Debatt:

Ved en plass i Sikkerhetsrådet vil Norge ha en mulighet til å sette dagsorden, skriver Monica K. Mattsson Kämpe. Her holder statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide pressekonferanse etter det ble klart at Norge fikk plass i rådet.
Ved en plass i Sikkerhetsrådet vil Norge ha en mulighet til å sette dagsorden, skriver Monica K. Mattsson Kämpe. Her holder statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide pressekonferanse etter det ble klart at Norge fikk plass i rådet.

– Norge kan også sette dagsorden

Med Norge i Sikkerhetsrådet vil man kanskje anta at antall nordmenn i FN-operasjoner også vil måtte øke, skriver Monica K. Mattsson Kämpe.

Publisert

Sent onsdag kveld ble det klart – en lang valgkamp var over, og de neste to årene vil Norge ha en plass i FNs sikkerhetsråd.

For Utenriksdepartementet har kampen om en plass i Sikkerhetsrådet vært en hovedprioritet lenge. Det er hele 13 år siden Norge annonserte sitt kandidatur til denne perioden. Avisene har hatt kritiske oppslag om pengebruk på alt fra rosa sokker til hjertepins. Nå har imidlertid kampanjen båret frukter. Fra 2021-2023 vil Norge ha en plass rundt det eksklusive bordet i FNs sikkerhetsråd, i det som blant FN-diplomater allerede kalles «det norske rommet». Da FN-bygget i New York ble reist i 1952 var Norges bidrag innredning og utsmykking av møterommet til FNs sikkerhetsråd. Og for noen år siden tok vi igjen ansvar da det var på tide å renovere det som på mange måter er verdens viktigste møterom.

Hvorfor er det viktig?

Fravær av krise og krig er den aller beste rammebetingelsen for bærekraftig vekst og utvikling. Det er ingen tvil om at FNs sikkerhetsråd er det mektigste organet innenfor internasjonal sikkerhetspolitikk. FN-traktaten slå klart fast at det kun er to muligheter for en stat å bruke militærmakt lovlig mot en annen stat. For det første har man rett til å forsvare seg om man blir angrepet. For det andre har FNs sikkerhetsråd mulighet til å gi mandat til bruk av militærmakt «dersom freden er krenket eller truet».

Det er ingen tvil om at FNs sikkerhetsråd er det mektigste organet innenfor internasjonal sikkerhetspolitikk.

I rådet sitter det totalt 15 stater. Fem av dem har fast plass, de øvrige ti velges inn for to år av gangen. Både store og små land, fra alle deler av verden, skal være representert. Norge har vært medlem flere ganger før, sist i 2001-2002. For små land er det et viktig forum for å påvirke både stormaktene, og det generelle synet på ulike saker.

Hva vi kan oppnå

Den norske regjeringen har definert tre hovedmål for Norges kandidatur. De ønsker å fremme FN, folkeretten, og den multilaterale orden som styrker Norges sikkerhet og suverenitet, bidra til å løse krig og konflikter og – ikke minst – vise ansvar og styrke relasjoner til andre land i og utenfor rådet. Mange spør seg om det egentlig er mulig å påvirke i noen særlig grad, som et lite land langt mot nord?

Har du lyst til å delta i debatten? Send oss en epost på [email protected]

Det kan være interessant å sammenligne oss med Sverige, som satt i rådet i 2017-2018. Det var en periode med mange pågående konflikter i verden. I ettertid har det vært mange analyser om hva som ble oppnådd fra svensk side. Den svenske regjeringen har publisert en liste over de ti viktigste sakene som ble oppnådd. Blant dem fremheves arbeidet med å få fram humanitær nødhjelp til Syria, gjenoppta den politiske prosessen i Jemen, løfte situasjonen i Myanmar (Burma) opp på dagsordenen for Sikkerhetsrådet, gi kvinner en plass ved forhandlingsbordet i fredsprosesser, og å styrke arbeidet med å sikre barn i væpnede konflikter.

Det er grunn til å tro at dette, og lignende saker, også vil være viktig for Norge under sin periode i Sikkerhetsrådet. Det har gjentatte ganger vist seg at også de mindre statene i rådet har hatt stor innflytelse når det gjelder å sette dagsorden og fokus på konkrete saker.

De mektige fem

I dagens situasjon, med økende spenning mellom stormaktene, påvirkes selvfølgelig også handlingsrommet til FNs sikkerhetsråd. Det er ofte fare for at forhandlingene kan låse seg, på grunn av motstridende interesser hos «de fem faste». Stormaktene har ofte ulike syn på konfliktene som behandles, og hvor langt man kan gå i å gripe inn i staters indre anliggende, sett opp mot ansvaret for beskyttelse, «responsibility to protect».

De ti øvrige landene kan bli presset til å velge side. Men det er også et mulighetsrom for å løse opp i konflikten. Sverige tok i sin periode initiativ til et tettere samarbeid mellom «de ti innvalgte» medlemslandene. Sammen med Sør-Afrika arrangerte de ved slutten av sin periode et eget møte for E-10 – «the elected ten», der både landene som var på vei inn i rådet og de som var på vei ut av det møttes.

Det ligger allikevel mye makt hos de fem faste i rådet. Gjennom sin vetorett kan de stoppe ethvert vedtak på egenhånd – selv om de 14 øvrige skulle være enige.

Forventninger framover

FNs fredsbevarende operasjoner er et viktig redskap for FN og FNs sikkerhetsråd. Med Norge i Sikkerhetsrådet vil man kanskje anta at antall nordmenn i FN-operasjoner også vil måtte øke. Slik er det ikke nødvendigvis. For det første har Norge et relativt sterkt FN-fokus allerede.

Vi stiller med ettertraktede ressurser blant annet i Mali. Og vi er en av de større bidragsyterne også økonomisk. For det andre er det ikke noen selvfølge at landene i Sikkerhetsrådet også er de som har flest «soldater på bakken».

Siden Sikkerhetsrådet sitter på nøkkelen til å igangsette nye operasjoner, er det imidlertid en mulighet for norske myndigheter til å påvirke og sette dagsorden.

Tradisjonelt har ikke de største økonomiske bidragsyterne nødvendigvis vært de samme som har stilt med personell. I 2020 har FN rundt 110 000 soldater ute i 13 ulike operasjoner. På de tre øverste plassene for troppebidrag finner vi Etiopia (6658 soldater), Bangladesh (6435 soldater) og Rwanda (6312 soldater). Norge med sine 66 soldater ruver kanskje ikke terrenget, men til sammenligning stiller USA med 29 og Russland 73 soldater. Eventuelle anmodninger om ytterligere bidrag vil uansett måtte gå den vanlige politiske veien, her er det ingen forskjell på om Norge sitter i rådet eller ikke.

Nøkkelposisjon

Siden Sikkerhetsrådet sitter på nøkkelen til å igangsette nye operasjoner, er det imidlertid en mulighet for norske myndigheter til å påvirke og sette dagsorden. Det har lenge vært avgjørende for norsk deltagelse i internasjonale operasjoner at operasjonen har et mandat fra FNs sikkerhetsråd. De neste to årene får vi altså anledning til å delta i diskusjonene allerede fra starten av.

Tradisjonelt har ikke de største økonomiske bidragsyterne nødvendigvis vært de samme som har stilt med personell.

Norge er et gjennomorganisert samfunn med en sterk sivil sektor. Mange organisasjoner har allerede signalisert sine forventninger til hva norske myndigheter skal oppnå under sin periode i rådet. Det er nok av oppgaver å ta fatt på, og vi i Folk og Forsvar gratulerer med valget og ønsker lykke til i et viktig verv!

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.