Med økt spenning vokser militæret på Gotland

– Gotland er som et gigantisk svensk hangarskip i Østersjøen, og har gode muligheter for å øve både til lands, til vanns og i luften, sier Region Gotlands ordfører, Centerns Eva Nypelius, til Forsvarets forum.

Snart skal den svenske regjeringens forslag til langtidsplan for forsvaret omsider sendes Riksdagen. Forsvarsminister Peter Hultqvist har besøkt den strategisk plasserte øya ofte, og det ligger i kortene at Gotland vil få en minst like sentral posisjon i planene for de neste fem og ti årene som i dag.

– Jeg er overbevist om at vi blir flere, sier oberst Mattias Ardin (51), sjefen for det nye regimentet på Gotland, ofte kalt P18.

Gotland ligger ikke bare øst for Svinesund, men øst for Sveriges østkyst. Østre deler av øya er i luftlinje lenger fra Stockholm enn fra områder i det tidligere sovjetkontrollerte Baltikum.

– Russernes ulovlige annektering av Krim i 2014 er nøkkelen til oppbyggingen av hæren her på Gotland, påpeker Ardin.

Nye ladegrep etter ti års pause

I 2005 ble regimentet på Gotland nedlagt. Ti år senere kunne Forsvarets forum skrive om en ny politisk marsjordre: den tverrpolitiske Försvarsberedningen fra 2015 bestemte at Försvarsmakten skulle returnere til øysamfunnet. Fra 1. januar 2016 begynte oppbyggingen av en panserstridsgruppe. Den ble utdannet på fastlandet, og kom til Gotland i 2017.

I slutten av 2017 besluttet Riksdagen at Gotlandsregimentet skulle gjenopprettes, og det skjedde fra 1. januar 2018. Drøyt tre hundre personer er ansatt, nye militære enheter organisert og i mars-april neste år skal den nye basen i garnisonsområdet på Tofta skytefelt sør for Visby stå ferdig.

Ardin kan ikke regne med at veksten i antall yrkesoffiserer fortsetter i samme takt, og gir samme signal som vi får fra sentralt plasserte personer tilknyttet regjeringspartiene.

– Den nye virksomheten kan jo vokse mye med vernepliktige. Vi skal få en større organisasjon og etablere flere militære enheter de kommende ti årene. Det blir mer å sette tennene i, sier Ardin.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.

Nysådd og rene nybygg

Vi fikk komme inn på det militære Tofta-området, men ikke fotografere selv. Det har vært stor byggeaktivitet her de siste par årene. Nå gjenstår detaljer innendørs før hele regimentets stab kan samles en mil sør for Visby. Rundt 40 vernepliktige og en rekke fast ansatte er allerede på plass.

Det nye regimentsområdet er raust med asfaltflater. Det minner om en blanding av industriområde og nybygd boligfelt, der nysådd gress med små busker ikke har hatt tid til å bli grønt ennå.

Stridsvogner og andre militære kjøretøyer står oppstilt på rekke i hver sine gigantiske carporter. Med store solpanel som tak skal Försvarsmakten på Gotland bli selvforsynt med elektrisitet. Tilgriset tilbake fra øvelser har stridsvognen sin egen vaskeautomat å kjøre seg ren gjennom.

Sør for det inngjerdede området ligger det store øvelsesområdet, som noen ganger er åpent for publikum. Det skjer også under den årlige enduro-klassikeren Gotland Grand National, som de norske brødrene Kenneth Gundersen og Kjetil Gundersen vant i henholdsvis 2016 og 2017. Det store motorsykkelløpet gjennomføres i slutten av oktober også i år, men koronafritt for tilskuere gjennom røffe skogsstier via forblåste, skjeve furuer og mot det steinete og tørre landskapet ned mot den pittoreske vestkysten.

Konflikter

Eva Nypelius er sentralstyremedlem i Centern, som har presset den rødgrønne regjeringen til å øke forsvarsbevilgningene. Som Gotlands øverste politiske leder mener hun at det i det store og hele er svært positivt at det svenske forsvaret reetablerte seg på Gotland.

– Det gjelder både ut fra et forsvarssynspunkt og at det bidrar til investeringer og arbeidsplasser her, sier Nypelius.

