Debatt:

Det er de mest erfarne tilgjengelige personell støtter seleksjonen hvert år som instruktører og veiledere, skriver Tora Fæste.
Det er de mest erfarne tilgjengelige personell støtter seleksjonen hvert år som instruktører og veiledere, skriver Tora Fæste.

– Etterlever Forsvarets kjerneverdier

Å tjenestegjøre i Forsvaret en periode er del av en langsiktig plan,skriver Tora Fæste som har forsket på seleksjon i Telemark bataljon.

Publisert Sist oppdatert

Hvert år søker TF TMBN (Task Force Telemark bataljon , red. anm.) etter nye grenaderer. TF TMBN er den fremste kampavdelingen i Hæren. Kjernen» i TMBN består av ca. 500 profesjonelle (dvs. fast ansatte) soldater. «Task Force» TMBN består av kjernen og ytterligere ca. 250 profesjonelle soldater som representerer støttefunksjoner fra resten av Brigade Nord.

Dette er den avdelingen i Hæren som «står på høyest beredskap, har kortest reaksjonstid og er til enhver tid klar for nasjonal og internasjonal innsats» , heter det ifølge Forsvaret.

«Avdelingen ikke hadde vært på det nivået som den er hvis de ikke hadde vært nøye på seleksjon», fastslår Rune Wenneberg, som er sjefssersjant i Hæren i magasinet Veteran. Sjefssersjanten har lang fartstid fra TF TMBN, har ledet hjemme og i intops, og bidratt aktivt i å utvikle avdelingen.

Les også: – Vi er mer forberedt på at vi ikke vet helt hva vi går til, sa styrkesjef Stein Grongstad i Telemark bataljon før avreise til Anbar-provinsen.

I år var det ca. 900 søkere til TF TMBN. Av disse fikk rundt 80 tilbud om jobb som fast ansatte grenaderer, hvorav ca. 10 prosent jenter. Søkerne er primært i alderen 19-22 år, noen andre er rundt 25 år. Alle er ferdige med førstegangstjenesten. Søkerne kommer fra hele Forsvaret, først og fremst Hæren. I tillegg har noen vært sivile en periode.

Hvem blir selektert og hvordan gjennomføres seleksjonen? Spørsmålene vil bli besvart i artikkelen, som bygger på intervjuer med personell i TF TMBN og egne observasjoner.

Hvem de er

I forskning på operative miljøer har man identifisert robustfaktorer som forklarer hvorfor enkelte mestrer kritiske situasjoner bedre enn andre, skriver Jarle Eid i boka «Mestring av belastende operativ tjeneste». Robusthet eller hardførhet er «et stabilt personlighetstrekk som innebærer at personer har en høyere grad av pliktfølelse, opplever sterkere grad av kontroll (control) og har en tilbøyelighet til å søke utfordringer i større grad enn andre», skriver Eid.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Studier på operative avdelinger fremhever «evne til selv å skape mening, til å håndtere vanskeligheter og se vekstmuligheter i stedet for problemer» som typiske egenskaper hos «robuste» individer, ifølge forfatterne av boka «Jakten på mening i internasjonale operasjoner» (Solberg & Laberg, 2007:64).

Videre viser forskning at operativt personell med høy grad av robusthet presterer bedre enn andre i operative situasjoner.

I tillegg forventer TF TMBN at soldatene har gode holdninger og etterlever Forsvarets kjerneverdier respekt, ansvar og mot.

I utlysningsteksten fremgår det at TF TMBN søker etter «faglig dyktige, mentalt og fysisk robuste soldater med gode holdninger». Utlysningsteksten til TF TMBN gjenspeiler en krevende tjeneste som fordrer fysisk og mental robusthet. I løpet av seleksjonen blir soldatene grundig vurdert.

Hvorfor er det nødvendig?

Hærens sjefssersjant Rune Wenneberg sier det slik: «Dagens soldater forberedes ofte i årevis med en krevende seleksjon, brutal og målrettet trening og ikke minst mentale forberedelser for å gi dem alle verktøy for å fungere i krevende situasjoner – og ikke minst være i stand til å leve med seg selv etterpå».

