Krigsseilerne hedret i Kristiansand

– Våre krigsseilere skulle egentlig vært omtalt som fredsseilere, det er takket være deres innsats under krigen vi nyter godt av den velstand, fred og frihet som vi har i dag, sa oberst Arvid Halvorsen i en av de mange taler og innlegg som ble holdt i løpet av det to dager lange arrangementet.

Halvorsen hadde tatt turen fra den norske militærmisjonen i Brussel til Kristiansand.

 Under 18 år

Rundt hundre personer deltok i det omfattende programmet, som startet med en festmiddag på Christiansholm festning. Historiker og forfatter Guri Hjeltnes ga en innføring i krigsseilernes stolte historie.

Den norske handelsflåten var Norges viktigste bidrag i den allierte kampen mot Hitlers terrorvelde. Norges handelsflåte var ved krigsutbruddet en av de største og mest moderne, og seilte under krigen på alle hav.

Norske sjøfolk og norske skip deltok i så godt som alle de landgangsoperasjoner som fant sted i Europa under de fem krigsårene, fra Dunkirk i mai 1940 til operasjonene i Frankrike i 1944. Norske skip i konvoi sørget for at livsviktige forsyninger kom frem. De første årene av krigen var 4000 av de som var om bord under 18 år. Men Hjeltnes understreket at innsatsen krevde store offer og tap.

­­– Av de rundt 10.000 norske menn og kvinner som omkom som følge krigen, var 3 734 sjøfolk i den norske handelsflåten. Mer enn 700 fartøy gikk tapt. Store var også de fysiske og psykiske lidelsene mange av sjøfolkene måtte slite med resten av livet, sa Guri Hjeltnes.

Utlendinger mistet livet

Et besøk på freds- og menneskerettighetssenteret Arkivet stod også på programmet. Dette var under krigsårene Gestapos, Nazi-Tysklands statlige politiske politi, hovedkvarter i Kristiansand. I dag er det tidligere torturkammeret blitt hjemsted for det norske krigsseilerregisteret.

Den store flukten: Bare tre klarte den

Leder på Arkivet Bjørn Tore Rosendal fortalte at 953 sjøfolk fra andre land mistet livet på de norske handelsfartøyene. Storbritannia og Kina hadde de største tapene, med henholdsvis 323 og 253 sjøfolk.

At det under krigen arbeidet mer enn 2 300 kinesiske sjøfolk om bord på de norske handelsfartøyene var ny kunnskap for Hou Yue, Kinas ambassadør til Norge.

70.979 navn

Historiker ved Arkivet Ole Jørgen Søndbø Abrahamsen fortalte at Krigsseilerregisteret nå inneholder navnene på 70 979 av de som seilte på norske handelsskip under krigen og at navn og historikken til 5 302 skip er registrert. Nettstedet gir i tekst og bilder en omfattende presentasjon av personellet og handelsflåtens innsats.

For deltagerne ble også besøket på krigsseilermuseet dampskipet Hestmanden en stor opplevelse. De ble ønsket velkommen av skipsfløyten på det 113 år gamle fartøyet. Hestmanden seilte under både den første og den andre verdenskrig.

Under den siste krigen gikk båten for det meste i konvoi i britiske farvann. I dag er skipet restaurert og har fått det utseende båten hadde under den andre verdenskrig. De besøkende fikk se og høre en maskin som fungerte som den skulle, og som sørget for akkompagnement til programmet om bord.

Bestillingsverk

Finalen på krigsseilerprogrammet til Marinemusikken var oppføringen av Krigsseilerrekviem i Kilden teater og konserthus. Stykket ble skrevet på bestilling til korpsets 200-årsjubileum i 2020. Urpremieren fant sted i Oslo konserthus for to år siden. Den gangen var det også Operakoret som medvirket under oppføringen.

– For meg var det viktig å gi krigsseilerne en stemme, sier komponist og librettist, Bjørn Morten Christophersen til Forsvarets forum.

– All librettotekst er i hovedsak hentet fra krigsseileres brev, dagbøker eller deres egne fortellinger. En bearbeidelse av Nordahl Griegs tekst: «Det var hjem vi sjøfolk skulle» har også fått en sentral plass i krigsseilerrekviemet, forteller Christophersen.

– Helt fantastisk!

I sin velkomsttale til et forventningsfult publikum, sa viseadmiral Louise Dedichen blant annet at den norske handelsflåten og deres mannskap var mer verd for de allierte enn en million soldater, en påstand som både Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt har sluttet seg til.

– Det er vår plikt og ikke glemme den urett våre krigsseilere erfarte etter krigen. Det er vår plikt å lære av historien. Krigsseilersaken må formidles slik at vi som nasjon kan forstå de belastninger mennesker har betalt for vår fred, var viseadmiralens formaning til publikum, før konserten startet.

Etter konserten var det en sterkt berørt krigsseiler Forsvarets forum møtte.

– Tenk at jeg skulle bli så gammel at jeg fikk oppleve dette, sa Heine A. Hansen (97).

Slik var nazi-lekene på Lillehammer

Hans to døtre Trine Berby og Vivi Heine-Hansen var begge enig at det hadde vært en sterk opplevelse.

– Bare helt fantastisk! Vi fikk være med på uroppføringen i Oslo Konserthus for to år siden, men dette var faktisk både en større og sterkere opplevelse sier Trine Berby.

Gode støttespillere

Sten Kristian Brath, korpssjefen for Den Kongelige Norske Marines Musikkorps, forteller Forsvarets forum at de har hatt mange gode støttespillere i arbeidet med å sette sammen programmet.

– Sjøforsvaret og Marinen har alltid hatt et sterkt engasjement for våre krigsseilerne, spesielt med tanke på at skytterne på handelsskipene var utdannet av Marinen og at konvoiene ble beskyttet av militære fartøy. Det er så viktig at deres historie ikke blir glemt, sier Brath.

Møtte tidsvitne fra D-dagen

Da Norge mistet uskylden

Terrorbombing og ekstreme ødeleggelser