Sverige tok Finland før Finland visste at Finland var Finland. Fra 1100-tallet erobret og dominerte Sverige dagens finske landområder fram til Russland kriget seg til makten i 1808, og gjorde Finland til et storfyrstedømme.
De historiske bindingene gjør ikke bare at svensk språk fortsatt er et obligatorisk fag i finsk skole. Finland og Sverige er hverandres nærmeste forsvars- og sikkerhetspolitiske partnere. Og de knytter stadig tettere bånd for å kunne stå sterkere rustet til en krigssituasjon, noe begge land forbereder seg på.
Selv om både Finland og Sverige offisielt lukker øynene for et mulig Nato-medlemskap gjør begge hva de kan – og det med åpne øyne - for å øke samarbeidet med den vestlige forsvarsalliansen. De gjør det gjerne via Norge, samtidig som de er årvåkne for alt som kan bedre kontakten også med Nato-storebror USA.
Mellom Russland og Nato
Den finske Nato-flørten intensiverer samtidig irritasjonen på russisk side, og Russlands misnøye akselererer proporsjonalt med Finland og Natos gjensidige kurtisering. Forsvarsminister Sergej Sjojgu mener det finske og svenske Nato-samarbeidet bidrar til en skjerpet militærpolitisk situasjon vestover. Det kan bety utplasseringer av flere russiske soldater og dermed øvelser i områder nærmere både den finske og norske grensen.
Finnene mener på sin side at de har mer enn nok argumenter for ikke å stole helt på russerne, ikke minst en rekke historiske hendelser. Det er nok å nevne vinterkrigen, da Sovjetunionen angrep Finland i november 1939. Sommerens atomulykke i Arkhangelsk er et ferskt eksempel på at tilliten til naboen i øst ikke er stor: En atomvåpentest gikk galt uten at naboland som Norge og Finland ble varslet, noe internasjonale avtaler krever. Selv leger som behandlet skadde skal ikke ha blitt informert om radioaktivitet.
President Sauli Niinistö snakker i kinkige situasjoner ofte like diplomatisk som sin norske partifelle, statsminister Erna Solberg. Den finske presidenten har fortsatt stor innflytelse over sitt lands politikk overfor omverdenen. Niinistö er tilhenger av de små stegs politikk og opptrer like vennlig til øst som vest. Han tok på sensommeren imot Russlands president Vladimir Putin samme uke som han inviterte stats-, forsvars- og innenriksministrene i Finland, Sverige pluss Nato-og nabolandet Norge til uformelle samtaler om forsvars-og sikkerhetspolitikk.
Ny forsvarskommisjon
Svenskene har laget en rekke langtidsplaner for forsvaret. Den ferskeste Försvarsberedningen kom i mai i år. I Finland kom en tilsvarende langtidsplan for første gang i 2017. Nylig ble det kjent at arbeidet med en ny forsvarspolitisk redegjørelse er i gang, og den skal etter planen fremlegges en gang i 2021.
Det finske forsvarets utvikling og ressursbehov skal følge målene i regjeringsprogrammet til Rinne-regjeringen, som tiltrådte i juni i år. Der nevnes for første gang økt samarbeide med Norge, i tillegg til "gjengangeren" Sverige.
I år er det finske forsvarsbudsjettet på ca 31 milliarder norske kroner. Det utgjør 1,3 prosent av BNP. Denne prosentsatsen er ventet å øke opp mot Natos 2-prosentsmål, i det minste midlertidig på grunn av enorme investeringer som er varslet for nye kampfly og korvetter.
I budsjettet for 2020 går flertallsregjeringens profil med flere repetisjonsøvelser og ansatte i forsvaret trolig igjennom i Riksdagen. Mens svenskene har foretatt omfattende kutt i forsvaret de siste ti årene, har finnene gjort det i langt mindre grad. Dessuten står verneplikten sterkt.
– Ved behov kan vi mobilisere 280 000 soldater på to døgn, sa president Niinistö i sommer.
Synkrone med Nato
Sveriges samarbeid med Nato er velkjent. Svenskene øver stadig mer med Nato og er like stuevarme som ikke-medlem i Nato som ikke-medlemmet Norge er i EU.
Slik er det i minst like stor grad med Finland, som også kjøper en del forsvarsmateriell av Nato-land. Når finnene har EU-formannskapet dette halvåret har landet vært opptatt av å utvikle samarbeidet på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området både mellom Nato og EU og mellom EU og USA.
Beredskap for medlemskap
Det er en utbredt oppfatning at Finland bare tar sjansen på å bli Nato-medlem hvis Sverige tar steget først. Men det er ikke sikkert. Sverige har nå for første gang sagt at trusselen kan bli så stor at medlemskap kan bli tema. I Finland gjentas det at landet er klart til å bli Nato-medlem hvis landet anser det nødvendig. Opsjonen er kjekk å ha.
Og som flere finlandkjennere vi har snakket med påpeker: Når det skjer noe dramatisk i Russland, skjer det alltid noe i Finland. Finnene rettet ryggen og erklærte sin uavhengighet i 1917 mens russerne var opptatt av sin egen revolusjonen i kjølvannet av kollapsen under den 1. verdenskrig. Da Sovjetunionens gikk i oppløsning i 1991, rettet finnene blikket mot EU, og skiftet valuta fra mark til euro i tillegg til medlemskapet. Så følg med når Putin går av i Russland. Kanskje blir Finland Nato-medlem da? Og det kan skje før Sverige.
Danmark og Sverige beholdt sine kroner, og danskene måtte gis flere unntak i Maastricht-traktaten, bl.a. i forsvarssamarbeidet. Finnene har derimot tatt det de har kunnet få. Selv om det har irritert Russland.
Tenke, ikke snakke
I Finland snakkes det ikke høyt om Nato-medlemskap, men utelukk ikke at finnene tenker på det hele tiden. I sommer sa presidenten at et finsk Nato-medlemskap skulle øke spenningen ved Finlands østgrense.
– Derfor er et medlemskap ikke aktuelt akkurat nå, sa Niinistö.
Både han og russerne vet godt at opsjonen for finsk Nato-medlemskap ligger både i Brussel og Helsingfors, selv om det er mer underforstått enn en skrevet avtale. Bare opsjonen for et medlemskap er i seg selv en av mange Nato-stjerner i Finlands forsvarspolitiske sikkerhetshetsnett.
