Fra Norge reiser også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring‐Gjedde (Frp). Det bekrefter kommunikasjonssjef Trude Måseide ved Statsministerens kontor overfor Forsvarets forum.
For første gang skal sikkerhetspolitikken være det sentrale temaet under et møte mellom stats-, forsvars- og innenriksministrene i Norge, Sverige og Finland. De er alle ønsket til et uformelt møte i Helsingfors for å utveksle meninger om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det kan ventes at Østersjøområdet og nordområdene vil stå sentralt.
Like etter valget
Møtet skal finne sted i Helsingfors allerede «i begynnelsen av september», ifølge kilder Forsvarets forum har snakket med. Tidspunktet er ikke offentlig kjent ennå, men Måseide sier at det vil finne sted etter valget i Norge 9. september.
President Sauli Niinistös initiativ er et nytt eksempel på at ikke-Nato-landene Sverige og Finland søker et tettere forsvarspolitisk samarbeid med Nato-landet Norge. Finland og Sverige har lenge hatt et hovedfokus på Baltikum og resten av Østersjøregionen, mens Norge har konsentrert seg mer om nordområdene. Når de tre landene samarbeider tettere, blir Østersjøen og nordområdene sett mer i sammenheng både i Norge, Sverige og Finland.
Fra Putin til Solberg
Kun et par dager etter at Russlands president Vladimir Putin reiste hjem fra sitt offisielle besøk i Finland i midten av forrige uke, orienterte president Niinistö finske diplomater om toppmøtet med Sverige og Norge.
Et tilsvarende møte med bare Sverige og Finland ville ikke skapt mer enn skuldertrekk. Det nye er at også Norge skal være med, selv om Norge allerede har en del forsvarssamarbeid med Finland, blant annet når det gjelder logistikk og ammunisjon.
Et tilsvarende møte med bare Sverige og Finland ville ikke skapt mer enn skuldertrekk. Det nye er at også Norge skal være med
Putin sa på pressekonferansen med Niinistö at Russlands forhold til Finland «har tradisjonelt vokst jevnlig, på alle områder», ifølge NTB. Nå vokser også Nato-landet Norges forhold til våre to formelt alliansefrie naboland ytterligere, innen både forsvars- og sikkerhetspolitisk.
Flere steg under radaren har styrket de finsk-svensk-norske kontaktene. På et knapt år er tettere militærsamarbeid over landegrensene i Norden blitt viktigere i flere sammenhenger. Det er samtidig verdt å merke seg at Niinistö ikke inviterer danskene og islendingene. Det er ikke minst et strategisk valg ut fra den geografiske samhørigheten Niinistö-troikaen har med tanke på Russland.
Fra fred til krig
Det ti år gamle nordiske forsvarssamarbeidet Nordefco, som blant andre den norske generalen Sverre Diesen sto bak opprettelsen av, begrenset seg opprinnelig til at de fem landene skulle støtte hverandre i fredstid. 13. november 2018 signerte fire forsvarsministere og det islandske utenriksdepartementet under på en avtale i Oslo hvor Norden utvidet enigheten til et forsvarssamarbeid ved en konflikt, altså også i en krigssituasjon.
I den svenske Försvarsberedningen, som ble presentert i mai i år, heter det at tiden er inne for å gå ytterligere et steg i det ekstraordinært tette samarbeidet med Finland. Svenskene ønsker i fredstid å planlegge for og øve på en mulig krig:
«Upp till en brigad med förstärkningsresurser skal förberedas för att kunna verka i Finland vid kris, krigsfara eller krig», heter det.
Allerede i begynnelsen av neste uke, 2. og 3. september, blir sikkerhetspolitikk tema også under Nordisk Råd-møter i Helsingfors. For en del år siden var forsvarspolitikk tabu i Nordisk Råd-sammenheng. Om få dager går organisasjonens øverste ledelse, presidiet, hvor bl.a. Høyres Michael Tetzschner er med, videre til et møte om økt nordisk forsvars-og sikkerhetspolitisk samarbeid.
Look to Norway
Finland, som har formannskapet i EU dette halvåret, fikk ny sosialdemokratisk ledet regjering i begynnelsen av juni i år. I regjeringserklæringen gjentas ikke bare behovet for en utvidelse av det bilaterale og regionale forsvarssamarbeidet med Sverige. For første gang nevnes også «utökas samarbetet med Norge».
I regjeringserklæringen gjentas ikke bare behovet for en utvidelse av det bilaterale og regionale forsvarssamarbeidet med Sverige. For første gang nevnes også «utökas samarbetet med Norge»
President Niinistös invitasjon til blant annet Erna Solberg og Frank Bakke-Jensen kan sees som en oppfølging av denne regjeringserklæringen, hvor ytterligere militært samarbeid med Norge åpenbart er ønskelig.
Russisk misnøye
USA har lenge hatt bilateralt forsvarssamarbeid med både Finland og Sverige, noe alle tre ønsker mer av. I mai i fjor signerte da også de tre landene under på en felles samarbeidsavtale. I fjor høst skrev forsvarsminister Bakke-Jensen under en intensjonsavtale med sin finske kollega om økt samarbeid med fokus på nordområdene.
Russerne har med andre ord nok å følge med på, og de gir klart uttrykk for at de ikke liker utviklingen. Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu klager over Natos økende tilstedeværelse i Øst-Europa. Utplasseringen av amerikanske missiler i Polen og Romania utgjør sammen med Natos utvidede samarbeid med Finland og Sverige det Sjojgu kaller en skjerpet militærpolitisk situasjon i vestlig retning.
Russland varsler flere mottiltak i retning sin egen vestlige grense. Det kan bety bl.a. flere utplasserte soldater og øvelser nærmere de tre landene president Niinistö vil samle i Helsingfors snart.
Uten å bli medlemmer av Nato utvider både Sverige og Finland sin kontakt med den vestlige militæralliansen. Og irriterer russerne.
Uten å bli medlemmer av Nato utvider både Sverige og Finland sin kontakt med den vestlige militæralliansen. Og irriterer russerne
