Nyheter

MARIUPOL: Ødelagt militært utstyr utenfor den ukrainske havnebyen Mariupol.
MARIUPOL: Ødelagt militært utstyr utenfor den ukrainske havnebyen Mariupol.

Historiker ser likheter med 9. april

Ukraina ventet for lenge med å mobilisere sine militære reserver, mener IFS-forsker Magnus Håkenstad.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag morgen gikk Russland til angrep på Ukraina fra flere fronter. Det har vært missilangrep mot flere steder i landet, også i hovedstaden Kyiv.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Hensikten er å ramme kommando- og kontrollplasser, flyplasser og radarer med den hensikt å gjøre Ukraina døve og blinde, sier oberstløytnant og hovedlærer ved Stabsskolen på Forsvarets høgskole, Geir Hågen Karlsen til Forsvarets forum.

OBERSTLØYTNANT: Geir Hågen Karlsen.
OBERSTLØYTNANT: Geir Hågen Karlsen.

Han sier Russlands president Vladimir Putin ønsker å ramme Ukraina så «hardt og brutalt» som mulig, for å sikre en rask militær seier.

– Det er likevel forskjell på å gjennomføre en invasjon og det å opprettholde en okkupasjon. Det fikk USA erfare da de gikk inn i Irak. Etter å ha sett talen til Ukrainas president Zelenskyj, er jeg overbevist om at Ukraina og ukrainere ikke vil gi seg. Ukraina har allerede vært i krig siden 2014 og de har mistet 14.000 i kamphandlinger.

– De er allerede herdet av krig, fortsetter han.

Oberstløytnanten sier at Putins mål med angrepene mot Ukraina er å innlemme store deler av landet i postsovjetisk russisk imperium, og han sier at det også trolig vil innbefatte Hviterussland også.

Les siste oppdateringer fra Ukraina her!

– Vi har ikke sett noen opptrapping i nordområdene. Men hvordan Putin vil reagere på vestlige sanksjoner er vanskelig å forutsi. Det er imidlertid viktig å understreke at med det som skjer i Ukraina nå, så har Russland forlatt alle juridiske og folkesrettslige spilleregler. Det er makta som rår og Russland tar det de vil ha, sier Karlsen.

Ventet for lenge

Magnus Håkenstad, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), tror at Ukraina har ventet for lenge med å mobilisere sine militære reserver.

– Sjansen for å drive effektiv motstandskamp er forverret på grunn av det, sier han til Forsvarets forum.

RØMMER: Køer av biler med folk som vil ut av byen i Kyiv sentrum.
RØMMER: Køer av biler med folk som vil ut av byen i Kyiv sentrum.

– Ukraina har lagt vekt på at de har store reserver, i tillegg til at de har heimevernsstyrker og sivile militser. Men det var først i går reservestyrkene ble mobilisert, åpent og delvis, fortsetter forsvarshistorikeren.

Les også: Norges forsvarsattaché i Ukraina tror Russland kan være motivert av Ukrainas naturressurser

Håkenstad understreker at bildet fortsatt er uklart og meldingene fra Ukraina usikre. Han tror også at Ukraina antagelig har gjort mange tiltak i det skjulte

– Men mye av det de trenger, må skje åpent. Særlig gjelder det å mentalt forberede befolkningen, sier han.

9. april

Håkenstad trekker paralleller til 1940 og Tysklands angrep på Norge.

– Dette har likheter med angrepet på Norge 9. april, i den forstand at ukrainerne må improvisere. De må mobilisere alt på én gang, under ild. Det er et logistisk mareritt, som setter Ukraina i en krevende situasjon, sier han.

HISTORIKER: Magnus Håkenstad.
HISTORIKER: Magnus Håkenstad.

Ukraina har ikke bare vært for sene med mobiliseringen av de militære styrkene. Håkenstad mener at myndighetene også har ventet for lenge med å gjennomføre tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen

– Myndighetene har lagt stor vekt på å signalisere ro, og ikke å skape panikk. Dette kunne i større grad vært kombinert med praktiske tiltak. Dette fremstår som en forsømmelse, sier han.

Spørsmålet er hva Ukraina nå vil foreta seg, for å møte den russiske invasjonen.

– Ukraina er i et kjempedilemma. Enten kan de gå all inn på væpnet motstand, med alle de lidelser det fører med seg. Ellers de kan kapitulere. Det er et umulig moralsk dilemma som Putin og Russland har satt Ukraina i, sier Håkenstad, og slår fast:

– Ukrainas tilbakeholdenhet har imidlertid oppnådd en ting: Ikke noe rimelig menneske kan oppfatte dem som militært truende for Russland.

Fire faktorer

Oberstløytnant Tormod Heier ved Stabsskolen merker seg fire faktorer med det russiske militære angrepet mot Ukraina torsdag morgen.

– Det er koordinering på tre fronter samtidig. Fra nord, øst og vest. Det er interessant, sier Tormod Heier om Russlands militære angrep mot Ukraina, og utdyper:

REGIMEENDRING: Tormod Heier tror Russlands mål er en hurtig regimeendring i Ukraina.
REGIMEENDRING: Tormod Heier tror Russlands mål er en hurtig regimeendring i Ukraina.

– Det betyr at russerne har en evne til å samordne ulike typer styrker som befinner seg mange forskjellige steder og hvor det er stor avstand mellom styrkene.

For det andre trekker han frem at Russland forsøker å angripe den ukrainske hovedstaden Kyiv.

– Det er det som på mange måter er det politiske og militære tyngdepunktet til de ukrainske styrkene.

Flere nivåer

For det tredje merker han seg bruken av langtrekkende presisjonsstyrte missiler, som han sier ser ut til å treffe målene sine.

Til slutt ser han at aktiviteten er rettet mot flere nivåer.

– Dette er kombinert med ulike påvirkningsoperasjoner ned til den enkelte soldat, for eksempel gjennom SMS og twittermeldinger til soldatenes mobiltelefoner for å påvirke forsvarsviljen til styrkene.

– Jeg tror målsettingen er å gjennomføre en hurtig regimeendring slik at man kan gjøre Hviterussland, Ukraina og Nato-partneren Georgia til en buffer mot Nato.

Dette gjør ifølge Heier at russiske politiske og militære myndigheter får hovedfienden USA på lengre avstand fra deres egne grenser, noe som gir russiske styrker lengre strategisk varslingstid, samtidig som de politiske myndighetene i Kreml får større politiske handlingsrom hver gang det oppstår en krise med USA.

Powered by Labrador CMS