Nyheter

LANGVARIG OPERASJON: I slutten av juni i år kom de siste norske kampstyrkene hjem fra Afghanistan.
LANGVARIG OPERASJON: I slutten av juni i år kom de siste norske kampstyrkene hjem fra Afghanistan.

Kartleggingen av Afghanistan-veteraners psykiske helse er klar

Rapporten som har kartlagt veteranenes erfaringer, helse og livskvalitet overleveres til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen tirsdag.

Publisert

Hensikten er å se på hvordan helsen til Afghanistan-veteraner har utviklet seg siden forrige undersøkelse i 2012, og sammenligne dette med den norske befolkningen som helhet, opplyser Forsvaret på egen nettside.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Men enn 9000 norske kvinner og menn med tjeneste i Afghanistan ble i fjor høst invitert til å delta i forskningsprosjektet «Veteraners erfaringer, helse og livskvalitet etter tjeneste i Afghanistan». Funnene skulle egentlig legges frem i vår, men arbeidet med rapporten har vært forsinket.

Prosjektet gjennomføres av Forsvarets sanitet (FSAN) i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Forsvarsdepartementet er oppdragsgiver.

Posttraumatisk stress

Et av spørsmålene forskerne ønsker å få svar på med undersøkelsen, er om forekomst av posttraumatisk stress øker med tid hos veteranene. En dansk undersøkelse fant økt forekomst etter seks og et halvt år, sammenlignet med to og et halvt år etter utenlandsoppdraget.

Les mer: – Det er ikke alltid tilfellet at tiden leger alle sår.

– Det har blitt gjennomført lignende studier i Danmark og Nederland, med noen års mellomrom. De viste at veteranene rapporterte om en økning i posttraumatiske stressplager. Det gir grunn til å følge med på hvordan det går med våre veteraner, også flere år etter tjenesten, har Hans Jakob Bøe, psykolog og prosjektleder for undersøkelsen i FSAN, tidligere sagt til Forsvarets forum.

Anonymiserte svar

Dataene som samles inn lagres i Forsvarets helseregister og deltakelse i undersøkelsen er frivillig.

Siden forskerne kun vil få tilgang til anonymiserte data, har Forsvarets sanitet ikke mulighet til å gå tilbake og identifisere de som besvarer spørreskjema på en måte som indikerer at de har helseutfordringer. Så forsvarsansatte trenger ikke være bekymret for at svarene de gir kan utgjøre en forskjell på deres helseprofil, har Bøe sagt til Forsvarets forum. Svarene på undersøkelsen lagres separat fra helsejournaler.

Les også: Utsetter svarfrist for Afghanistan-undersøkelsen

Forsvaret har fastslått at å tjenestegjøre i krig kan få helsemessige konsekvenser. Funnene fra undersøkelsen skal hjelpe både sivilt og militært helsevesen til å yte god hjelp til de som får skader av utenlandstjenesten.

I 2012 gjennomførte Forsvarets sanitet den første Afghanistan-undersøkelsen, der de spurte veteraner som hadde tjenestegjort i Afghanistan mellom 2001 og 2011 om deres erfaringer, helse og livskvalitet. I snitt var det da fire år siden de 4053 respondentene hadde vært deployert.

DANSKE ERFARINGER: En dansk undersøkelse fant økt forekomst av posttraumatisk stress med tiden hos veteraner.
DANSKE ERFARINGER: En dansk undersøkelse fant økt forekomst av posttraumatisk stress med tiden hos veteraner.

Kritikk fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonen undersøkte oppfølgingen av veteranene i 2014. Det ble påpekt at mange veteraner med psykiske helseplager ikke fikk den hjelpen de trengte. Tilbudet innenfor spesialisthelsetjenesten var varierende, med til dels lange ventetider. Riksrevisjonen fant at tilretteleggingen for deltakelse i arbeidslivet var mangelfull, og at behandlingen av erstatningssaker på grunn av psykiske belastningsskader tok lang tid.

Les også: Trym elsket militæret. Så kom de psykiske plagene.

Riksrevisjonen påpekte også at kompetanse om veteraner ikke i tilstrekkelig grad var gjort tilgjengelig i alle deler av hjelpeapparatet. Ny evaluering i 2018 viste noe bedring, men fortsatt svakheter ved Forsvarets og sivile etaters oppfølging. Belastningen på personell i utenlandstjeneste var for høy på grunn av kort restitusjon mellom perioder i utlandet. Det ble påpekt at mange veteraner ikke fikk hjelp for helseplager og at tilbudet innenfor spesialisthelsetjenesten har vært svært varierende. Riksrevisjonen fant at tilretteleggingen for deltakelse i arbeidslivet var mangelfull og behandlingen av erstatningssaker på grunn av psykiske belastningsskader tok lang tid.

Powered by Labrador CMS