Det ble en uvanlig hissig svensk Nato-debatt da Riksdagen debatterte forsvarets langtidsplan i dag.
Det plutselige og ferske flertallet for en svensk Nato-opsjon overskygget alle ferske milliarder og mange konkrete satsinger da forsvarets langtidsplan 2021-2025 ble debattert i Riksdagen mandag.
Beskyldningene fra den rødgrønne Löfven-regjeringen om at flertallet skaper ustabilitet og usikkerhet om svensk sikkerhetspolitikk satt løst. Det gjorde også anklager mot regjeringen om å ikke ta et flertall i Riksdagen på alvor, noe som er like politisk farlig i her som i Stortinget.
Det er ikke aktuelt for Sverige å søke medlemskap i Nato nå, men onsdag i forrige uke ble det offentlig kjent at Sverigedemokraterna (SD) har skiftet standpunkt og er klar for å sende representanter til Nato-general Jens Stoltenbergs venteværelse, sånn for sikkerhets skyld.
Dermed vippet for første gang flertallet i Riksdagen over til at Sverige bør skaffe seg den symboltunge muligheten for raskt å kunne bli medlem av Nato.
Fanget bare en fugl i luften?
Den borgerlige opposisjonen gjentok flere ganger tallene 204 mot 143 for å markere at det nå står et klart flertall bak Nato-opsjonen i Riksdagen. Moderaterna (Høyre), Centern, Kristdemokraterna og Liberalerna (Venstre) har ikke stått så samlet i noen sak på flere år, og denne støtten fra Sverigedemokraterna satte alle fire pris på.
Forsvarsminister Peter Hultqvist (Sosialdemokraterna) sa at Nato-opsjonen er å ta en brikke i et puslespill og skape usikkerhet om svensk sikkerhet. Han var uvanlig engasjert og angrepsvillig, og anklaget opposisjonen for et ugjennomtenkt spill.
– Her har man bare fanget en fugl i luften og presentert den for Riksdagen, sa Hultqvist.
Koronapandemien får konsekvenser for svensk forsvarsplan - utsatt for tredje gang
Vil presser regjeringen
Samtidig svevde en kommentar fra Moderaternas leder Ulf Kristersson over debatten. Svensk sikkerhetspolitikk styres av Regjeringen, men opposisjonens statsministerkandidat vil presse Löfven-regjeringen til å følge flertallets ønske om at Sverige skal bevege seg til det som i praksis er inngangspartiet for en mulig snarvei til fullt medlemskap:
«En regjering kan ikke se bort fra eller lukke øynene for en riksdagsmajoritets holdning i utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Vi venter at regjeringen nå stiller seg bak Riksdagens sikkerhetspolitiske linje!", skrev Kristersson på sosiale medier sist uke.
– Det er dumt om en klok regjering ikke lytter til Riksdagen og hva en klar majoritet uttaler, sa Hans Wallmark, den sentrale borgerlige opposisjonspolitikeren i svensk forsvars-og sikkerhetspolitikk.
Fra Riksdagens talerstol lekset han opp loven om maktfordelingen i Sverige, og leste høyt fra flere paragrafer, bl.a. at Regjeringen styrer riket og er ansvarlig overfor Riksdagen.
– Det er grunn til å minne om denne statsvitenskapelige bakgrunn i denne sikkerhetspolitiske debatten. Hvis Riksdagen stiller seg bak en Nato-opsjon, er det noe Regjeringen må forholde seg til, sa Wallmark.
Voteringen om Nato-opsjonen og resten av det svenske forsvarets langtidsplan kommer tirsdag.
Med økt spenning vokser militæret på Gotland
«Opsjon, ikke medlemskap»
SDs Björn Söder sa at en Nato-opsjon ikke endrer Sveriges sikkerhetspolitiske linje.
-Nato-opsjonen innebærer at vi skal møte de krav Nato stiller på et potensielt medlemsland, sa Söder.
