Militærråd i Sikkerhetsrådet:
– Norge blir lyttet til av alle

– Det er et veldig stort ansvar over det. Og det er et stort ansvar for Norges del å være med i slikt organ, sier oberst Kåre Brændeland, militærråd ved Norges faste delegasjon til FN i New York.

Fredag 8. januar holdt han det norske åpningsinnlegget i Sikkerhetsrådets militærkomité, eller Military Staff Committee, som det heter på engelsk. Militærkomiteen er Sikkerhetsrådets militærstrategiske rådgivende organ.

Det er første gang siden perioden 2001-2002, sist Norge satt i FNs sikkerhetsråd, at Norge deltok på et slikt møte.

Assisterende militærråd Ianneke Karlsen deltok også på møtet. Hun er den første ikke-uniformerte attaché som har blitt godkjent for deltakelse i komiteen.

Les også: FNs sikkerhetsråd har et troverdighetsproblem

Komiteen består av militærattacheer fra alle nasjonene som sitter i Sikkerhetsrådet, og de møtes fast hver fjortende dag. Det har de gjort siden komiteen ble opprettet i 1946. Møtene er lukket, men det Brændeland forteller at det var snakk om en gjennomgang av situasjonen i Libya.

– Å sitte i disse lukkede møtene er svært lærerikt. Vi tror at vi er beleste og kunnskapsrike. Men når du møter representanter fra Kina, India og andre ikke-europeiske medlemsland, skjønner du at vi er veldig Europa-sentrert hjemme. Verdensordenen er i endring, og Sikkerhetsrådet gjenspeiler også dette, sier han.

Tunge verv

Militærråden forteller at alle i Sikkerhetsrådet har positive forventninger til Norge, ikke bare allierte, men også land som Kina og Russland.

– Vi merker et veldig stort påtrykk etter bare noen uker. Det er mange som tar kontakt med Norge, sier Brændeland.

At komiteen består av attacher opplever han som en fordel. Da blir mer fagprat og mindre politiske drakamper.

– Jeg vil ikke si at ting ikke blir politisert, men det er kollegialt og rent militærstrategisk. Det er et fint substitutt til storpolitikken, der vi kan teste ut ting, mener Brændeland.

Norge har fått ansvaret for to av de tyngste sanksjonskomiteene til Sikkerhetsrådet: komiteen som omhandler Nord-Korea og den som handler om Isil og al-Qaida. Det plasserer Norge midt i to av de viktigste sikkerhetspolitiske utfordringene i årene som kommer.

– Norge eier oppfølgingen på Nord-Korea-spørsmål, sier Brændeland.

– Viktig at små land stiller opp

I tillegg har Norge penneholderansvar for Afghanistan (sammen med Estland) og den humanitære situasjonen i Syria (sammen med Irland). Penneholderansvaret innebærer at det er Norge som fører pennen i saksbehandlingen, og i praksis styrer Sikkerhetsrådets behandling på disse saksområdene.

Les mer: Frykter Norge vil få trøbbel med å si nei i Sikkerhetsrådet

At Norge leder såpass tunge organer ser Brændeland som en utfordring.

– Dette er saker der vi vet at medlemmene har forskjellige oppfatninger, sier han.

Han mener likevel at Norge kan spille en viktig rolle i Sikkerhetsrådet.

– I en verden der det multilaterale system i er under press, der demokratiet er under press, er det viktig at små land som Norge står opp og forsvarer de verdiene vår egen nasjon ble bygget på. Norge blir lyttet til av alle. Det er det ikke alle land som opplever, sier han.