Norske veteraner på donortur i Ukraina

– Det er noen som ikke vil at vi skal komme frem, sier Joakim (32).

Det er slutten av august i Kyiv. Joakim har kassebilen full av droner, stridsvester, uniformer og førstehjelpsutstyr. Om ett døgn skal han og makkeren kjøre Veteran Aids bil til Kharkiv for å dele dem ut. Det kan bli en farefull ferd. Ikke bare fordi det snart er nasjonaldag i Ukraina, og amerikansk etterretning har varslet at russerne skal angripe sivil infrastruktur, men også fordi Veteran Aid møter stadig mer motstand når reiser inn i Ukraina.

– På motorveien i Danmark ble vi plutselig stoppet av mange politibiler. Noen hadde sagt til det danske politiet at vi smuglet. Jeg vet ikke hvem det var, men for å si det sånn: Det er noen som ikke liker at vi reiser inn med materiell, sier Joakim.

Les også: Nato-topp: Et vendepunkt i historien

Makkeren hans sitter stum ved siden av. Han vil ikke si noen personlige detaljer om seg selv. Joakim er også på vakt, og vil ikke dele etternavnet sitt med Forsvarets forum. Ikke bare skal han dele ut utstyret som veteranene i Norge har samlet inn. Han skal også bli igjen for å trene opp ukrainske rekrutter ved fronten. Joakim vet ikke at oppholdet i Ukraina vil bli avsluttet tidligere enn planlagt.

Kjapp løsning i Kyiv

Fredag morgen i slutten av august. Solen duver bak noen spredte skyer. Snart er Veteran Aid fremme ved en militærbase, som ingen av oss kan si hvor holder til.

– I går spurte jeg veterangruppen vår om 20.000 kroner. I dag har vi fått samlet inn alle pengene, slik at vi har råd til ti skuddsikre vester.

Det er nærmere 700 veteraner i den lukkede, norske gruppen. Veteranene får også kjøpt materiell billig fra leverandørene og får donasjoner av utstyr. Alt utstyret leveres direkte til brigadene, som de har blitt kjent med gjennom den sivile organisasjonen Ghost Fundation i Kharkiv.

– Jeg fikk nettopp tak i det norske firmaet Parabellum AS. De har ti plater liggende, og kommer kjørende med dem fra lageret i Kyiv. Alt er fikset på en time.

Joakim er synlig fornøyd. Dagen før møtte han en belarusisk soldat, en mann som bruker navnet «R». Belaruseren hadde funnet Veteran Aid på Instagram og skrevet til dem at han manglet både skuddsikker vest, uniform og støvler. Joakim og makkeren kjørte innom basen i utkanten av Kyiv. De skjønte straks at det var behov for mer, så nå er vi på vei tilbake.

– Det er akkurat slik vi i Veteran Aid skal jobbe. Det skal være kjapp vei fra pengene til mottakeren, sier han.

Sammen med Daniel Viksund startet han opp Veteran Aid samme uken som Russland invaderte Ukraina.

– Vi begynte med pengesamling, og fra lørdag til onsdagen var det allerede samlet inn 75.000 kroner. Allerede lørdagen etter dro vi til Ukraina med en semitrailer med førstehjelpsutstyr og to følgebiler, sier Daniel Viksund.

Litt over et halvt år senere har Veteran Aid samlet inn 400.000 kroner fra veteranene i facebookgruppa.

– Det beløpet har gått til innkjøp av droner, noe materiell og leie av biler. Men den reelle verdien av det vi har kjørt ned er fire-fem millioner kroner. Vi har blant annet fått enormt mye droner. Av de 20 dronene vi har fraktet nedover, er 16 gitt til oss gratis.

Belarusere mot Putin og Lukasjenko

Tilbake til Kyiv, der Joakim hopper ut av Veteran Aids kassebil. Han hilser på «R», og går opp de mange trappene mot de andre soldatene. Hvordan basen ser ut, er hemmelig. Det samme er antall soldater den huser, men belaruserne snakker gjerne om hvorfor de er her.

