Nyheter

LANGSIKTIG: Forsvarsattaché Bjørn Ole Grodås i Ukraina sier at Putin tenker mer langsiktig enn mange vestlige ledere.
LANGSIKTIG: Forsvarsattaché Bjørn Ole Grodås i Ukraina sier at Putin tenker mer langsiktig enn mange vestlige ledere.

Norsk forsvarsattaché: – Vi går fem på hele tiden

Norges forsvarsattaché i Ukraina tror Russland kan være motivert av Ukrainas naturressurser.

Publisert Sist oppdatert

– Dette er helt normalt. Russland har brukt samme oppskrift flere ganger, sier Bjørn Ole Grodås, Norges forsvarsattaché i Ukraina.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Mandag kveld anerkjente Russland de to ukrainske utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk. I en tale annonserte president Vladimir Putin at han vil sende det han kaller fredsbevarende styrker inn i Ukraina. Natt til torsdag kom meldinger om angrep mot mål i Ukraina.

Les også: – I fremtiden vil Russland være et lite område rundt Moskva

Ifølge Grodås har Putin lagt alt til rette for å gå inn i Ukraina. Han har ført en effektiv PR-kampanje i russiske medier. Russland har hele tiden inntatt en offerrolle i konflikten, og argumentert med at de vil beskytte russiske borgere, som ifølge Putin blir utsatt for folkemord i Ukraina.

– Noe som er litt underlig, er at Vesten tror på det. De tar i hvert fall ikke særlig til motmæle mot Moskvas løgner, sier Grodås.

TALE: Russlands president Vladimir Putin anerkjente Donetsk og Lugansk i en tale mandag kveld.
TALE: Russlands president Vladimir Putin anerkjente Donetsk og Lugansk i en tale mandag kveld.

Attachéen mener at Russlands ønske om dialog aldri var genuint, men hadde som formål å finne ut hvor de forskjellige Nato-landene står i saken.

– Vi går fem på hele tiden. Dialog med Russland eksisterer kun når de er den svake part. Russland setter hele verden i klemme med forhandlinger, mens de bygget opp styrkene langs grensen. De viste ingen tegn til å stoppe eller vise imøtekommenhet, sier han.

Putins muligheter

– Jeg tror at Russland kan forsøke å ta hele fylkene Lugansk og Donetsk. Og da er det litt krigens dynamikk som slår inn, sier Tom Røseth, førsteamanuensis ved Stabsskolen.

Forsker: Tom Røseth ved Stabsskolen.
Forsker: Tom Røseth ved Stabsskolen.

Putin har flere muligheter for videre kurs i Ukraina. Han kan nøye seg med å anerkjenne territoriet som de to utbryterrepublikkene i dag kontrollerer.

Etter noe frem og tilbake har han valgt å anerkjenne hele fylkene Lugansk og Donetsk, noe som i praksis er en krigserklæring eller krav om ukrainsk kapitulasjon av disse områdene. I dag kontrollerer separatister med russisk støtte rundt en tredel av området i de to fylkene.

– Putins tale tyder på at han har intensjoner utover områdene Russland i dag kontrollerer. Derfor er det sannsynlig at Russland går videre, om ikke landet får forhandlet frem nye innrømmelser. Jeg er blitt mer pessimistisk, sier Røseth.

Styrkene Russland har samlet langs den ukrainske grenser er ifølge Røseth ikke nok til en full invasjon, men Russland har andre militære virkemidler i bakhånd.

– Det man ofte glemmer er luftstyrker og missiler. Russland vil få luftkontroll. Om det finnes politisk vilje, kan Russland ramme Ukraina hardt med luftstyrker. Dette vil nok muliggjøre en invasjon, men det vil medføre enorme menneskelige tap og være politisk fordømmende, mener han.

Naturressurser

Putin kan også forsøke å sikre seg en landkorridor til Krim langs Azov-havet. Om han skulle prøve seg, vil det ifølge Røseth være vanskelig for Ukraina å forsvare territoriet.

– Russland har styrker på Krim og i Rostov-området, nær grensen, samt betydelige kapasiteter i Svartehavet, sier han.

En annen mulighet er at Russland tar hele den ukrainske svartehavskysten, inkludert den viktige havnebyen Odessa, men både Røseth og Grodås anser dette som svært utfordrende for Russland.

– Det er fysisk mulig å ta hele svartehavskysten. Russland har landgangsfartøyer og stor løftekapasitet i Svartehavet. De har flyttet deler av østersjøflåten nedover, i tillegg til fartøy fra Det kaspiske hav. Men det vil være særdeles dristig militært, sier Grodås.

Attacheen tror Russland kan være motivert av Ukrainas naturressurser. I Azovhavet finnes store gassreserver.

– Russland overtok ukrainske plattformer tidlig da de annekterte Krim. Ukraina kunne blitt konkurrent med Russland på gassmarkedet, og etter hvert uavhengige av russisk gass, sier Grodås.

Debatt: Uklokt å friste Ukraina med Nato-medlemskap

På land har Ukraina mineraler. I tillegg ligger noe av den beste matjorden i Europa i Øst-Ukraina.

– Det er dette Russland egentlig vil ha tak i. Ukraina kan bli en fantastisk nasjon, et tilskudd til Europa. Putin klager på Nato, men han frykter EU mer. Det er der den økonomiske og politiske makten i Europa ligger, sier Grodås.

– Tenker langsiktig

Etter at Russland anerkjente Lugansk og Donetsk som uavhengige, har flere land varslet økonomiske sanksjoner. Militært har Ukraina lite å stille opp mot stormakten Russland.

– Ukraina har bakkestyrker og reservister. De har foreldet sovjetisk utstyr som er modernisert. Det står langt tilbake for moderne våpensystemer, sier Røseth.

Tiden vil vise om sanksjonene har ønsket effekt, men Godås tror at russerne kan holde ut mye. Russerne har levd med sanksjoner siden annekteringen av Krim og invasjonen av Donbas i 2014.

– Er det noe Russland klarer, er det å lever med lite, sier attacheen.

Ifølge Grodås er militært materiell det som vil hjelpe Ukraina mest.

– Det eneste språket Russland forstår er militære midler. Å sende våpen er det eneste de forstår. At egne tap blir så store at de anser det som for farlig, sier han.

Han mener at russerne har et fortrinn i konkurranse med Vesten. Demokratiske land får nye mennesker ved makten med jevne mellomrom, noe som kan gjøre det vanskelig å tenke langsiktig.

– Russland tenker langsiktig. De ser lenger frem i tid enn oss. 20-30 år frem i tid, sier Grodås.

Powered by Labrador CMS