Nyheter:

Norge kjemper mot Irland og Canada om å få plass her, i FNs sikkerhetsråd.
Norge kjemper mot Irland og Canada om å få plass her, i FNs sikkerhetsråd.

Frykter Norge vil få trøbbel med å si nei i Sikkerhetsrådet

Bokaktuelle Tove Gravdal mener koronapandemien har forsterket rivaliseringen mellom USA og Kina.

Publisert Sist oppdatert

– Koronaviruset er hele menneskehetens fiende, likevel har ikke FNs sikkerhetsråd samlet kreftene for å bekjempe den, sier forfatter og journalist Tove Gravdal.

– Sikkerhetsrådet er en av arenaene der konflikten utspiller seg. Rådets medlemmer har i mange uker forhandlet om en resolusjonstekst som oppfordrer til våpenhvile i verdens konflikter for å bekjempe viruset.

– De har ikke greid å bli enige, nettopp fordi USA og Kina står mot hverandre. Nå er det for sent: Selv om det skulle komme en korona-resolusjon, vil den ikke ha den kraften den ville ha hatt i mars-april.

– I tillegg var konflikten USA-Russland allerede dyp og fastlåst i rådet.

Til bords med de mektige, av Tove Gravdal
Til bords med de mektige, av Tove Gravdal

Norge og Sikkerhetsrådet

I boken Til bords med de mektige, forteller Gravdal om Norges historie rundt FNs sikkerhetsråd. Som diplomat og presseråd i FN i 2002, da Norge sist var medlem, har hun sett på nært hold hvordan rådet fungerer.

Etter 20 år ønsker Norge igjen å delta, på verdens viktigste møteplass, som Gravdal kaller det. Sikkerhetsrådet har makt til å starte kriger og gripe inn i lands interne saker.

193 medlemsland skal stemme over om Norge får plass i en ny toårsperiode fra januar neste år. Irland og Canada er også med i kampen om to plasser.

Går som planlagt?

New York er hardt rammet av korona og FNs hovedkvarter i byen har vært stengt. Men ifølge Gravdal kan avstemningen komme til å skje som planlagt 17. juni.

Hun sier den nigerianske presidenten i generalforsamlingen i midten av mai varslet at voteringen vil bli gjennomført til tross for koronakrisen, og den vil foregå gjennom fysisk fremmøte i FN-hovedkvarteret, og ikke digitalt.

Han kunngjorde at ambassadørene, eller en representant fra hvert medlemsland, får tildelt et tidspunkt hvor de skal komme inn og stemme. Det betyr at voteringen kan komme til å ta flere dager.

– Den kan bli nervepirrende. Særlig hvis det blir kampvotering om en plass, og dermed flere runder med avstemning. En kandidat må ha minst to tredjedeler av stemmene i FNs generalforsamling for å bli valgt, og det kan føre til flere valgomganger.

Tove Gravdal sier bordet fanger på en mektig møteplass og at det er et dilemma om man har mest å tjene på å stå utenfor eller være med og at det er flere fordeler og ulemper ved begge deler.

Norge har i flere år drevet valgkamp for å få Norge inn i Sikkerhetsrådet. Dette bildet er fra høsten 2018
Norge har i flere år drevet valgkamp for å få Norge inn i Sikkerhetsrådet. Dette bildet er fra høsten 2018

Press fra USA og Kina

En av fordelene med å sitte i sikkerhetsrådet, mener hun er direkte og tett kontakt med verdens mektigste land, som gjør det mulig å fremme norske interesser og verdier.

Samtidig vil en slik kontakt utsette Norge for et uhørt press dersom Norge er uenig med en av vetomaktene og ikke stemmer i rådet slik de vil. For å oppnå enighet i rådet om en resolusjon eller andre beslutninger, er det nødvendig å inngå kompromisser.

– Norge vil bli nødt til å fire på verdier, og vil få kritikk for det. Ved å stå fast på viktige standpunkter, som at Israel er en okkupasjonsmakt eller at Kina undertrykker uigur-befolkningen, risikerer Norge heftig motstand fra henholdsvis USA og Kina, noe som kan få direkte, negative konsekvenser for Norge, sier Gravdal.

