Færre norske forsvarsattachéer

I dag har Forsvarsdepartementet totalt 13 utsendte attachéer ved norske ambassader. For tre år siden var antallet 18. Når kontoret i Tel Aviv legges ned i august 2021, blir det redusert til 12.

Forsvarsattachéene er stasjonert kloden rundt, fra Stockholm, Brussel og Kiev til Moskva, Beijing og Washington. I tillegg kommer militærrepresentasjonen ved delegasjonene til NATO, EU, OSSE og FN.

Norge vil ha til sammen 35 spesialutsendinger ved 19 utenriksstasjoner i slutten av 2021, opplyser Forsvarsdepartementet.

Reduksjonen henger direkte sammen med behovet for å styrke beredskapen innenlands, først og fremst i Nord-Norge.

Pause i Afrika

Fokus er flyttet fra operasjoner i utlandet til nordområdene, utviklingen i Nord-Atlanteren og sikkerhetspolitikken i nærområdene. Det har ført til at Norge f.eks. ikke lenger har militærutsendinger ved ambassadene i Tyrkia, Etiopia og India.

Militærråd i Sikkerhetsrådet:– Norge blir lyttet til av alle

De siste årene er attachéstillingen i Kenya og militærrådgiveren i Etiopia fjernet fra lønnsbudsjettet. Dermed står Norge pr i dag uten militærrepresentasjon i Afrika.

Fra 2021 returnerer departementet imidlertid til det afrikanske kontinentet ved å opprette en militærrådgiverstillinger i Malis hovedstad Bamako. De kommende månedene tiltrer norske militærutsendinger også i Jordan og Afghanistan. Dermed er Norge sikret noe tilstedeværelse i både Afrika og Midtøsten.

Tommelfingerregelen for strateger og tallknusere i departementet er at de får minst 2,5 offiserer i Norge for én forsvarsattaché i utlandet. Attachéen får, i tillegg til normal lønn, et utenlandstillegg og fri bolig. Dessuten må FD betale husleie til UD for kontoret i ambassaden. I tillegg har attachéen en lokalansatt assistent, som må ordne bolig selv.

Ulike syn

Oberst Bjørn Stai kom i høst fra ansvaret for blant annet denne virksomheten i Forsvarsdepartementet til selv å bli forsvarsattaché ved Norges ambassade i Stockholm. Obersten og hans assistent Christoffer Killi koster til sammen godt over det dobbelte av en offiser i Banak eller Bardufoss.

– Utenriksdepartementet er aldri fornøyd når Forsvarsdepartementet legger ned en attachéstilling. Samtidig er det ulike syn i forsvarssektoren på verdien av slike utlandstillinger, sier Stai til Forsvarets forum.

Han poengterer at det må nedjusteres på noen områder når flere ressurser ønskes kanalisert til operative stillinger i Norge.

– Logikken i FD har vært at hvis du får en offiser hjemme for én million og en offiser ute til 2,5 til 3 millioner, kan man kutte litt ute og få flere stillinger hjemme, sier Stai.

Han innrømmer at han og andre med ansvar for internasjonale relasjoner «selvsagt mener at det hadde vært best å opprettholde og gjerne øke representasjonen ute».

– De med helhetsansvaret ser derimot at det går an å redusere noe ute for å kunne øke det man trenger å øke i Norge.

Putins medvirkning

– Er det da en direkte kobling mellom økt trussel fra Russland og flytting av militære ressurser ved ambassader til Nord-Norge? At Putin bidrar til sysselsetting og økning av militært personell i nord?

– Jeg er ganske sikker på at Putin har medvirket til at forsvarsbudsjettet i Norge har snudd fra å gå nedover til å gå oppover. Han er ikke alene om det, men Putin hadde en snuoperasjon rundt 2007, da han tenkte at det ikke hjalp ham å samarbeide med Nato og Vesten. Dermed valgte han heller å bygge opp igjen det russiske forsvaret og militærapparatet rundt, samtidig som Vesten ble portrettert som fienden og Russland som kringsatt av fiender.

– Og der ligger det i praksis en kobling til at det norske forsvaret vil ha flere offiserer i nord på bekostning av forsvarsattachékorpset ute?

– Pengesekken er jo ikke utømmelig i Norge heller. Derfor må intern effektivisering hjemme og reduksjon i utlandsandelen være med i vurderingen for å kunne øke tilstedeværelsen og beredskapen i nord. Og det er skjedd på flere områder. Tidligere hadde Norge til en hver tid tre tusen personer i utlandsoperasjoner. Nå er det rundt fem hundre, sier Bjørn Stai.

Nederland viktig for Norge

Det er en årlig revisjon av ordningen med militære utsendinger. Økonomien ligger hele tiden i bunnen, men Forsvarsdepartementet har en håndfull kriterier for hvilke ambassader de skal sende attachéer og militærrådgivere:

Hvor nært sikkerhetspolitisk samarbeid har Norge med landet? Hvor omfattende er samarbeidet? Dessuten går et par kriterier på arbeidspress, rekruttering og språk: Hvor lett er det å få kvalifisert personell til landet? Hvor enkelt er det å finne folk som kjenner språket og dermed kan gjøre en god jobb? Det har i praksis vært krevende å finne militært personelle som behersker for eksempel tyrkisk, kurdisk, hindi og hebraisk.

Les også: Han er USAs nye forsvarsminister

Her er prioriteringslisten for landene det er viktigst for Norge å sende forsvarsattachéer til: USA, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike – pluss Norden som en egen kategori.

Norge har attachéer i Sverige og Finland, mens Danmark dekkes fra Haag. Nederland står høyt på listen fordi de bilaterale forbindelser er omfattende. Den nederlandske marinen øver f.eks. hver vinter med britiske, amerikanske og norske styrker i Nord-Norge.

En katalysator

En forsvarsattaché er en spesialutsending fra Forsvarsdepartementet til ett eller flere land. Stai er også sideakkreditert i Latvia. Han formidler norsk forsvarspolitikk og skal arbeide for forsvarssamarbeid med myndighetene i Sverige og Latvia.

– Dessuten plukker vi opp og analyserer utviklingen i forsvars-og sikkerhetspolitikken der vi er lyttepost, sier Stai, som her snakker ekstra på vegne av både seg selv og assistent Christoffer Killi.

– Vi er idéskapere her på kontoret. Folk fra det svenske forsvarsdepartementet, Forsvaret og svensk industri inviteres til ambassaden for å diskutere økt forsvarssamarbeid. Vi prøver å finne mulighetsrom og være en katalysator. Før og etter pandemien innebærer arbeidet også en del besøk ved svenske militære avdelinger og Sveriges forsvarsindustri, sier attachéen.

I 2021 skal det trilaterale finsk-svensk-norske operative samarbeidet utvikles. Tenketanker i Sverige kobles inn.

Oberst Stai skal også jobbe for økt industrisamarbeid Norge-Sverige.

– Så der ligger et potensial selv om det ikke ble noe i kjølvannet av et jagerflykjøp?

– Det er blitt store overskrifter om kampfly og artillerisystemer, som det ikke ble noe av. Likevel er det mye handel med forsvarsmateriell mellom Norge og Sverige. Mest fra Sverige til Norge, men også noe motsatt vei. Ingen store, men en god del små avtaler er inngått, sier forsvarsattaché Bjørn Stai.