgningene. Etter Russlands annektering av Krim samme år, har nye ekstramilliarder stadig blitt overført til forsvaret.

Nyheter

Svenske motstandere fant felles grunn på «slagmarken»

Sveriges partnerskap med Nato har også knyttet landet nærmere den vestlige forsvarsalliansen. De siste åtte årene har dessuten alle de fire borgerlige partiene - Moderaterna, Centern, Kristdemokraterna og Liberalerna - tatt et klart standpunkt for svensk Nato-medlemskap.

Et steg på veien mot et mulig medlemskap var det symboltunge flertallet for en såkalt Nato-opsjon for halvannet år siden. Sverigedemokraterna sikret dét flertallet. Regjeringen har ikke løftet en finger for å følge opp vedtaket. Det har økt konfliktnivået ytterligere i svensk forsvarspolitikk.

Moskvas navle sentral

Finlands seks hundre år under Sverige og deretter ett drøyt århundre under Russland har satt spor. Finnene har hatt nytte av å kunne forstå psyken til sin store nabo i øst.

Skal Finland gjøre noe drastisk bør det skje mens Moskva er veldig opptatt med seg selv. I 1917 var det mye å tenke på for de nye kommunistiske makthaverne som hadde fjernet Russlands siste tsar. Da benyttet Finland anledningen til å skaffe seg sin egen selvstendighet.

Rundt 1990 kollapset Sovjetunionen. Da løp finnene til Brussel, ble med i EU og skaffet seg euro. Nå er Putin-Russland så opptatt av krigen i Ukraina at klimaet kan være gunstig for et nytt rykk mot vest i 2022. Det mener mange finner, og de merker seg at Nato lover en historisk kjapp søknadsprosess.

Motstanden stikker dypt

Selv om det er et før og etter 24. februar i år, stikker skepsisen til et tettere Nato-medlemskap dypt i Sveriges største parti. Det kom sterkt frem så sent som under partiets landsmøte i november i fjor: Det blir ikke enklere for statsminister Magdalena Andersson at hennes forgjenger Stefan Löfven heller til et fortsatt nei.

Göran Persson sier nei til Nato-medlemskap også om Finland blir med. Disse to partifellene hennes har vært Sveriges statsminister i drøyt 17 av de siste 26 årene. SSU, svenskenes AUF, sier også nei til Nato-medlemskap.

Denne vårens minnerike uker er politisk minelagt for Jonas Gahr Støres statsministerkolleger i Sverige og Finland.

Men sier både Finland, Magdalena Andersson og Jimmie Åkesson ja, er det duket for at Nato øker fra 30 til 32 medlemsland.

29. juni er siste møtedag i den svenske Riksdagen før sommeren og høstens valg. Hvis Finland allerede da har bestemt seg for å søke om Nato-medlemskap, kan mye være i spill.

Det inkluderer fristelsen på borgerlig side til å utnytte at SD trolig kan sikre et reelt flertall i Riksdagen for at Sverige også skal søke.