Som et ledd i en langsiktig strategi valgte Finland for et knapt år siden amerikanske F-35 fremfor svenske Jas Gripen som nytt jagerfly. Et F-35 i solnedgang, fotografert på Ørland i 2020.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Finlands Nato-spor til USA bygges ut i 2023
Selv om finnene vraket svenske Jas Gripen, er blikket rettet mot Sverige som luftforsvarspartner før amerikanske F-35 er på plass.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mens finnene må forlenge sin tålmodighet når Tyrkia
nøler videre med å godta Sverige som Nato-medlem, jobber de parallelt med
bilaterale avtaler for å styrke sin egen sikkerhet.
Annonse
To meldinger kom på samme dag for å melde fra
om fortsatt finsk sisu (finsk ord for indre kraft og pågangsmot, red.anm):
Torsdag ble Finlands tiende pakke med
forsvarsmateriell til Ukraina klar. Den har en verdi på 55,6 millioner euro og
er den hittil største enkeltpakke etter Russlands invasjon 26. februar i år.
Finland opplyser ikke hva de sender, men har med den siste pakken gitt totalt
drøye 160 millioner euro — nærmere 1,7 milliarder norske kroner — i
forsvarsmateriell til Ukraina etter invasjonen.
Finland artikkel 5-veteran?
Torsdag kom også neste års plan for hvor finnene
skal delta i militærøvelser med ett eller flere andre land, inkludert internasjonale
forsvarsutdannelser.
Finnenes almanakk er nesten full med
internasjonale øvelser. På forsvarets 2023-plan står 89 øvelser og
utdannelsesarrangementer. Med andre ord skal det kun gå fire dager i
gjennomsnitt mellom hver ny oppstart for et internasjonalt forsvarsprosjekt med
finsk deltagelse.
Den finske forsvarsledelsen opplyser at
øvingsplanene for neste år — «på samma sätt som
tidigare år» — omfatter øvelser knyttet til Natos artikkel 5.
Dette «en for alle, alle for en»-prinsippet gjelder kun Natos medlemsland. Å være et av Natos partnerland, som blant annet Sverige og Finland har vært, holder ikke. Et land må være fullverdig medlem i Nato-alliansen for å omfattes av garantien om hjelp fra de andre Nato-landene ved et militært angrep.
Formuleringen «på samma sätt
som tidigare år» indikerer at Finland også før landet søkte
om medlemskap i Nato i mai i år var med på militærøvelser for å forberede et
mulig angrep mot et Nato-land. Formuleringen brukes uansett offentlig fra de
formelt korrekte finnene før Finland selv er blitt et av medlemslandene.
Den nordatlantisk nervetråd
Sverige, Norge, USA og Storbritannia blir de
hyppigste partnerne i 2023, viser listen over neste års bilaterale avtaler. Det
betyr at Finland retter blikket stivt vestover og prioriterer samarbeide med andre
land i det nordlige Europa, i aksen fra Russlands vestlige grense og helt over
til Nato-storebror USA.
Enkelt sagt går Finlands utbygging av hele
sin sikkerhetspolitiske motorvei via Sverige til Norge til både lands, vanns og
luft og så videre luft- og sjøveien til Storbritannia og USA.
Som et ledd i en langsiktig strategi valgte
Finland for et knapt år siden amerikanske F-35 fremfor svenske Jas Gripen som
nytt jagerfly. Finnene sviktet dermed sin forsvarspolitisk desiderte bestevenn
Sverige. Avtalen var verd 10 milliarder euro. Hadde Jas Gripen blitt valgt,
ville det gitt den største industriavtalen i Sveriges historie.
Likevel flørter finnene videre med det
jagerflyproduserende landet de vraket. Ifølge Forsvarsdepartementet i Finland er
Sverige fortsatt en viktig samarbeidspartner også for luftforsvaret. I
gårsdagens melding om planene for 2023 heter det:
«Fokus i Flygvapnets internationella
övningsverksamhet ligger på att upprätthålla den samarbetsförmåga som uppnåtts
med Sverige.»
Det var ingen bombe at Finland fulgte etter blant annet Norge, Danmark og Nederland i valget av Lockheed Martins F-35. At svenskene ikke
ble langsinte mot Finland, slik Sverige var da Norge droppet Jas Gripen i 2008,
var litt overraskende.
Svenskene er svært godt informert om finnenes
langtidsplanlegging. Fokus på Sveriges sentrale rolle i luften i 2023 virker
som en naturlig forlengelse av de to landenes generelt tette forsvarsrelasjon,
finsk logisk strategi og kanskje også et element av et plaster på såret for at også
Finland valgte F-35.
Norge stadig populær
Den finske hærens internasjonale øvelser skal
i første rekke øke evnen til å samarbeide enda bedre med svenskene. I tillegg
trekker finnene også her frem neste års øvelser med USA, Storbritannia og
Norge.
For den finske marinen er det i minst like
stor grad Sverige som teller. Det har geografiske årsaker, og henger sammen med
at de internasjonale øvelsene i Østersjøen blir stadig viktigere. Det gjelder hele
Nato, og spesielt landene med østersjøisk kystlinje og dermed nærhet til eller direkte
grense til Russland eller Belarus.
Mange bokstavkombinasjoner
Mye av nordisk
forsvarssamarbeid foregår i sammenhenger som består av en lang rekke
bokstavkombinasjoner som folk flest ikke aner hva står for.
Ett eksempel er CBT, som i
noen sammenhenger brukes som forkortelse fra engelsk for kognitiv
adferdsterapi. I forsvaret handler ikke CBT om å bearbeide psykiske
utfordringer, men er forkortelse for den grenseoverskridende Cross Border
Training.
Det er et internasjonalt
rammeprogram for systematiske øvelser og utdannelse av militært personell, og
omfatter både hær, luftforsvar, marine og spesialstyrker.
For Finland dekker CBT
behovet for raske, korte og begrensede øvelser. Norge og Sverige har vært med
siden starten i 2005. Det er disse tre landene som øver i dagens CBT Nord.
Den mindre aktive CBT Sør
består av Finland, Sverige og Danmark. Land fra både EU og Nato, samt Sveits, har av og til deltatt.