Med klar adresse til den rødgrønne regjeringen sa Söder at opsjonen vil hindre «en del partier» fra å bruke det svenske forsvaret som «en budsjettmoderator».
– For at en Nato-opsjon skal være troverdig, kreves det at forsvaret oppfyller den størrelse og standard som kreves for at en medlemssøknad skal kunne innvilges. En slik opsjon kan derfor utgjøre en viktig opprustning av det svenske forsvaret og hindre en fremtidig nedrustning, sa Söder.
Samtidig understreket han at SD fortsatt er mot at Sverige skal ta skrittet fullt ut og søke om medlemskap.
– Vi vil sterkt betone at så lenge Finland står utenfor Nato, bør også Sverige gjøre det. Det er heller ikke aktuelt med et medlemskap hvis det ikke har tydelig støtte i en folkeavstemning, sa Söder.
Argumenter både for og mot med Finland
Finland er Sveriges nærmeste allierte. De to ikke-medlemslandene samarbeider stadig tettere med den vestlige forsvarsalliansen, men kun som partnerland. Flere tilhengere av svensk Nato-opsjon la stor vekt på at Finland har hatt en slik opsjon siden 1995.
– Det er viktig at Sverige og Finland formulerer seg på likt overfor Nato, sa SDs Björn Söder.
Mens utenriksminister Ann Linde (Socialdemokraterna) snakket om flere sider ved Sveriges sikkerhetspolitiske fremtid, lot Hultqvist nesten alt annet ligge og gikk rett på Nato-opsjonen. Hultqvist poengterer at Finlands opsjon for 25 år siden markerte landets frihetsbehov overfor det gamle Sovjetunionen.
Historiske linjer med forutsigbarhet
-Finland har hatt opsjonen i lang tid, og det inngår i mønsteret med forutsigbarhet. Sverige kommer derimot fra en tradisjon med nøytralitet og alliansefrihet, og som nå handler om militær alliansefrihet. Norge var med på å grunnlegge Nato, og ut fra Norges historie var det naturlig for dem. Det samme gjaldt i Danmark. At de baltiske landene gikk med i Nato var nesten selvsagt med tanke på deres bakgrunn. Polen har også en spesiell historie her, sa Hultqvist.
Han mener det handler om at Sverige ut fra sin historie, geografi og militærgeografi må komponere en helhet som bygger den best mulige sikkerhetsarkitektur for å bevare freden og ha en langsiktig stabilitet.
– I det inngår også forutsigbarhet. Da er det ikke slik at man kan ha en langsiktig ambisjon og så plutselig plukke inn nye pusselbiter og tro at det ikke betyr noe. Det skaper spørsmål hos andre som lurer på hvor svenskene er på vei, sa forsvarsministeren.
Ikke terapi
Han har siden han ble forsvarets statsråd i 2014 signert mange titalls internasjonale forsvarsavtaler og samarbeidsavtaler – bygget på bred støtte i Riksdagen.
Ett eksempel er den trilaterale avtalen med Finland og Norge om Nordkalotten, som nylig ble undertegnet på Porsanger.
-Vi skaper muligheten for å agerer hvis det kreves. Det er det øvelsene med luftforsvaret, marinen og hæren går ut på. Vi har ikke operative planer med Finland av terapeutiske årsaker. Vi har det fordi vi skal kunne gjennomføre planene hvis det trengs, sa Hultqvist.
Ett skritt mot medlemskap?
Under tirsdagens avstemning vil bare de fire «Reinfeldt-partiene» støtte forslaget om at Sverige nå bør søke fullt Nato-medlemskap. Det får ikke flertall, fordi SD trolig stemmer sammen med de rødgrønne partiene.
Når derimot punktet med Nato-opsjonen får flertall med SDs støtte, vil både tilhengere og motstandere av medlemskap opplevde det slik forsvarsminister Hultqvist uttrykte det: at det «ytterst handler om svensk Nato-medlemskap».