I tillegg forventer TF TMBN at soldatene har gode holdninger og etterlever Forsvarets kjerneverdier respekt, ansvar og mot. Dette gjenspeiles i avdelingskulturen og er nedfelt i Verdigrunnlag Telemark bataljon «profesjonell og æreskjær». «Gode holdninger og verdier må ligge i bunn, ferdigheter kan vi lære dem», sier bataljonsersjanten.

Motivasjon og interesse

Av ca. 900 søkere til TF TMBN ble ca. 160 innkalt til seleksjon i år. Søkerne ble vurdert på bakgrunn av alder, tjenestestilling fra førstegangstjenesten, resultater fra utført tjeneste og telefonintervju. I intervjuet ble søkerne blant annet spurt om motivasjon, interesser og holdninger i forbindelse med det å være soldat.

Å tjenestegjøre i Forsvaret en periode er del av en langsiktig plan.

Søkerne har forskjellig utgangspunkt fra vernepliktstjenesten og ulik operativ erfaring. De er allerede selektert en gang i forbindelse med førstegangstjenesten. Dette betyr at det er høyt nivå, både faglig og fysisk, på dem som søker seg til TF TMBN og konkurrerer seg til stilling der. Mange har gode skolekarakterer, er målrettet og har langsiktige planer om utdanning, for eksempel innen helsesektoren. Å tjenestegjøre i Forsvaret en periode er del av en langsiktig plan. Andre ønsker å jobbe i avdelingen og ha en livslang karriere i Forsvaret.

I løpet av seleksjonen får alle en sjanse til å vise seg frem, uavhengig av bakgrunn. «Vi ser etter folk som er selvstendige og som liker å jobbe i lag», sier bataljonsersjanten. I tillegg ser TF TMBN etter soldater som har utviklingspotensiale målt i evne og vilje til å ta til seg læring. Dette gjenspeiles i soldatenes motivasjon til å løse utfordringer, lære og utvikle seg, som kjennetegner robuste individer. TF TMBN vil også ha inn folk som tar initiativ og ikke er redde for å prøve og feile. På den måten utvikler avdelingen seg hele tiden.

Seleksjon i praksis

I år planla bataljonsersjanten og stabssersjantene GSU 2 (grunnleggende soldatutdanning , red. anm.) gjennomføring tilpasset coronasituasjonen. Dette innebar at fysiske tester og medisinsk seleksjon ble foretatt separat. TF TMBN gikk rett på seleksjonen, som ble gjennomført i løpet av fire intense uker i juni-juli.

Les også: – Er det skadelig å ta liv?

TF TMBNs mest erfarne tilgjengelige personell støtter seleksjonen hvert år som instruktører og veiledere. Disse opptrer i henhold til særskilte retningslinjer hvor hensikten er å finne de beste egnede soldatene. Instruktørene og veilederne har praktisk erfaring, er flinke til å lære bort og brenner for sitt fagfelt, noe som gjør dem til solide rollemodeller for soldatene.

Læring under seleksjonen skjer ved «eksemplets makt» i samsvar med ferdighetslæring i Forsvaret. Dette innebærer å «lære gjennom imitasjon og identifikasjon av en som mestrer aktiviteten, selv uten at læringsformen benytter direkte verbal instruksjon. For gjennom iakttagelse vil den lærende både kunne tilegne seg mesterens praktiske ferdigheter som kommer til syne og hans holdninger til faget», heter det i boka «Fra vernepliktig rekrutt til ekspertsoldatt» (Sookermany, 2005:155).

GSU 2 i juni 2020 startet med feltmestring hvor soldatene ble testet på motivasjon, samarbeid og å takle det ukjente. Hensikten med å starte tungt og i felt var å vise soldatene hva tjenesten innebærer. «Det er i felt oppgavene skal løses, blant annet gjennom en gjørmeløype», sier bataljonsersjanten. Han fortsetter: «De fleste synes det er spennende første gangen. Men vi ser etter dem som klarer å motivere seg også neste gang de skal gjennom gjørmeløypa når klokken er 5:30 om morgenen, og neste gang etter der igjen.»

