Nyheter

MED NORDMENN: «Foad» sammen med to norske soldater i Mazar e-Sharif.
MED NORDMENN: «Foad» sammen med to norske soldater i Mazar e-Sharif.

– Hvis du ser hvordan vi lever nå, kommer du til å gråte

«Foad» kom ikke med da Norge evakuerte personell fra Afghanistan. Nå lever han i skjul, langt fra hjembyen sin.

Publisert Sist oppdatert

– Sikkerhetssituasjonen forverrer seg fra dag til dag. Vi har ikke klær. Vi har ikke bad, forteller «Foad», en tidligere ansatt for det norske Forsvaret i Mazar e-Sharif.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Forsvarets forum snakker med «Foad» via en kryptert meldingstjeneste.

Han filmer kjelleren der han bor sammen med kona, fem barn og foreldrene sine. Rommet har nakne, grå murvegger. I en krok står et provisorisk kjøkken, som bare består av noen få redskaper.

– Hvis du kommer og ser hvordan vi lever nå, kommer du til å gråte. Vi har fem barn. Vi flyttet fra Mazar e-Sharif. Vi bor i en kjeller. Jeg er redd for mitt liv, mannen min og den eldste gutten min kan ikke gå ut i det hele tatt. Jeg er veldig bekymret for de to. Det er de som det er farligst for, sier «Ziba», kona til «Foad».

Flyktet

«Ziba» og «Foad» er ikke afghanernes virkelige navn. Forsvarets forum kjenner personenes identiteter. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan gjør at de ikke ønsker å stå frem med sine virkelige navn.

«Foad» kommer fra Mazar e-Sharif. Der jobbet han for Forsvaret i åtte år, fra 2006 til 2014. Han jobbet med renhold i Camp Nidaros, der de norske soldatene holdt til. Etter et par år avanserte han til en lederstilling blant afghanerne som jobbet i leiren.

MAZAR E-SHARIF: En afghansk regjeringssoldat holder vakt i utkanten av Mazar e-Sharif 10 august, bare noen dager før Taliban tok over byen.
MAZAR E-SHARIF: En afghansk regjeringssoldat holder vakt i utkanten av Mazar e-Sharif 10 august, bare noen dager før Taliban tok over byen.

Forsvaret forum intervjuet «Foad» i juli. Da hadde han skrevet et brev til norske myndigheter sammen med 13 andre lokalt ansatte afghanere, der de ba om å få opphold i Norge.

Nato-styrkene var i ferd med å trekke seg ut av Afghanistan, og Taliban tok over stadig større områder av landet. «Foad» og de andre lokalt ansatte fryktet for sine liv. Få dager etter at Taliban inntok Mazar e-Sharif 14. august, leide «Foad» bil og tok med seg familien til en annen by.

– Alle visste at vi jobbet for utlendinger. Min far, min mor, min søster jobbet for utlendingene. Vi ble stemplet som amerikanere, sier han.

Mesteparten av familiens eiendeler er igjen i Mazar e-Sharif.

Ikke evakuert

I slutten av august, da det ble klart at Taliban kom til å ta kontrollen over mesteparten av Afghanistan, begynte Norge å evakuere afghanere med forbindelser til Norge. «Foad» kjenner flere som fikk SMS fra norske myndigheter, der de ble bedt om å komme seg til Hamid Karzai internasjonale lufthavn i Kabul.

Tekstmeldingene ble sendt 25. august. Dagen etter sprengte en selvmordsbomber seg i luften utenfor flyplassen. Rundt 200 mennesker ble drept i terrorangrepet. Afghanerne som ennå ikke hadde kommet seg til flyplassen ble bedt om å holde seg i ro. Noen dager senere ble evakueringen avsluttet.

CAMP NIDAROS: Forsvaret deltok i ISAF i Mazar-e Sharif. Soldatene holdt til i Camp Nidaros.
CAMP NIDAROS: Forsvaret deltok i ISAF i Mazar-e Sharif. Soldatene holdt til i Camp Nidaros.

«Foad» fikk ikke SMS fra norske myndigheter. Men en person han kjenner i Norge ringte nummeret meldingene ble sendt fra. En dame som snakket farsi svarte. Hun sa at «Foad» sto på listen over personer som skulle evakueres, men norske myndigheter rakk ikke å kontakte alle før terrorangrepet mot flyplassen.

Forsvarets forum har snakket med vedkommende som skal ha hatt kontakten fra Norge, som bekrefter opplysningene til «Foad». Forsvarets forum har ikke kunnet verifisere om opplysningene stemmer utover det. Når man ringer nummeret meldingene ble sendt fra, blir man sendt rett til mobilsvar.

Jobbet for Tyskland

Inntil Taliban kom til makten, jobbet «Foad» for de tyske styrkene i Afghanistan. «Ziba» var hjemme og tok seg av familien.

– Vi hadde et veldig fint liv. Hadde alt vi trengte. Alt ble snudd på hodet da Taliban kom til makten, sier «Ziba».

FAMILIEFAR: «Foad» sammen med to av barna sine.
FAMILIEFAR: «Foad» sammen med to av barna sine.

