Meninger

I perioden 2002 til 2021 hadde Forsvaret omtrent 9200 soldater i Afghanistan.
I perioden 2002 til 2021 hadde Forsvaret omtrent 9200 soldater i Afghanistan.

Kunsten å legge en kritisk sak død

Politisk ledelse og sivile myndigheter bør lytte til de som har vært på bakken i Afghanistan.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Som første nyhetsmedium omtalte Forsvarets forum i starten av juli tidligere lokalt ansatte afghaneres bønn om å få opphold i Norge. I et åpent brev til norske myndigheter skriver 14 afghanere som jobbet for Norge i Camp Nidaros i Mazar-e Sharif i perioden 2006 til 2014 at deres liv nå er i fare, på grunn av at de jobbet for Talibans fiender.

Les brevet her: Taliban har lagt en mine utenfor huset mitt

Etter at den norske leiren ble avviklet i 2014, fikk en rekke afghanere som hadde jobbet som tolker for Forsvaret opphold i Norge. Ansatte i andre stillinger, som renholdere, vedlikeholdsarbeidere og sjåfører, fikk derimot kategorisk blankoavslag på sine forsøk på å søke.

Forsvarets forum har fått se noen av «avslagene» undertegnet Forsvarsdepartementet: Nærmere bestemt ble ikke deres saker en gang tatt opp til behandling av UDI, fordi de ikke oppfylte kriteriet om å ha jobbet som tolker. Flere tidligere ansatte har heller ikke før nå vurdert å forlate hjemlandet sitt, på grunn av det radikalt endrede trusselbildet de står overfor.

Ansvarlig redaktør Stian Eisenträger.
Ansvarlig redaktør Stian Eisenträger.

I løpet av sommeren tok flere riksdekkende medier tak i saken, og VG, Dagbladet, Vårt Land og Klassekampen var blant avisene som skrev lederartikler, med flengende kritikk mot regjeringen, som først nektet å gjenåpne behandlingen av søknader fra de tidligere lokalt ansatte i Mazar-e Sharif. Fire pensjonerte generaler gikk ut og tok til orde for at Norge måtte gi opphold til afghanere som har arbeidet for norske styrker i landet.

Veterangrupper på Facebook kokte.

Les den første saken i Forsvarets forum her: Tidligere afghansk forsvarsansatt med bønn til norske myndigheter: – Jeg lever med frykten hele tiden

«Rikets sikkerhet»

Først 15. august tok statsminister Erna Solberg bladet fra munnen, og viste til «tungtveiende grunner» og «rikets sikkerhet» som begrunnelse for at flere tidligere ansatte i Afghanistan har fått avslag på søknad om opphold i Norge. Problemet var bare at statsministeren viste til en helt annen gruppe tidligere ansatte, enn dem vi snakker om.

«Alle som søkte fikk sakene sine grundig vurdert av norske myndigheter. Det er om lag ti personer som har fått avslag. De oppfylte kriteriene, men fikk blant annet avslag av hensyn til rikets sikkerhet eller vedkommendes rulleblad», utdypet Justis- og beredskapsminister Monica Mæland overfor Vårt Land.

Dette er pussige uttalelser, all den tid våre artikler handler om en annen gruppe afghanere, hvor de fleste aldri har fått noen reell behandling av sine saker. Det er ikke overraskende at Alireza Ayobi, som i en årrekke jobbet som tolk for Forsvaret, reagerer på at de tidligere lokalt ansatte afghanerne som nå vil til Norge er blitt stemplet som en fare for rikets sikkerhet.

Hverken vi, eller noen av de som har uttalt seg i Forsvarets forum, har tatt til orde for å gi opphold til personer som utgjør en trussel mot rikets sikkerhet. Vi støtter fullt og helt at personer kan avvises med henvisning til et kriminelt rulleblad eller rikets sikkerhet.

Det er for øvrig interessant å bite seg merke i at i saker som gjelder overføringsflyktninger, inkludert lokalt ansatte i Afghanistan, gjelder ikke forvaltningsloven. Det vil si at hverken søker eller andre som ønsker å ettergå saksgangen hos UDI, har mulighet til å få innsyn i denne eller en begrunnelse for avslaget.

Les også: Måling: Nesten syv av ti vil gi opphold til alle afghanere som har jobbet for Norge

Nedkjølende effekt

Statsministeren, justisministeren og deres rådgivere vet like godt som vi, at å henvise til rikets sikkerhet kan være en effektiv metode for å legge en sak død.

Det er en argumentasjon de færreste vil stille spørsmål ved, og har dermed en nedkjølende effekt på debatten. Derfor er det skuffende når landets øverste politiske ledelse trekker frem en helt annen gruppe tidligere afghanske ansatte, som har fått avslått søknadene sine med begrunnelse i hensynet til rikets sikkerhet, og bruker dette som tåkelegging.

Politisk ledelse og sivile myndigheter bør lytte til de som har vært på bakken i Afghanistan, og som har førstehåndskunnskap om sikkerhetssituasjonen og hvilken betydning de lokalt ansatte hadde for de norske soldatene i Mazar-e Sharif.

De kommende ukene og månedene vil vise hvilken skjebne som møtte de tidligere lokalt ansatte som aldri fikk en reell behandling av sine søknader før Taliban tok makten.

Powered by Labrador CMS