Meninger
I nederlagets time
Kjære politikere og byråkrater, her er saken i sin enkle og ubehagelige klartekst: Vi gikk på et nederlag i Afghanistan, de som samarbeidet med oss valgte vår side. Du etterlater ingen på slagmarken.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Da natten var på sitt mørkeste, og de fleste sov, forlot amerikanerne Bagram airbase, deres viktigste base i Afghanistan. Uten ære, og i ydmykende nederlag slik afghanerne ser det, enten de er med eller mot Taliban. En ydmykende fiasko konstaterer The Economist nøkternt på lederplass. Ironisk nok var en av Sovjetunionens viktigste baser også ved Bagram til de gav opp for over 30 år siden.
Fortellingen om at ingen klarer å legge under seg Afghanistan blir enda sterkere, nå som også USA og NATO innser nederlaget. Det tok tid. Allerede da jeg kom til NATOs militærkomité i 2014 ble det snakket åpent om nederlag blant oss militære, men for generalsekretær Jens Stoltenberg og de øvrige politikerne skulle det ta mange år å innse det.
De vegret seg gang på gang for å stille opp med ressursene ISAF-sjefen bad om for å nå de politiske målsettingene. Samtidig fortrengte de at hver vegring representerte et skritt nærmere nederlaget, mens fine formuleringer gav mange afghanere falske forhåpninger.
Verdier står sterkt
Tilfellet Afghanistan viser igjen at du kan vinne utallige taktiske seire, men hvis du ikke klarer å utnytte utfallene slik at strategiske målsettinger innfris, betyr det veldig lite. Den tidløse erkjennelsen som sier at du kan vinne mange slag, men allikevel tape krigen er fortsatt gyldig.
Det er et svik å etterlate mennesker som har hjulpet deg til sin skjebne – en nesten sikker død.
Hvis du heller ikke evner å sette sammen dine politiske virkemidler – økonomisk, diplomatiske, militære, sivile, digitale (hvorav det militære er underordnet) – til en overordnet strategi, oppnår du ikke mye mer enn å bruke trillioner av dollar på å vise handlekraft for ditt hjemlige publikum. Eller lojalitet til en viktig alliert, som for Norges del i Afghanistan.
Hvis vi spør Google, finner vi ordtak i mange varianter om å være ydmyk i seierens time og bære nederlag med verdighet. Det handler om karakterstyrke og ære. Verdier som står sterkt i Afghansk stammekultur, langt svakere i Vesten.
Kulturen tilsier at du nettopp i nederlaget skal forlate basen i fullt dagslys og med rak rygg. Tilsynelatende selvsikker og med verdighet. En opptreden som sikrer deg respekt fra dem som påførte deg nederlaget, men enda viktigere fra dine eksisterende og mulig fremtidig allierte.
Les også: Venstre vil at sakene til lokalt ansatte afghanere skal tas opp på nytt
Den samme kulturen tilsier at dersom du har samarbeidet med fienden har du gjort et endelig valg, det er ingen vei tilbake. Du og din familie fortjener døden. Eller som tidligere forsvarssjef General Sverre Diesen presist uttrykte det: «Jeg tror ikke at Taliban er spesielt opptatt av om folk har vært tolker eller sjåfører. De kommer neppe til å vise noen nåde, uansett».
Svakhet som underholdning
Det moralske aspektet handler om at det er et svik å etterlate mennesker som har hjulpet deg til sin skjebne – en nesten sikker død. Det kulturelle handler om at konsepter som ære og karakterstyrke knapt eksisterer hos oss lenger. Her dyrker vi heller personlig fornedrelse og svakhet som underholdning og inntektskilder.
Det middelalderske Afghanistan er så langt fra det overfladiske Norge at vi er tilnærmet ute av stand til å ta inn deres tradisjonelle praktiseringen av verdier og stammelojalitet. Når vestlige politikere også bedømmer Afghanistan etter de velutdannede afghanerne de har møtt, de fleste med flere år bak seg på vestlige universiteter, er de blinde på minst et øye.
Les mer: Taliban har lagt en mine utenfor huset mitt
For nordmenn flest er det naturlig vanskelig å forholde seg til denne type kulturer og konsepter, men for byråkratene i forsvars-departementet er det ingen unnskyldning, de har offiserer med lang fartstid fra landet i egne rekker og som etatsjef. Noe som gjør det det enda underligere å lese bortforklaringene om frister og prosedyrer i en dramatisk endret situasjon.
Kjære politikere og byråkrater, her er saken i sin enkle og ubehagelige klartekst: Vi gikk på et nederlag, de som samarbeidet med oss valgte vår side. Du etterlater ingen på slagmarken.
Les mer: Sverre Diesen om lokalt ansatte afghanere: – Taliban kommer neppe til å vise nåde
