Klimaendringer kan føre til et tettere samarbeid med Nordens forsvarspolitiske annerledesland

NABOBLIKK: I denne spalten skriver journalist Odd Inge Skjævesland om forsvars- og sikkerhetspolitikk i våre nordiske naboland.

Noe(n) manglet da Finlands president Sauli Niinistö inviterte til nordisk toppmøte om sikkerhetspolitikk i 2019.

Stats-, forsvars- og innenriksministrene fra Finland, Sverige og Norge ble ønsket velkomne til Helsingfors.

Det var pussig, men likevel ikke overraskende at Danmark glimret med sitt fravær. Mens det forsvarspolitiske samarbeidet mellom norsken, svensken og finnen øker, dilter dansken litt halvhjertet etter og har fokus i andre retninger.

Stoltenberg-rapporten

Tendensen har vart lenge. Allerede i Stoltenberg-rapporten var danskene litt utenfor. Norges tidligere forsvars- og utenriksminister Thorvald Stoltenberg presenterte sin rapport om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitikk for de fem landenes utenriksministere i 2009. Da hadde forsvarssjefene i Norge, Sverige og Finland nylig utarbeidet forslag til hvordan disse tre landene kunne samarbeide for å få størst mulig effekt ut av hver forsvarskrone.

«Forsvarssjefenes rapport har vært en støtte i mitt arbeid», poengterte Stoltenberg.

Det er ofte nok med de tre, selv om Danmarks forsvarsminister selvsagt ikke sitter på gangen under nordiske ministermøter. Landet er også aktivt på en rekke militærområder i Norden, blant annet den militære havovervåkningen.

Les også:

Færre norske forsvarsattachéer

At den danske hæren har felles materiell med sine kolleger i Norge, Sverige og Finland, er også et av mange eksempler på at et bredt nordisk forsvarssamarbeid stadig er under utvikling.

Innenfor og utenfor

Samtidig kan det stilles flere spørsmål ved Danmarks rolle og posisjon i Norden. Hvorfor har for eksempel Norge ikke forsvarsattaché ved ambassaden i København?

Sverige og Finland dekkes fra henholdsvis Stockholm og Helsingfors, mens utsiktspunktet for å følge med på Danmark er Haag i Nederland. Også Danmark har utfordringer i nordområdene og Østersjøen. Danskene kan vise til sitt fokus på den sørøstlige delen av Østersjøen og kalle det en ansvarsfordeling.

Helt siden Sovjetunionens oppløsning har danskene vist et stort engasjement for de baltiske landene. I årene rundt 1990 var Danmark like ivrig som Norge for blant annet å få Estland, Latvia og Litauen inn i Nato.

Danskene følger også opp det praktiske samarbeidet i dag, for eksempel gjennom aktiv deltagelse i Natos rotasjon med luftforsvarssamarbeid i de tre landene.

Norges blikk på Danmark

Kikkertsiktet rettes likevel ofte i ulike retninger. Norge er opptatt av Nordsjøen og samarbeider der tett med britene og nederlenderne. Danmark ser sin mentale militærtrasé mer mot Storbritannia og derfra via Færøyene og Grønland i Nord-Atlanteren på vei til Arktis.

Danskene tenker litt utenom Nordsjøen. Dermed erfarer Norge at Danmark i en sikkerhetspolitisk sammenheng er annerledes fokusert enn resten av Norden. Det virker som om Danmark opplever seg mindre som en nordsjøstat enn hva både Storbritannia og Nederland gjør. Det bidrar til at Det norske forsvaret synes det er greit nok at forsvarsattacheen i Haag har et sideblikk på Danmark. Det spiller en rolle at norsk fokus på Nordsjøen gir et annet perspektiv enn Nord-Atlanteren, hvor danskene må passe på riksfellesskapets viktige og selvbevisste partnere Færøyene og Grønland.

Forsvarstroika

Norge legger også merke til at Sverige og Finland har større interesse av Norge enn de synes å ha av Danmark. Fra hver sine baser har luftforsvaret i Finland, Sverige og Norge hatt øvelser og operasjoner i årevis.

Forsvarsministrene i Norge, Finland og Sverige:

MENINGER:
– Vi fordyper vårt forsvarssamarbeid

Det er et tegn på at de tre landene opplever troikaen mer naturlig enn kvartetten med Danmark.

Sverige og Finland har dessuten inngått en militær samarbeidsavtale om «host nation-support» med Nato. Det betyr at de to landene vil stille nasjonale ressurser til rådighet for Natos styrker hvis det oppstår en situasjon hvor Nato skulle trenge det.

Nærmere Nato-medlemskap kan Sverige og Finland knapt komme uten ha underskrevet den formelle Nato-traktaten. Nato har ikke bare felles interesse med Sverige og Finland rundt denne avtalen. Brussel applauderer også at Norge bidrar praktisk operativt i det trilaterale samarbeid.

Dansk spagat

Danskene trenger kanskje psykolog der de står i spagat mellom Norden og EU. Danmark ble medlem av EU 22 år før Sverige og Finland og har lengst samlet fartstid i Nato og EU av alle de nordiske landene.

Det er samtidig noe symbolsk i at danskene stemte ja i 1972, fordi Storbritannia, Danmarks viktigste økonomiske partner, gjorde det samme. Det var altså ikke et nordisk trekkplaster, slik det var for Sverige og Finland i 1994.

Men vel på plass rundt bordet i Brussel har danskene markert seg med flere unntak. De står utenfor det felles politisamarbeidet, forsvarssamarbeidet og euroen. Danmark ligger i front blant de mest reserverte medlemslandene. Danskene har ingen unntak i det nordiske forsvarssamarbeidet Nordefco.

Norden virker likevel mer integrert i den sikkerhetspolitiske tenkningen for Sverige og Finland enn det synes å gjøre for Danmark, hvor Norden mer er et element i den forsvarspolitiske helheten. Med flere kryssende interesser søker man gjerne dit et samarbeide er mest nyttig, men det kan også bli litt ensomt.

Dragning mot Tyskland

Norge og Danmark har interesse av å ha Tyskland som en sentral samarbeidspartner både utenrikspolitisk og forsvarspolitisk. Likevel er det en forskjell. Danmark har historisk et mer komplisert forhold til sin nabo i sør.

Krigen i 1864 skjøv Danmarks sørlige grense nordover på Jylland, og det var forviklinger i Schleswig-området under to verdenskriger. Danmarks oppmerksomhet mot Tyskland og ønske om et tett dansk-tysk samarbeid har tatt fokus fra Norden.

Les også:

DEN KALDE KLINSJEN

I den sammenheng kan danskene se hvordan Tyskland involverer seg i nordområdene. Tyskerne har nemlig påtatt seg en rolle i Norskehavet.

Klima for endring?

Russland, Tyskland, Storbritannia og Frankrike kan langt på vei utvikle moderne forsvarsteknologi hver for seg. Det er de nordiske landene for små til. Kanskje klimaendringene bidrar til at danskene knytter seg tettere på forsvarssamarbeidet med resten av Norden?

Issmeltingen har flyttet mer av stormaktsspillet til Arktis. De nordiske landene forvalter store havområder. Derfor blir det interessant å observere om økt forsvarspolitisk lagånd i hele Norden følger i kjølvannet av nye skipsruter over Polhavet til Stillehavet.