Tove Gravdal, forfatter og journalist.
Tove Gravdal, forfatter og journalist.

– Norge har, som en liten nasjon, markert seg som fredsmekler og i militære operasjoner de siste tiårene med en del nytt materiell og godt trent personell. Er det ikke selvsagt da at vi også skal sitte i FNs sikkerhetsråd?

– Personlig mener jeg det er riktig at Norge er kandidat til å sitte i FNs sikkerhetsråd, først og fremst fordi et rikt og ressurssterkt land som Norge må bidra til konfliktløsning og respekt for folkeretten.

– At Norge har mye erfaring som fredsmegler, er en fordel. Det betyr at Norge oppfyller det eneste kriteriet i FN-pakten for medlemmer av rådet, nemlig å ha bidratt til å opprettholde fred og sikkerhet i verden. At vi også bidrar i militæroperasjoner, er litt mer komplisert.

Sa nei til Sahel

– Norge har prioritert Nato foran FN-operasjoner de siste 20 årene, og i noen land oppfattes Nato-operasjonene i Afghanistan og Libya som aggressive og ikke fredsskapende. Norge sa nylig nei til en fransk-malisk forespørsel om å sende spesialsoldater til å trene spesialstyrker i kampen mot terrorister i Sahel.

– Jeg antar at det ble vurdert om det kunne skade Norges omdømme i Vest-Afrika og Sahel å delta i en franskledet og skarp militæroperasjon. Noe som kunne ha ført til at Norge mistet stemmer til Sikkerhetsrådet i en region hvor Norge tradisjonelt ikke har noen synlig tilværelse.

I noen land oppfattes Nato-operasjonene i Afghanistan og Libya som aggressive og ikke fredsskapende

– Kan Norge bli nødt til å gå for mye på akkord med egne verdier hvis vi blir medlem av sikkerhetsrådet?

– Ja, det er det ingen tvil om. Norge vil kontinuerlig måtte balansere et kompromissløst forsvar for menneskerettigheter, kvinners rettigheter og respekt for folkeretten, mot det å faktisk få til noe i rådet. Resolusjonene i Sikkerhetsrådet er alltid resultat av forhandlinger som ender i kompromisser og tvetydige formuleringer.

– Hvilke scenarioer skal vi være mest redd for hvis Norge blir medlem?

– Først og fremst at Donald Trump blir gjenvalgt som USAs president. USA er og blir Norges viktigste allierte, men under Trump har landet inntatt posisjoner det er helt umulig for Norge å være enig i.

Hun viser blant annet til Israel-Palestina-konflikten. Gravdal mener det vil være umulig for Norge å stemme på linje med USA når dette temaet kommer på rådets bord igjen.

– Norge har dessuten erklært at vi i rådet skal arbeide for at klimaendringene blir behandlet som en sikkerhetstrussel. Trump benekter at det foregår klimaendringer, og er derfor uinteressert i at dette er et tema på rådets sakskart.

Krigen i Irak

Ifølge Gravdal, vil hensynet til Norges egen sikkerhet, og dermed alliansen med USA, være ganske førende for hvordan Norge opptrer i rådet. Det så man også eksempler på forrige gang Norge var medlem. Høsten 2002 ønsket USA en resolusjon i Sikkerhetsrådet som åpnet for bruk av militærmakt mot Irak, på grunnlag av påstander om at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen.

– Det var en enormt vanskelig situasjon for Norge, som valgte å si minst mulig om denne saken hele høsten 2002 for ikke å provosere USA, sier Gravdal.

– Da USA og Storbritannia valgte å gå til krig uten mandat fra Sikkerhetsrådet i mars 2003, var Norge ute av rådet, men det var likevel dramatisk for Norge at statsminister Bondevik sa nei til president Bush' forespørsel om å bidra til militæroperasjonen.

– I en tilsvarende situasjon i fremtiden, er det ikke sikkert at USA vil tåle et nei like godt som Bush da gjorde, særlig ikke hvis Norge er medlem av Sikkerhetsrådet.