Meninger

ØDELEGGELSE: Støvskyer stiger når et jagerfly MIG27 fra det indiske luftforsvaret slipper klasebomber under en øvelse i Pokhran, omtrent 600 kilometer sørvest for Delhi, India, 2005.

Hva er termobariske våpen? Og hvorfor bør de forbys?

Russiske styrker i Ukraina kan ha brukt termobariske våpen og klasebomber, ifølge rapporter fra ukrainske myndigheter og menneskerettighetsaktivister. Hvis det stemmer, betyr dette en opptrapping av brutalitet som burde skremme oss alle.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Mens klasevåpen er forbudt i henhold til folkeretten, er ikke termobariske våpen – også kjent som drivstoff-luft-eksplosiver, eller «vakuumbomber» – eksplisitt forbudt i bruk mot militære mål.

Disse destruktive innretningene, som forårsaker en oksygenspisende ildkule etterfulgt av en dødelig sjokkbølge, er langt mer kraftfulle enn de fleste andre konvensjonelle våpen.

Hva er termobariske våpen?

Generelt anvendes termobariske våpen i form av raketter eller bomber, og de virker ved å frigjøre brennstoff og eksplosive ladninger. Forskjellige brennstoff kan brukes, inkludert giftkrydrede metaller og organisk materiale som inneholder oksideringsmiddel.

Les også: Russland takket nei til Cold response 2022

Den eksplosive ladningen finfordeler en stor sky med brennstoff som straks tar fyr i kontakt med oksygenet i luften rundt. Dette frembringer en høytemperert ildkule og en gigantisk sjokkbølge som bokstavelig talt suger all luft ut av ethvert levende vesen i nærheten.

Termobariske bomber er destruktive og effektive i bystrøk eller åpent terreng, og kan trenge gjennom bunkere og andre rom under bakken ved å sulte ut dem som befinner seg der på oksygen. Det er veldig lite som kan beskytte mennesker og andre livsformer mot sprengkraften deres og den brannstiftende effekten.

En CIA-rapport fra 1990, sitert av Human Rights Watch, bemerket effekten av en termobarisk eksplosjon på et innelukket sted:

De som er nærmest tenningspunktet blir tilintetgjort. De som er i utkanten påføres antagelig mange interne og følgelig usynlige skader, inkludert sprukne trommehinner og knuste indre ører, alvorlige hjernerystelser, istykkerrevne lunger og interne organer, og muligens blindhet.

En skrekkfylt historie

Primitive utgaver av termobariske våpen ble utviklet av Tyskland under andre verdenskrig. Vestlige stater har også, i tillegg til Sovjetunionen og i senere tid Russland, brukt dem siden 1960-tallet.

Sovjetunionen antas å ha brukt termobariske våpen mot Kina under den Den kinesisk-sovjetiske grensekonflikten i 1969, og i Afghanistan som del av okkupasjonen av landet i 1979. Moskva brukte dem også i Tsjetsjenia, og har etter sigende forsynt separatistopprørere med dem i Øst-Ukraina.

USA har brukt disse våpnene i Vietnam og i fjellene i Afghanistan.

Hvorfor noen våpen er forbudte, selv i krig

Selv om termobariske våpen enda ikke er entydig forbudt, er det likevel flere punkter som innvender mot utviklingen og bruken av dem.

Den humanitære folkeretten fastsetter hva som er lov og ikke i krigføring. Det har i lang tid fantes forståelse for at selv krig har sine grenser: samtidig som regnes våpen regnes som tillatte, er andre ikke det, nettopp fordi de bryter grunnleggende prinsipper i den humanitære folkeretten.

En ny rapport fra Human Rights Watch slår fast at den russiske invasjonen av Ukraina er ulovlig. Den viser til Genèvekonvensjonene for å begrunne lovbruddene i Moskvas fremferd, inkludert bruken deres, eller mulig bruk, av enkelte våpen.

Bruken av våpen i vilkårlige angrep – dem som ikke skiller mellom stridende og sivile – er forbudt etter Genèvekonvensjonene.

Et termobarisk våpen kan tenkes å bli rettet spesifikt mot militære anlegg og personell, men dets virkninger kan ikke avgrenses til ett område. Etter all sannsynlighet vil mange sivile komme til å bli drept hvis slike bomber brukes i alt av byer.

Bruken av eksplosive våpen i bebodde områder kan føre til vilkårlige og overdimensjonerte angrep. Flybomber innebærer en alvorlig trussel mot sivile på grunn av den store sprengradiusen deres, selv når de rettes mot militære mål.

Unødvendig lidelse

Innsatsen for å forby disse våpnene har ennå ikke ført til et tydelig forbud. Våpenkonvensjonen fra 1980 (ofte kalt «Den inhumane våpenkonvensjonen») handler om brannstiftende våpen, men stater har greid å unngå et eksplisitt forbud mot termobariske bomber.

I tillegg til følgene som rammer sivile, kan termobariske bomber påføre unngåelig skade og unødvendig lidelse. I henhold til den internasjonale humanitære folkeretten bør de ikke brukes.

Det finnes en bestemmelse som – selv når krigen er lovlig eller «rettferdig» – sier at vold ikke kan innebære våpen som er overdrevent grusomme eller inhumane.

Hvis et våpen med sannsynlighet forlenger lidelsene til soldater (eller sivile) eller fører til unødige og uakseptable skader, er de teoretisk sett ikke tillatte. Termobariske våpen faller helt klart innenfor denne definisjonen.

Klasebomber og atomvåpen

Det er ikke bare termobariske våpen som volder oss bekymring i den pågående krigen.

Ukrainas myndigheter og menneskerettighetsaktivister sier at Russland også har benyttet klasevåpen. Dette er bomber eller raketter som utløser klaser av mindre «mini-bomber», spredt ut over et større område.

Klasevåpen ble forbudt i henhold til internasjonal konvensjon i 2008. Russland har ikke signert den (heller ikke USA, Kina eller India), men hittil har de stort sett respektert konvensjonens bestemmelser.

Les også: Russland lar sivile evakuere fra to ukrainske byer

Imidlertid er kanskje Moskvas atomvåpenarsenal den største bekymringen. President Vladimir Putin har hintet tydelig om at han muligens kan være villig til å bruke dem, ved å oppjustere russisk atomberedskap til høyeste nivå og advare om at land som blander seg inn i invasjonen vil komme til å regne med «konsekvenser dere aldri har sett før».

Russland har rundt 6000 atomvåpen, og en opptrapping av konflikten kan ende med at de brukes – enten med vilje eller uforvarende midt i krigståken.

Putin er ikke den eneste som har satt frem slike trusler. USA har rundt 5500 egne atomvåpen, og atompolitikken deres bebuder kjernefysisk ruin av motstandere.

Til og med britene og franskmennene tyr til atomvåpenpress, og den tidligere amerikanske presidenten, Donald Trump, brukte lignende språk da han truet Nord-Korea. Men Putins erklæring går til og med lenger enn disse truslene.

Det er disse veldig reelle farene som fikk 122 stater i de Forente Nasjoner til å stemme for å utvikle traktaten om forbud mot kjernevåpen i 2017.

Krigen i Ukraina er den siste påminnelsen om at vi må handle for å avskaffe klasevåpen, termobariske og kjernefysiske våpen, underlagt streng internasjonal kontroll. Spillet blir rett og slett for høyt ved å tillate at disse farene blir værende.

Denne teksten ble først publisert på theconversation.com. Oversatt av Sian O'Hara.

Powered by Labrador CMS