Motivasjonen gjør at soldatene selv ser mening og læringsmuligheter i oppgavene, som er et kjennetegn på robuste individer.

For dem som fullførte feltmestringsuken ventet tre intense utdanningsuker i grunnleggende soldatferdigheter. Soldatene ble fordelt på 12 lag som var ute i felt og øvet på sanitet, samband, skyting, stridsteknikk og nærkamp.

Utsatt for stress

Soldatenes mestringsevne kommer til uttrykk når de blir utsatt for stress og ukjente situasjoner der de må handle raskt. Nærkamp er en god øvelse for å teste soldatenes evne til mestring. Under nærkamp ser TF TMBN etter soldater som kan bli krigere, som kan bruke vold i den hensikt å forsvare seg og stoppe et angrep. Dette betyr å bruke vold kontrollert og så lenge de må, men deretter stoppe og «slå av» når hensikten er oppnådd.

En annen øvelse var strid i bebygd område som foregikk i SIBO-landsbyen. SIBO-landsbyen består av en klynge nakne murbygg lokalisert på Rødsmoen skyte- og øvingsfelt, og er et ypperlig treningsmiljø for soldatene.

Dette betyr å bruke vold kontrollert og så lenge de må, men deretter stoppe og «slå av» når hensikten er oppnådd.

I gjennomføringen av strid i bebygd område viste instruktørene teknikkene om hvordan de entret og gjennomsøkte rom. Gjennomgangen var presis og instruktørene tydelig samkjørte og drillet på øvelsen. De samarbeidet ved klapp på skulderen og korte beskjeder, og stoppet jevnlig opp for å sjekke om soldatene hang med. Etterpå ble soldatene inndelt i grupper på fire som skulle praktisere denne stridsteknikken.

Øvrig stridsteknikk og sanitet ble også øvet på Rødsmoen øvingsområde. I en av øvelsene lå soldatene på magen og gjennomførte «granatkasting». Enkelte hadde aldri gjort dette før, og slet med å treffe mål. Instruktøren viste dem hvordan det skal gjøres. Med en smittende ro fikk han soldatene til å fokusere og prøve, uten å være redde for å feile.

TF TMBN skiller ikke mellom kvinner og menn under seleksjonen. Alle må gjennom det samme. Også i nærkamp er behandlingen lik: kvinner matches med menn som er større og tyngre enn dem selv, i tråd med krigens krav. Imidlertid er de fysiske testene ulike for kvinner og menn, noe som skiller opptak til TF TMBN fra opptak til Forsvarets spesialkommando, Marinjegerkommandoen og Kystejegerkommandoen.

I år var det rundt 10 kvinner som fikk tilbud om jobb i TF TMBN, hvorav enkelte fra Jegertroppen (jentetroppen til FSK, som består av vernepliktige). «Vi har flere jenter i avdelingen i år enn vi noen gang har hatt», sier bataljonsersjanten, og viser til den generelle utviklingen i Forsvaret.

Robuste soldater

TF TMBN er meget målbevisste i seleksjonen og selekterer robuste soldater som er svært motiverte for tjenesten.

TF TMBN er meget målbevisste i seleksjonen og selekterer robuste soldater som er svært motiverte for tjenesten. I tillegg selekterer TF TMBN mennesker som etterlever Forsvarets kjerneverdier og viser dette i handling. «Hensikten med GSU 2 er å finne mennesker med de rette holdningene for soldatyrket, som i tillegg evner å ta til seg ny kunnskap og ferdigheter. Mens vi ser etter disse kvalitetene utdanner vi dem til et felles ferdighetsnivå for å gjøre dem klar til videre fagutdanning i lag og tropp», sier bataljonssjef TMBN Eskild Walnum.

De nye grenaderene startet i begynnelsen av august, og fortsetter opplæringen på lags- og troppsnivå i avdelingen. Her blir de formet av kollegaer og sjefer med lang operativ erfaring som setter standarden. De blir også formet av en avdelingskultur hvor hver enkelt kan utvikle seg og det er rom for å prøve og feile.

Slik kombinerer TF TMBN fornyelse med «klar til strid med det vi har, hele tiden», slik sjef Hæren Lars Lervik forventer.