9. april 1940 var vi for sent ute – det må ikke skje igjen

Likevel har ikke beredskap vært en norsk paradegren, og det samme går igjen: Risikoen var kjent, men det ble gjort for lite, for sent. Uklare regler kan også ha bidratt.

Etter andre verdenskrig ble regjeringens handlinger før angrepet på Norge 9. april gransket. Den stortingsoppnevnte undersøkelseskommisjonen fant at regjeringen hadde gjort en rekke feil og forsømmelser, herunder styrket og mobilisert Forsvaret for sent.

Nyheter:

Filmen «Kampen om Narvik» utsettes på grunn av krigen i Ukraina

Undersøkelseskommisjonens rapport ga klart nok grunnlag for å reise riksrettstiltale (straffesak) mot statsministeren, utenriksministeren og forsvarsministeren. Nygaardsvold-regjeringen tok det politiske ansvaret, men rettslig ansvar ble ikke gjort gjeldende, fordi myndighetene var opptatt med å gjenreise landet.

Dessuten hadde statsrådene, som stortingspresident Carl Joachim Hambro påpekte, i manges øyne allerede fått sin «dom»: «De gjorde så godt som de kunne. Deri ligger deres forsvar. Deri ligger deres dom.»

Risikoen må erkjennes

I 1940 var myndighetene naive. Den 22. juli 2011 var også beredskapen mangelfull. Tilsvarende da koronapandemien «plutselig» traff oss i 2020.

Samtlige granskingskommisjoner har fremhevet at risikoforståelse og risikoerkjennelse viktig for god beredskap. Risikoen må tas på alvor, og nødvendige beredskapstiltak må treffes i tide.

Forsvaret må være godt nok

Myndighetenes plikt til å ivareta landets forsvar gjelder alltid – i fred, krise og krig. For å ivareta den plikten har vi et Forsvar. Forsvaret hadde vi også i 1940, men det var ikke godt nok. Hva som er godt nok vil bero på trusselbildet.

Regjeringen er nok innforstått med handleplikten, og har de siste ukene truffet tiltak for å styrke Forsvaret, særlig i nord. Det har sammenheng med at nordområdene er av stor strategisk betydning for Nato og USA, og Russland i en storkrig. Derfor kan vi forvente rask bistand fra i alle fall USA og Storbritannia, om ikke hele Nato, slik situasjonen er nå. Men mindre hendelser eller konfrontasjoner må vi være i stand til å håndtere selv.

Regelverket må være klart og kjent

En annen side ved beredskap er regelverket. Norsk militær maktbruk er regulert, både handleplikten og retten til å bruke militær makt. Jeg har forsket på reglene om militær maktbruk i fred, krise og krig.

Ukraina:

Historiker ser likheter med 9. april

Jeg fant at dagens regelverk er vagt og til dels gammelt og uskrevet, og at ulike oppfatninger fantes. Det gjaldt særlig reglene som gjelder før krig er et faktum, og før krigens folkerett gjelder, for eksempel ved suverenitetshevdelse, hybridangrep eller sabotasje under terskelen for «væpnet angrep» som utløser allianseforpliktelsen i Nato.

Myndighetene må påse at regelverket er oppdatert, klart og kjent. Å bruke militær makt er tross alt inngripende tiltak som må være trygt forankret i norsk rett.

Jeg fant likevel, riktignok med en viss velvilje, at dagens regelverk gir regjeringen og Forsvaret et tilfredsstillende handlingsrom i fred, krise og krig.

Reglene er gjerne vage for at myndighetene skal ha et visst rom for skjønn. Det er fornuftig. Men helt fritt står verken regjeringen eller Forsvaret. Stortinget skal føre kontroll med regjeringen også i krise og krig, noe Stortinget alltid gjør. Stortinget har nylig signalisert at de vil følge nøyere med på om militær maktbruk er lovlig.

Kronikk:

Arva frå Linge og Milorg

Beredskapslovgivningen er kompleks

Norge har flere beredskapslover, og regelverket er komplekst og noe uklart. Mest kjent er beredskapsloven fra 1950. Beredskapsloven ble evaluert på 1990-tallet, og sist endret i 2021. Den er altså ikke så utdatert som enkelte vil ha det til, men er nok likevel moden for ny gjennomgang.

Beredskapslovgivningen trer i kraft når «riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare», altså før krig er et faktum. Beredskapsloven gir i første rekke regjeringen visse fullmakter, blant annet rett til å gi «lovregler», slik regjeringen gjorde under koronapandemien.

Men så lenge Stortinget er operativt, skal lovgivning så vidt mulig gis av Stortinget, også i krise og krig. Det er først ved «fare for opphold» og det haster, at regjeringen kan gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold uten å gå veien om Stortinget.

Regjeringen bestemmer

Ifølge Grunnloven har regjeringen kommandoen over Forsvaret og bestemmer i siste instans hva Forsvaret skal gjøre og når. Regjeringen kan beslutte militær maktbruk til landets forsvar i fred, krise og krig. Vi må ikke avvente et «væpnet angrep» eller til «krig» er et vedtatt faktum. Da er det gjerne litt sent, slik vi erfarte i 1940.

Les også:

Norske jordbær, Haakon Lie og britisk signaletterretning

Hva regjeringen og Forsvaret lovlig kan gjøre vil bero på hva det er nødvendig og rimelig (forholdsmessig) å gjøre i den aktuelle situasjonen. Suverenitetshevdelse, grensevakt og objektsikring er eksempler på militær maktbruk før krig bryter ut. Maktbruken og andre inngrep må i alle tilfeller kunne hjemles i norsk rett og være i overensstemmelse med menneskerettighetene og folkeretten.

Planverk og forholdsordrer må være klare

Norge og Nato har planverk for mange tenkelige scenarioer (risikoer). Risikovurderinger fra etterretningstjenesten og oppdatering av planverk er en viktig side av handleplikten. Forsvaret gjennomgikk planverket i desember 2021. Videre må forholdsordrer og engasjementsregler finnes for å sikre unødig tidsspille og handlingslammelse i akuttsituasjoner, for eksempel hvor Forsvaret ikke rekker innhente ordrer fra regjeringen.

Det var usikkert om Birger Eriksen hadde lov til avfyre kanonene på Oscarsborg mot Blücher 9. april 1940. Han skal ha sagt: «Enten blir jeg stilt for krigsrett, eller så blir jeg krigshelt. Fyr!».

Nyheter:

Milorg-medlem (94) dekorert med tre medaljer

Eriksen hadde lov, og han ble krigshelt. Poenget er at offiserer og andre må kjenne sine handleplikter og sitt handlingsrom, slik at vi ikke risikerer at noen handler overilt eller rammes av handlingslammelse. Det siste var det flere eksempler på i 1940.

Også den 22. juli 2011 var det en viss usikkerhet omkring regelverket og handlingsrommet, hos regjeringen og Forsvaret. Mens noen avdelinger opptrådte proaktivt, var andre unødig avventende og passive.

Planer og engasjementsregler er hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet, og slik må det være. Vi må stole på at myndighetene tar nødvendige forholdsregler.

Selv om det er lite sannsynlig at Norge og Nato vikles inn i en krig mot et Russland som fremstår som en skadeskutt bjørn, vil nok situasjonen være spent i lang tid. Myndighetene må derfor sørge for tilfredsstillende beredskap og klarhet omkring rettslige plikter og rammer for landets forsvar.