Noen av dem flyktet fra Belarus under demonstrasjonene i 2020, da regimet til president Lukasjenko massearresterte aktivister og torturerte minst tusen av dem. Andre soldater valgte å reise fra Belarus da krigen mot Ukraina startet.

– Etter demonstrasjonene var det mange som mistet håpet om at Belarus noensinne kan bli bedre. Men så startet krigen, og da fikk vi muligheten til å slåss med våpen, sier en 21 år gammel soldat.

Han kaller seg «Vega» etter John Travoltas karakter Vincent Vega i filmen Pulp Fiction. Vegas virkelige navn og ansikt må være hemmelig så lenge regimet i hjemlandet består. Den unge mannen er redd for sanksjoner mot familien som er igjen i Belarus.

– Vi vil frigjøre Belarus ved å frigjøre Ukraina. For hvis Putin blir kastet, så er det ute med Lukasjenko også. Det er målet til alle oss som er her, sier han på flytende engelsk.

Han har blå øyne, blondt hår og mørke ringer under øynene. Vega har aldri tidligere vært i krig og er spent på hva som møter ham ved frontlinjen.

– Men vi reiser ikke herfra før vi er forberedt. For noen tar det to måneder, for andre er det èn måned.

– Hva tenker foreldrene dine om at du er her?

– De vet det ikke. Foreldrene mine tror jeg er i Polen og arbeider. Det var for vanskelig å fortelle dem at jeg skulle i krigen.

Belaruserne har tatt fri fra treningen. Isteden drikker de kaffe, pusser våpen og forbereder seg på et angrep fra Russland.

– Hva slags utstyr har dere?

– Vi har mest kalasjnikover og annet sovjetisk utstyr. Noen er nye, mens andre er gamle og bygget om. Men vi har også vestlige våpen som SCAR-rifler. Det vi trenger er særlig dyrt utstyr, slik som nattkikkerter. Og vi trenger godt førstehjelpsutstyr. Joda, vi har endel tourniqueter, men hvis den er gammel og dårlig – ja, da er du dø.

– Tenker du mye på døden?

– Ja, men vi har ikke noe valg. Til syvende og sist er livet farlig. De fleste her har heller ikke noe sted å dra. Selv har jeg ikke tenkt til å reise hjem til en gæren, gammel mann som har banket opp alle vennene mine.

– Men ikke deg?

Vega flirer.

– Nei, jeg løper for fort.

– Hvor får dere utstyr fra?

– Donasjoner. De fleste av våre støttespillere er belarusere som bor i utlandet.

De bidrar med førstehjelpsutstyr, penger, klær - og i likhet med Veteran Aid: Med droner.

Dronene fra Norge

– Siden krigen startet har vi tatt med 20 droner til Ukraina, sier Joakim fra Veteran Aid.

De har kjøpt flere observasjonsdroner. Skyranger R60, som har varmekamera. En slik drone kan koste mange hundre tusen kroner på det åpne markedet, men Veteran Aid har fått det til en brøkdel av prisen.

– Det er en kombinasjon av donasjoner, folk som har gitt oss droner - og innsamlingsaksjoner på Spleis, sier Joakim.

Veteran Aid sender også over fritidsdroner som kan bygges om til våpen.

– Mavic 2 Pro og Mavic 3 er kraftige nok til å løfte en håndgranat. Russerne har brukt dem, men de sliter med å få tak i nye. Mens Ukraina får droner som sendes over fra hele verden. Dronene koster jo mange ukrainske månedslønner, men for oss er det en halv månedslønn.

Joakim har – i likhet med mange andre i VeteranAid – selv kjøpt en drone til ukrainerne.

– Jeg vil heller bruke pengene mine nå enn å leve på sovjetisk lønn i fremtiden, sier Joakim med en anelse ironi i stemmen.

– Er det mye svinn av droner?

