Afghanistan-undersøkelsen 2020: Hver tiende veteran har psykiske helseplager

9192 norske veteraner som har tjenestegjort i Afghanistan mellom 2001 og 2020 ble i fjor høst invitert til å delta i forskningsprosjektet «Veteraners erfaringer, helse og livskvalitet etter tjeneste i Afghanistan».

I dag overleverte psykolog og prosjektleder i Forsvarets sanitet, Hans Jakob Bøe, rapporten til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Der går det fram at én av ti (10,4 %) veteraner hadde én eller flere psykiske helseplager ved undersøkelsestidspunktet.

Andelen med psykiske helseplager økte med 2,2 prosentpoeng blant de som svarte på 2012- og 2020-undersøkelsene, fra 7,6 prosent til 9,8 prosent.

– Hovedbudskapet er at det er en økning av helseplager blant veteranene, en økning på 2,2 prosentpoeng, sa prosjektleder Hans Jakob Bøe under fremleggingen.

Prosjektet gjennomføres av Forsvarets sanitet (FSAN) i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Det er Forsvarsdepartementet som er oppdragsgiver for undersøkelsen.

Du kan lese hele rapporten her.

Dette er noen av hovedfunnene fra undersøkelsen:

• 2,9 prosent hadde PTSD relatert til hendelser i Afghanistan
• 10,4 prosent hadde psykiske helseplager på undersøkelsestidspunktet
• Det er tett sammenheng mellom eksponering for alvorlige hendelser og helseplager
• Det er 82 prosent høyere risiko for psykiske helseplager blant de som sluttet i Forsvaret
• Det er ingen kjønnsforskjeller når det gjelder rapporterte helseplager
• Det er 2,2 prosentpoeng økning i psykisk helseplager fra 2012 til 2020
• 79 prosent rapporterer om god livskvalitet

Totalt 9192 Afghanistan-veteraner fikk tilsendt et digitalt spørreskjema høsten 2020. Av disse fylte 6220 personer ut skjemaet, noe som utgjør en svarprosent på 67,7 prosent.

41,3 prosent jobber fortsatt i Forsvaret, mens kvinneandelen utgjør 7,6 prosent.

– Det er ingen kjønnsforskjell. Den er så lik den kan bli mellom kvinner og menn. Det er bra. Det er det motsatte av militær forskning for øvrig . Det er et overraskende og positivt resultat for oss. En annen inndeling er å se på de som slutter i forsvaret etter tjeneste i Afghanistan. Der finner vi en ganske stor forskjell i forekomsten av psykiske lidelser, sa Bøe.

– De som slutter har 82 prosent høyrere risiko for å oppleve symptomer på psykisk lidelse.

Økning av psykiske lidelser i etter alvorlige hendelser

Et relativt høyt antall veteraner rapporterte om alvorlige hendelser under tjenesten.

78 prosent rapporterte om å delta i operasjoner i områder med høyt trusselnivå, 43,5 prosent hadde opplevd å bli angrepet av fienden og 19,5 prosent opplevde et øyeblikk der de trodde de skulle dø.

Av de som ikke rapporterer alvorlige hendelser fra tjenesten i Afghanistan er det 3,4 prosent som rapporterer om psykiske helseplager.

– Det øker markant i takt med grad av eksponering av alvorlige hendelser i tjenester. Helt opp til 17,5 prosent for de som har rapportert høy grad av alvorlige hendelser fra tjenesten, sa prosjektleder Bøe fra Forsvarets sanitet.

– Vi har undersøkt fire typer kroppslige helseplager. Kroniske muskel og skjelettplager, hodepine, mage- og tarmplager og vedvarende utmattelse. Fysiske helseplager forholder seg egentlig helt likt i forhold til eksponering for alvorlige hendelser i tjenesten. Vi ser det samme mønsteret for fysiske helseplager som for psykiske helseplager.

– Vi kommer nok til å få flere tilfeller fremover, sier forsvarssjefen

– Jeg vil takke de som har svart. Jeg selv fylt ut denne rapporten. Det var ikke enkelt, det tok tid. Dette er en rapport som man fort kan gå lei av å fylle ut, men folk har svart. Det sitter jeg vanvittig pris på, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen under fremleggingen.

– Det er faktisk sånn at cirka 300 veteraner har PTSD i dag. Det er 300 kollegaer. Cirka 1000 av de veteranene, har psykiske lidelser etter å ha vært i Afghanistan. Vi vet også at mange har fysiske, sa Kristoffersen.

– Vi trenger alle en makker i oppfølgingen fremover, men vi trenger også profesjonelle folk som kan hjelpe oss. Vi har ett helsevesen i Norge. Forsvarets sanitet har helse for stridsevne som motto . Når vi trenger eksperthjelp, oppfølging lokalt i kommunen og i fylket eller på sentrale institusjoner, så er det sivil helsevesen vi er avhengig av. Veteranoppfølging er helt sentral for mange i helsevesenet. Arbeidet for å følge opp veteranene er ikke over.

– Vi har en stigning fra 2012 til 2020. Vi kommer nok til å få flere tilfeller fremover, sa Kristoffersen.

To Afghanistan-undersøkelser

I 2012 gjennomførte Forsvarets sanitet den første Afghanistan-undersøkelsen, der de spurte veteraner som hadde tjenestegjort i Afghanistan mellom 2001 og 2011 om deres erfaringer, helse og livskvalitet. I snitt var det da fire år siden de 4053 respondentene hadde vært deployert.

Av 7155 veteraner, returnerte 4053 utfylt spørreskjema. Svarprosenten på 2012-undersøkelsen utgjorde 56,7 prosent som er betydelig færre enn de som svarte på undersøkelsen som ble sendt ut høsten 2020.

I 2012 oppga 4,4 prosent at de har psykiske plager som følge av tjenesten. Hensikten med rapporten som ble offentliggjort tirsdag 5. oktober 2021 er å se på hvordan helsen til Afghanistan-veteraner har utviklet seg siden forrige undersøkelse, og sammenligne dette med den norske befolkningen som helhet.

Et av spørsmålene forskerne ønsker å få svar på med undersøkelsen, er om forekomst av posttraumatisk stress øker med tid hos veteranene. Undersøkelsen fra 2020 viser en økning på 2,2 prosent. Økningen er størst blant de som har sluttet i Forsvaret.

Les mer: Kartleggingen av Afghanistan-veteraners psykiske helse er klar

Funnene skal brukes i oppfølgingen av veteraner

Dataene som samles inn lagres i Forsvarets helseregister og deltakelse i undersøkelsen er frivillig. Siden forskerne kun vil få tilgang til anonymiserte data, har Forsvarets sanitet ikke mulighet til å gå tilbake og identifisere de som besvarer spørreskjema på en måte som indikerer at de har helseutfordringer. Svarene på undersøkelsen lagres separat fra helsejournaler.

Forsvaret har fastslått at å tjenestegjøre i krig kan få helsemessige konsekvenser. Funnene fra undersøkelsen skal hjelpe både sivilt og militært helsevesen til å yte god hjelp til de som får skader av utenlandstjenesten.

– Det å stå i belastende situasjoner ute, det får følger. Mannskapene våre, noen av dem, de får større belastning enn man tror. Det er viktig at vi er til stede når de kommer hjem, og når vi trener opp mannskap som skal ut, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

– Det blir påpekt den store forskjellen mellom de som slutter og de som fortsetter. Vi har alle kjent på det, tryggheten i et militært system. Vi må gjøre noe sånn at vi rigger et tiltakssystem for de som går videre ut i det sivile, avsluttet Bakke-Jensen.