«Foad» får fortsatt lønn fra Tyskland, og sier at han kommer til å fortsette og få det ut året. Selv om han jobbet for Tyskland, tviler han på at tyskerne klarer å få ham ut av landet.

– Tyskland hadde over tusen ansatte. Med familie, blir det fort 6000–7000 personer å evakuere. De tar noen over grensen til Pakistan hver uke, men det er så mange at de ikke rekker å få med alle, sier han.

Flere av afghanerne jobbet for styrkene til forskjellige nasjoner. Én av de 14 som sendte brev til norske myndigheter skal befinne seg i Storbritannia med familien, får Forsvarets forum opplyst.

Fortsatt evakuering

«Foad» sier at det fortsatt er mulig for norske myndigheter å evakuere folk fra Afghanistan.

– Det beste er å fly fra Kabul. Man kan reise til Pakistan, men det er veldig stor risiko, for man må gjennom Jalalabad, og der er IS overalt. Og den risikoen kan vi ikke ta. Men det er noen som har gjort det, sier han.

Det går fly fra Kabul til Pakistan og Qatar. Ifølge «Foad» kan man slippe gjennom passkontrollen på flyplassen, hvis man har gyldig pass og visum.

Terje Watterdal, landdirektør i Afghanistankomiteen, sier til Forsvarets forum at det fortsatt pågår evakuering fra Afghanistan. Han reiste til Norge i sommer, men i forrige uke dro han tilbake til Kabul, via nabolandet Usbekistan. På reisen var han innom Mazar e-Sharif.

TALIBAN: En Taliban-soldat forann en gruppe afghanske menn under fredagsbønnen i Kabul 24. september.
TALIBAN: En Taliban-soldat forann en gruppe afghanske menn under fredagsbønnen i Kabul 24. september.

– På flyplassen i Mazar e-Sharif foregår det daglige evakueringer, sier han.

Det er snakk om charterfly fra flyselskapet Kam Air.

Kristian Berg Harpviken, professor ved fredsforskningsinstituttet Prio, påpeker også at det fortsatt er mulig for norske myndigheter å evakuere folk fra Afghanistan.

– Ja, det er absolutt mulig. Det står først og fremst på Norges vilje. Det er uklart hvor stor Talibans vilje til å begrense muligheten for dem som vil reise ut av landet er, sier han.

Reell risiko

Harpviken mener at «Foad» har grunn til å være redd for sin egen sikkerhet.

– Det som er helt klart er at det er veldig mange rapporter om represalier mot de lokalt ansatte. Det skaper frykt hos mange. Men man skal være klar over at dette skjer i en massiv informasjonskrig. Få av rapportene er verifisert. Derfor er det vanskelig å vite det reelle tallet. Men vi vet at det har skjedd, sier han.

I KABUL: Terje Watterdal i Afghanistankomiteen reiste tilbake til Kabul i oktober.
I KABUL: Terje Watterdal i Afghanistankomiteen reiste tilbake til Kabul i oktober.

Watterdal er enig, men understreker at det er vanskelig å vurdere å vurdere nøyaktig hvor stor risikoen er. Han forteller at det er forholdsvis rolig i Shahr-e-Naw, den delen av Kabul der han har kontor, i Qala-e-Fatullah, den delen av byen der han bor, og i andre sentrale deler av byen.

– Det er litt skuddvekslinger på kvelden og om natten, men langt mindre bevæpnede folk i gatene enn før Taliban kom til makten, forteller han.

Nå har Taliban sagt at det er amnesti. Men samtidig er det søk etter folk om jobbet tett på de utenlandske styrkene.

– Det er stor frykt og i visse tilfeller berettiget frykt, sier han.

Les også: Så mange lokalt ansatte jobbet for Forsvaret

«Foad» kommer fra hazarafolket, et folkeslag som ble brutalt undertrykket av Taliban, sist den islamistiske bevegelsen hadde makten i Afghanistan. Hazaraene er hovedsakelig sjiamuslimer, i motsetning til Taliban, som er sunnier.

– Frykten blant hazaraene og andre minoritetsgrupper er nok spesielt stor. De føler seg langt mer utsatt, sier han.

– Sliter psykisk

Norge har foreløpig avsluttet sin evakuering fra Afghanistan. Solberg-regjeringen har åpnet for å gi flere lokalt ansatte afghanere opphold.

– Det jobbes imidlertid med en ny søknadsordning for tidligere lokalt ansatte i Forsvaret i Afghanistan. Det jobbes med kriteriene, og det er derfor for tidlig å si noe helt konkret om dette, har tidligere forsvarsminister (H) Frank Bakke-Jensen uttalt til VG.

Les intervju med Robert Mood: Norge har et ansvar for lokale ansatte når vi trekker oss ut av Afghanistan

Om den nye regjeringen vil fortsette dette arbeidet er foreløpig uklart. Forsvarsdepartementet sier til Forsvarets forum at de foreløpig ikke kan svare på spørsmål om saken.

«Ziba» ber norske myndigheter gjøre noe så raskt som mulig.

– Vi sliter psykisk. Barna sliter mye psykisk. De går ikke på skole. De er ikke glade lenger. Taliban har veldig sterk etterretning, så tiden er kritisk, sier hun.

Powered by Labrador CMS