– Alle R60-dronene vi har delt ut er fortsatt operative. Fritidsdronene er mer forbruk. Ikke fordi de blir skutt ned under angrep, for idet granaten treffer, blir det panikk på bakken. Det er verre hvis russerne har jamme-muligheter. Det er da de mister dronen, sier Joakim.

Les også: Ukrainere får opplæring i Norge

I forrige uke hadde Faktisk Verifiserbar en sak om at Ukraina hadde montert M72 panservåpen fra Raufoss på droner. Det var blitt gjort ved hjelp av en 3D-printer, men Nammo i Raufoss hadde ikke hatt kontakt med Ukraina om dette, sa talspersonen til Faktisk Verifiserbar.

Hjemmelaget flyvåpen

En av dem som styrer de hjemmesnekrede dronene, er soldaten ved kodenavnet «R». Han er 20 år gammel og tidligere offiser i det belarusiske forsvaret. Men for ett år siden hoppet han av. Han ville ikke jobbe for Lukasjenkos regime. Naturlig må han være anonym. Det er bare faren og storebroren som vet hva han egentlig driver med.

– Det vil ikke være bra for min mor om hun får vite hvor jeg er. Men faren min støtter meg. Han sender meg honning, for jeg elsker te med honning, sier «R».

Nå har han vært i krigen i mange måneder allerede. Han prøver å lære seg dronene.

– Jeg er veldig interessert, for det er fremtidens krigføring.

Soldatene bruker granater fra MK19, lager en utløser med 3D-printer - og fester den til en sivil drone. Joakim og Veteran Aid gir ikke droner til den belarusiske bataljonen, fordi de har kontakter og avtaler med andre bataljoner i Kharkiv.

– Portforbudet i Kharkiv er endret til klokken 19. Vi må dra nå, roper Joakim, rett etter at han har lempet keramikkplatene og støvlene inn til soldatene.

Les også: Slik forberedte Ukraina seg på krigen

Trener i øst

I Kharkiv må de frivillige i Veteran Aid først være to dager i et «safe house». Det er så mye luftangrep at de ikke kan gå ut. Deretter skal Joakim lære opp en bataljon med rekrutter. Noen uker senere, forteller han hva som møtte ham på post.

– Jeg møtte opp på en hemmelig lokasjon sammen med andre trenere fra Nato-land. De første dagene gikk med til hva rekruttene kunne. Da kom det frem at de ikke hadde noe system for indirekte ild. De hadde en bataljonsjef på 25 år uten erfaring, og vi måtte få dem til å forstå at de også måtte ha befal. Og så var det selvfølgelig grunnleggende soldatopplæring.

– Hva slags folk var det dere trente?

– Det var topp motiverte mannfolk fra 20-årene til 50-årene. De var innrullert i hæren – og var veldig lærevillige. Kanskje ikke så rart, for de visste jo når de skulle i strid. Det de lærer kan redde livet deres.

Men oppholdet som trener i Ukraina ble kort. Joakim og de andre utenlandske instruktørene følte at de ble fulgt med på – og at noen i byen ikke ville at de skulle være der. Så Joakim ble nødt til å reise hjem.

– Jeg kommer helt sikkert tilbake, sier Joakim.

Meninger

Hva er termobariske våpen? Og hvorfor bør de forbys?

Allerede om et par uker reiser Veteran Aid tilbake til Ukraina med et nytt team. Denne gangen har de med seg sanitetsmateriell til sykehuset i Kharkiv – og en pansret ambulanse til et annet sted i Ukraina. I desember skal veteranene ned for å arrangere juletrefest for ukrainske soldater og deres familier.

– Det primære nå er å hjelpe Ukraina med å vinne krigen. Men sekundært vil vi gi støtte til psykisk helsetilbud for ukrainske veteraner. Vi ønsker oss et liknende senter som det vi har på Bæreia. Basert på egne erfaringer, vet vi hvor viktig det er å få behandling for posttraumatisk stresslidelse. De problemene kan nok bli enda større i Ukraina enn i Afghanistan og Libanon, sier Daniel Viksund.