NORSK KRIGSGRAV: Norges ambassadør til Polen Øystein Bø og forsvarsattache, kommandør Odd
Erling Furu ved graven til den norske spitfirepiloten Halldor Espelid på den britiske krigskirkegården i
Poznan.Foto: Erling Eikli
Den store flukten: Bare tre klarte den
Den mest spektakulære flukthistorien under den andre verdenskrig omtales bare som «Den store flukten». 24. mars 1944 klarte 76 fanger å rømme fra krigsfangeleiren Stalag Luft III i Polen.
Fire nordmenn deltok i fluktforsøket. Av de 76 rømlingene var det bare tre som klarte å komme seg unna forfølgerne. To nordmenn berget seg over Østersjøen til Sverige og en nederlender kom seg tilbake England via Spania. 50 av de 73 fangene ble henrettet.
Annonse
– Det er viktig å ivareta minnet av vår krigshistorie, sier Norges ambassadør til Polen, Øystein Bø til Forsvarets forum.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Sammen med forsvarsattache kommandør Odd Erling Furu deltok han i to seremonier til minne om den store flukten – 80 år etter at den skjedde.
– Den første markeringen ble avholdt på den britiske krigskirkegården i Poznan. Her ligger Halldor Espelid begravet. Han og den andre nordmannen, Nils Jørgen Fuglesang ble under flukten stoppet i Flensburg. Espelid og Fuglesang var blant de som ble henrettet. De ble begge lagt i et mausoleum som fangene selv fikk bygge i Zagań, ikke langt fra der fangeleiren lå. Da det etter krigen ble besluttet at de som var stedt til hvile her skulle flyttes til den britiske krigskirkegården, valgte familien til Fuglesang å ta Nils Jørgen Fuglesang hjem til Norge, forteller Bø.
Krigens folkerett satt til side
Stalag Luft III var i hovedsak en arbeidsleir for allierte piloter som ble tatt til fange. Mer enn 10 000 fanger fra 15 nasjoner var i løpet av krigsårene innom denne leiren som ble ansett som nokså fluktsikker. Det store fluktforsøket ble planlagt i detalj. I mange måneder arbeidet fangene med å grave en over 100 meter lang tunnel. Den fikk kallenavnet Harry. Selve flukten ble vanskeliggjort av mye snø og streng kulde.
– Det ble satt inn store ressurser og i løpet av få dager ble de fleste fangene tatt, forteller Bø.
– Vanligvis ble krigsfanger behandlet i henhold til krigens folkerett og Genevekonvensjonene, og krigsfangeleirene kan ikke sammenlignes med de grusomhetene som ble begått i konsentrasjonsleirene. Normalt ville straffen for slike rømningsforsøk være relativt mild, gitt at alle militære krigsfanger har en plikt til å forsøke å unnslippe. Men i dette tilfellet besluttet imidlertid Hitler selv at krigens folkerett skulle settes til side. 50 av dem ble brutalt myrdet. Noen ble bragt tilbake til Stalag Luft III av Gestapo. Under transporten ble mange torturert og flere ble skutt under påskudd av at de forsøkte å rømme, forteller ambassadør Bø.
Hollywood-versjonen
Den andre markeringen fant sted i Zagań hvor fangeleiren lå. Her deltok polske myndigheter på høyt nivå, sammen med flere ambassadører og offiserer fra de allierte nasjonene. Det ble overflygning av både F-16 og Hercules C-130.
De to nordmennene som klarte å komme seg i frihet var Per Bergsland og Jens Müller. De kom seg til Szczecin og derfra over til Sverige med båt. Fra Sverige gikk turen tilbake til England. Resten av krigen var de begge flyinstruktører i Canada. Den store flukten ble på 60-tallet filmatisert med Steve McQueen i en av hovedrollene. Hollywood-versjonen gjengir på en grei måte spenningen knyttet til flukten, men gir en både sminket og til dels historisk ukorrekt bilde av hva som skjedde i virkeligheten.