Debatt:

Sikkerhetsrådet som i all hovedsak består av seierherrene etter 2. verdenskrig ble med vilje konstruert for å være en svak institusjon, skriver Mahmoud Farahmand. Her taler statsminister Erna Solberg i Sikkerhetsrådet for noen år tilbake.
Sikkerhetsrådet som i all hovedsak består av seierherrene etter 2. verdenskrig ble med vilje konstruert for å være en svak institusjon, skriver Mahmoud Farahmand. Her taler statsminister Erna Solberg i Sikkerhetsrådet for noen år tilbake.

FNs sikkerhetsråd:– Et troverdighetsproblem

Valgene som vi blir pålagt i Sikkerhetsrådet kan skade vårt omdømme som fredsnasjon, skriver Mahmoud Farahmand.

Publisert Sist oppdatert

Det er på sin plass å gratulere Norge med plassen i Sikkerhetsrådet. Det er brukt både arbeidstimer og penger, for å sikre et lite land som Norge plass i FNs sikkerhetsråd. Jeg dessverre redd for at Norges deltakelse i FNs sikkerhetsråd blir for denne regjeringen det Mongstad ble for Stoltenberg-regjeringene.

Milliarder av kroner, tusenvis av timer og ikke minst en hel masse sokker er brukt på å skaffe en plass i FNS sikkerhetsråd. Regjeringen uttrykker at målet med å være medlem av sikkerhetsrådet er å fremme FN, folkeretten, og den multilaterale verdensorden som styrker Norges sikkerhet og suverenitet. Videre uttrykkes det at Folkeretten er særlig viktig for sikkerheten til Norge og andre småstater. Dette er hederlige målsettinger, men det er dessverre ikke sikkert at Sikkerhetsrådet er stedet for slike målsettinger.

Den kalde krigen og Irak-krigen i 2003, konflikten i Ukraina, og Syria-krigen har klart blottlagt begrensningene som ligger i en rekke internasjonale organisasjoner, herunder FN og i særdeleshet FNs sikkerhetsråd.

Har du lyst til å delta i debatten? Send oss en epost på [email protected]

Situasjonen har utviklet seg

FN troverdighets- og legitimitetsproblem har utviklet seg over tid. Under de mer ideologiske konfliktene som fant sted i løpet av den kalde krigen, var organisasjonene ofte fastlåst og lite handlekraftige. Etter den kalde krigen kunne man ane et håp om bedring.

Optimismen rundt FNs rolle var basert på den brede internasjonale enighet om menneskerettigheter og demokrati. Til tross for håp uteble reell handling.

Samtidig som de fleste medlemsland i FN i svulstige og ordrike taler uttrykte støtte for å støtte de vestlige idealene, uteble reell handling.

Sikkerhetsrådet som i all hovedsak består av seierherrene etter 2. verdenskrig ble med vilje konstruert for å være en svak institusjon.

Dette fikk ingen konsekvenser for landene som kun snakket om frihet og demokrati, samtidig som de avholdte valg hvor diktatoren fikk 90 prosent av stemmene. Resultatet ble i enkelte tilfeller på grensen til det komiske, der land som Syria og Libya fikk sitte i Menneskerettighetskommisjonen, i 2003 fikk Libya til og med lede kommisjonen.

En annen og mer tydelig utfordring for FN er dens effektivitet i å håndtere sikkerhetstrusler av varierende omfang. Artikkel 51-avgjørelser om maktbruk må gå gjennom og godkjennes av FNs sikkerhetsråd.

Sikkerhetsrådet som i all hovedsak består av seierherrene etter 2. verdenskrig ble med vilje konstruert for å være en svak institusjon. Veto-retten som er tildelt de fem permanente medlemmene er en garanti for at det ikke handles i strid med disse medlemmenes interesser.

I de tilfeller hvor Sikkerhetsrådet har klart å bli enig om å handle, har handlingen uteblitt.

La grunnlaget for invasjon

Et konkret eksempel på dette er Irak i 1990, hvor Sikkerhetsrådet ble enige om å handle, men ikke klarte å håndheve egen resolusjon. Dette la senere grunnlaget for den USA-ledete invasjonene av Irak i 2003.

Denne ordningen har også bidratt til de faste medlemmene nyter større global innflytelse enn det de ellers ville ha gjort. Et konkret eksempel på dette er relasjonene mellom Iran og Kina eller Russland. De to sistnevnte nasjonene er faste medlemmer av Sikkerhetsrådet hvor de i flere omganger har brukt sin veto-mulighet til å blokkere sanksjoner mot regimet i Teheran.

Sikkerhetsrådets manglende evne til å handle, og i ytterste konsekvens anvende makt mot sikkerhetstrusler, betyr ikke at organisasjonene ikke kan ha en viktig rolle i å bygge opp land etter konflikter. Det finnes flere gode eksempler på dette fra Bosnia, Mozambique og Kongo, blabt annet

Selv om FN kan spille en avgjørende rolle i fredsbevarende- og stabiliserings operasjoner, har Sikkerhetsrådets krevende beslutningsprosesser vist seg å være en betydelig utfordring: Utfordringene i rådet ligger i å fordele ansvaret for å løse konflikter, slik at man raskt kan bevege seg fra en potensiell fredsbevarende til en fredsopprettende operasjon.

Valgene som vi blir pålagt vil muligens bidra til å skade vårt omdømme som en fredsnasjon.

FN er heller ingen hierarkisk organisasjon med mulighet til å fatte raske og avgjørende beslutninger. Konsensus er avgjørende for FN og Sikkerhetsrådets beslutningsprosesser og er svært avhengig av de store donorene som Japan, USA og en rekke europeiske land. Det er også disse nasjonene som står for brorparten av pengene, materiellet og personellet til de militære operasjonene som gjennomføres.

Kan svekke omdømme

Det faktum at Norge har klart å få en plass i Sikkerhetsrådet er en stor bragd, samtidig vil dette binde Norge til handlinger og valg som vi ikke ønsker å være bekjent av. Vi blir nødt til å ta stilling til en rekke viktige spørsmål og i betydelig større grad bli involvert i spillet mellom stormakter som USA, Kina og Russland.

Valgene som vi blir pålagt vil muligens bidra til å skade vårt omdømme som en fredsnasjon.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.