Nyheter

Prosjektleder Hans Jakob Bøe la nylig frem den nyeste Afghanistan-rapporten.
Prosjektleder Hans Jakob Bøe la nylig frem den nyeste Afghanistan-rapporten.

Afghanistan-undersøkelsen: 77 har symptomer knyttet til mild traumatisk hjerneskade

Forsvarets sanitet ønsker å ha mer fokus på traumatiske hjerneskader fremover.

Publisert

Mild traumatisk (mTBI) hjerneskade, som det kalles i litteraturen, er ennå ikke en etablert diagnose. Likevel ønsket forskerne bak den nyeste Afghanistan-undersøkelsen å finne ut av mulig forekomst av denne typen hjerneskade blant norske veteraner.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Såkalt mTBI kommer av slag mot hodet eller trykkbølger fra eksplosjoner.

I den nye Afghanistan-undersøkelsen er det første gang tall på mTBI blant norsk militært personell fremlegges.

Kjennetegn på mTBI er blant annet hodepine, svimmelhet og hukommelsesvansker. I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om hodeskader, bevissthetsforandringer etter skaden eller hendelsen og vedvarende symptomer.

Mer fokus fremover

Ettersom undersøkelsen ble gjennomført anonymt over internett, foreligger det ikke tilstrekkelig informasjon til å fastslå hvorvidt respondentene faktisk har mTBI eller ikke, men det kan gi en indikasjon for videre klinisk undersøkelse.

Les mer: Afghanistan-undersøkelsen: Vil registrere eksponering for alvorlige hendelser

– Her har vi basert oss på selvrapportering for å anslå et omfang av slike skader, sier psykolog Hans Jakob Bøe i FSAN.

Dataene som er samlet inn lagres i Forsvarets helseregister og deltakelse i undersøkelsen er frivillig. Siden forskerne kun vil få tilgang til anonymiserte data, har Forsvarets sanitet ikke mandat til å gå tilbake og identifisere de som besvarer spørreskjema på en måte som indikerer at de har helseutfordringer. Svarene på undersøkelsen lagres separat fra helsejournaler.

Bøe sier videre at traumatiske hjerneskader er noe FSAN ønsker å ha mer fokus på fremover.

– Men ingen studier er foreløpig under oppseiling, det ville være ganske ressurskrevende. En slik studie ville typisk være et sivilt-militært samarbeid.

Han sier den fremste ekspertisen på traumatiske hjerneskader i Norge er sivil.

Slag, fall og trykkbølger

I Afghanistan-rapporten som nylig ble lagt frem, var det 672 personer som oppga en eller flere hendelser med såkalte skademekanismer som kan forårsake hjerneskaden tMBI. Det er eksempelvis slag mot hodet, fall eller trykkbølge av en eksplosjon.

174 svarte at de hadde endringer i bevissthetstilstand rett etter hendelsen, som svimmelhet, hukommelsestap eller at de hadde mistet bevisstheten.

Av de 174, hadde 77 fortsatt symptomer som knyttes til mTBI, som for eksempel hodepine, svimmelhet eller hukommelsesvansker da de svarte på undersøkelsen.

– Kan symptomene på tMBI overlappe med andre diagnoser, som eksempelvis posttraumatisk stresslidelse?

– Ja, absolutt. Men man bør altså være bevisst på om de plagene man har fått kan knyttes til en trøkk mot hodet og symptomer som er nevrologiske, mer enn mentale, sier Bøe og utdyper at oppfølging og behandling vil være annerledes for noen som får en fysisk skade. Prognosene for om man blir helt bra kan også være annerledes.

Ifølge Folkehelseinstituttet har voksne med traumatisk hjerneskade muligens liten nytte av kognitiv rehabilitering.

Stort problem i USA

I USA har det de siste årene vært økende fokus på traumatiske hjerneskader, både i sportsgrener som fotball og boksing, i tillegg til hos veteraner. I et angrep på Ain al-Assad-basen 8. januar 2020 fikk mer enn hundre amerikanere alvorlige hjernerystelser og hodeskader. Der var også norske soldater tilstede. Totalt 11 missiler ble avfyrt fra Iran og traff basen som ligger i Anbar-provinsen i Irak. Nordmennene observerte nedslagene i basen på avstand.

Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) ved Forsvarets Sanitet (FSAN) fulgte opp det norske personellet i Irak med tanke på stressmestring, like etter hendelsen.

Soldater fra NORTU 5 (Norwegian Task Unit) står samlet, i etterkant av et rakettangrep mot leiren i Al-Assad, Irak.
Soldater fra NORTU 5 (Norwegian Task Unit) står samlet, i etterkant av et rakettangrep mot leiren i Al-Assad, Irak.

Hans Jakob Bøe sier FSAN ikke har undersøkt om de norske veteranene fra hendelsen i Ain al-Assad-basen i fjor fikk traumatiske hjerneskader.

– Det krever grundige, kliniske undersøkelser av en person for å fastslå om man har traumatisk hjerneskade.

Men Bøe sier han generelt vil oppfordre alle i en militær tjeneste til å oppsøke lege og la seg undersøke hvis man har skadet hodet, om det er fra et slag eller fall, en eksplosjon eller liknende.

Les også: Afghanistan-undersøkelsen 2020: Hver tiende veteran har psykiske helseplager

– Mange militære har en hverdag med røff aktivitet. Alle militærleger skal ha fokus på langvarige hodeskader som en problematikk, sier han.

Om nødvendig kan man bli henvist til såkalt hjerneavbildning, vanligvis en MR-undersøkelse.

Powered by Labrador CMS