Analyse

Som et ledd i en langsiktig strategi valgte Finland for et knapt år siden amerikanske F-35 fremfor svenske Jas Gripen som nytt jagerfly. Et F-35 i solnedgang, fotografert på Ørland i 2020.

Finlands Nato-spor til USA bygges ut i 2023

Selv om finnene vraket svenske Jas Gripen, er blikket rettet mot Sverige som luftforsvarspartner før amerikanske F-35 er på plass.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mens finnene må forlenge sin tålmodighet når Tyrkia nøler videre med å godta Sverige som Nato-medlem, jobber de parallelt med bilaterale avtaler for å styrke sin egen sikkerhet.

To meldinger kom på samme dag for å melde fra om fortsatt finsk sisu (finsk ord for indre kraft og pågangsmot, red.anm):

Torsdag ble Finlands tiende pakke med forsvarsmateriell til Ukraina klar. Den har en verdi på 55,6 millioner euro og er den hittil største enkeltpakke etter Russlands invasjon 26. februar i år. Finland opplyser ikke hva de sender, men har med den siste pakken gitt totalt drøye 160 millioner euro — nærmere 1,7 milliarder norske kroner — i forsvarsmateriell til Ukraina etter invasjonen.

Finland artikkel 5-veteran?

Torsdag kom også neste års plan for hvor finnene skal delta i militærøvelser med ett eller flere andre land, inkludert internasjonale forsvarsutdannelser.

Finnenes almanakk er nesten full med internasjonale øvelser. På forsvarets 2023-plan står 89 øvelser og utdannelsesarrangementer. Med andre ord skal det kun gå fire dager i gjennomsnitt mellom hver ny oppstart for et internasjonalt forsvarsprosjekt med finsk deltagelse.

STOCKHOLM: Finlands president Sauli Niinistö holder en tale i riksdagshuset i Stockholm under sitt statsbesøk i mai, 2022.

Den finske forsvarsledelsen opplyser at øvingsplanene for neste år — «på samma sätt som tidigare år» — omfatter øvelser knyttet til Natos artikkel 5.

Dette «en for alle, alle for en»-prinsippet gjelder kun Natos medlemsland. Å være et av Natos partnerland, som blant annet Sverige og Finland har vært, holder ikke. Et land må være fullverdig medlem i Nato-alliansen for å omfattes av garantien om hjelp fra de andre Nato-landene ved et militært angrep.

Formuleringen «på samma sätt som tidigare år» indikerer at Finland også før landet søkte om medlemskap i Nato i mai i år var med på militærøvelser for å forberede et mulig angrep mot et Nato-land. Formuleringen brukes uansett offentlig fra de formelt korrekte finnene før Finland selv er blitt et av medlemslandene.

Den nordatlantisk nervetråd

Sverige, Norge, USA og Storbritannia blir de hyppigste partnerne i 2023, viser listen over neste års bilaterale avtaler. Det betyr at Finland retter blikket stivt vestover og prioriterer samarbeide med andre land i det nordlige Europa, i aksen fra Russlands vestlige grense og helt over til Nato-storebror USA.

Det er en bekreftelse av en langsiktig finsk strategi.

Samtidig tyder Finlands 2023-plan på at Danmark fortsatt er mindre med i finnenes del av det nordiske samarbeidet enn Sverige og Norge.

Enkelt sagt går Finlands utbygging av hele sin sikkerhetspolitiske motorvei via Sverige til Norge til både lands, vanns og luft og så videre luft- og sjøveien til Storbritannia og USA.

Det er en atlantisk vestvendt og nordlig fokusert strategi for et land som vil bli Nato-medlem og har rundt 1300 kilometer grense mot Russland.

Et «dobbeltliv» med jagerfly

Som et ledd i en langsiktig strategi valgte Finland for et knapt år siden amerikanske F-35 fremfor svenske Jas Gripen som nytt jagerfly. Finnene sviktet dermed sin forsvarspolitisk desiderte bestevenn Sverige. Avtalen var verd 10 milliarder euro. Hadde Jas Gripen blitt valgt, ville det gitt den største industriavtalen i Sveriges historie.

Likevel flørter finnene videre med det jagerflyproduserende landet de vraket. Ifølge Forsvarsdepartementet i Finland er Sverige fortsatt en viktig samarbeidspartner også for luftforsvaret. I gårsdagens melding om planene for 2023 heter det:

«Fokus i Flygvapnets internationella övningsverksamhet ligger på att upprätthålla den samarbetsförmåga som uppnåtts med Sverige.»

Det var ingen bombe at Finland fulgte etter blant annet Norge, Danmark og Nederland i valget av Lockheed Martins F-35. At svenskene ikke ble langsinte mot Finland, slik Sverige var da Norge droppet Jas Gripen i 2008, var litt overraskende.

Svenskene er svært godt informert om finnenes langtidsplanlegging. Fokus på Sveriges sentrale rolle i luften i 2023 virker som en naturlig forlengelse av de to landenes generelt tette forsvarsrelasjon, finsk logisk strategi og kanskje også et element av et plaster på såret for at også Finland valgte F-35.

MADRID: Fra venstre, den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan, USAs president Joe Biden, NATO generalsekretær Jens Stoltenberg og Storbritannias tidligere statsminister, Boris Johnson fotografert under Nato-toppmøte i Madrid, juni 2022.

Norge stadig populær

Den finske hærens internasjonale øvelser skal i første rekke øke evnen til å samarbeide enda bedre med svenskene. I tillegg trekker finnene også her frem neste års øvelser med USA, Storbritannia og Norge.

For den finske marinen er det i minst like stor grad Sverige som teller. Det har geografiske årsaker, og henger sammen med at de internasjonale øvelsene i Østersjøen blir stadig viktigere. Det gjelder hele Nato, og spesielt landene med østersjøisk kystlinje og dermed nærhet til eller direkte grense til Russland eller Belarus.

Mange bokstavkombinasjoner

Mye av nordisk forsvarssamarbeid foregår i sammenhenger som består av en lang rekke bokstavkombinasjoner som folk flest ikke aner hva står for.

Ett eksempel er CBT, som i noen sammenhenger brukes som forkortelse fra engelsk for kognitiv adferdsterapi. I forsvaret handler ikke CBT om å bearbeide psykiske utfordringer, men er forkortelse for den grenseoverskridende Cross Border Training.

Det er et internasjonalt rammeprogram for systematiske øvelser og utdannelse av militært personell, og omfatter både hær, luftforsvar, marine og spesialstyrker.

For Finland dekker CBT behovet for raske, korte og begrensede øvelser. Norge og Sverige har vært med siden starten i 2005. Det er disse tre landene som øver i dagens CBT Nord.

Den mindre aktive CBT Sør består av Finland, Sverige og Danmark. Land fra både EU og Nato, samt Sveits, har av og til deltatt.

Powered by Labrador CMS