Samtidig er ikke prosessen helt smertefri, fordi Forsvaret breier seg veldig når de først skal etablere seg.

– Det har påvirket sivilsamfunnets byggeplaner i Tofta-området, så det er klart det finnes en konflikt i dette også, sier Eva Nypelius.

Miljø-politikeren Robert Hall er sentral i det lille økosamfunnet på Suderbyn like ved innkjørselen til militæranlegget. De får ikke utvide, og langs veien fra Visby til Tofta er det umulig å ikke legge merke til et stort banner med «Make gardens not war».

– Sverige er blitt lurt av den opprustningsbølgen som Donald Trump og Vladimir Putin har framprovosert og hatt økonomisk nytte av. Vi må ta smellen for Natos ønske om en base på øya. Med Tofta-basen blir Gotland et mål og mer utsatt på grunn av et stort og gammelmodig «Pearl Harbour»-kompleks midt i mot økobyen, sier Hall.

Nærmere Minsk enn Bergen

Fra sitt utsiktspunkt ser Mattias Ardin at det øves på en helt annen måte enn for bare noen få år siden, både fra russisk og vestlig side.

– Øvelsene er blitt betydelig flere, større og mer komplekse de siste årene, sier han.

Fra Gotland er det også lenger til Bergen enn til St Petersburg og Hviterusslands hovedstad Minsk.

– Utviklingen i Hviterussland de siste månedene øker jo usikkerheten i denne delen av verden. Blir det et maktskifte? Blir det eventuelt et fredelig maktskifte? Kommer Russland til å involvere seg? President Aleksandr Lukasjenko snakker mye om trusler utenfra, fra Polen og Litauen. Hvordan kan en konflikt utvikle seg, spør Ardin, og legger til:

– Det er usikkerhet over hele verden, men fra mitt utsiktspunkt ikke minst i denne delen av verden.

– Er det blitt farligere å bo på Gotland?

– Jeg vil ikke si at det er farlig. Det er mer usikkert, men ikke farlig å bo på Gotland. Risikoen for krig er fortsatt veldig, veldig lav, men usikkerheten er økende, svarer Ardin, som selv er født og oppvokst her.

Mer enn vanlig øvelse

I slutten av august vakte bilder av panserkjøretøyer i Visby havn oppsikt ut over Sveriges grenser, og det var meningen. Noe skulle synes, men ikke alt. Det var plutselig blitt «skjärpt läge» på Gotland, og Ardin vil ikke svare på om noe av virksomheten fortsatt pågår. Men militæret synes ikke lenger så tydelig. Like plutselig som de viste seg veldig fram, er rullgardinen trukket ned igjen.

– Vi tok hit militære enheter fra fastlandet for å vise hva vi kan, sier obersten.

Svenskene ville respondere på en russisk øvelse der tre store landingsfartøyer i Roputsja-klassen hadde passert utenfor Gotlands østkyst. Russerne hadde på sin side reagert mot den store Nato-ledede marineøvelsen Baltorps tidligere i sommer. I slutten av august forsterket svenske jagerfly og marinefartøyer i Østersjøen inntrykket av at Sverige ville svare med megafonstyrke og fortelle russerne at også de kan yppe seg.

Ville demonstrere sin evne

– Hele bildet gjorde at vi valgte å innlede beredskapsinnsatsen. Det var det mange grunner til, men det var også for å vise at vi vet hva som pågår. Vi ville få tydelig fram at vi har den evnen vi har, sier Ardin.

Nyheter:

Legger ekstra milliarder i potten – nær politisk enighet om det svenske forsvaret

Regimentssjefen spilte her annenfiolin. Initiativet kom fra hans overordnede i Forsvarets overkommando i Stockholm. En nasjonal vurdering lå bak. Dessuten er Ardins ansvarsområde avgrenset til hæren. Militære beslutninger om luften over og sjøen rundt Gotland tas på fastlandet, eller «okkupasjonsmakten» – som selvstendighetsdrømmende gotlendinger kaller det.

– Det var en marineøvelse. Det hadde ikke noe med Gotland å gjøre, poengterer Gotlands hærsjef.

Luftforsvaret har en liten gruppe ansatte som kan håndtere start og landing av militærfly på Visby lufthavn. Dessuten har marinen en tilsvarende liten gruppe i Visby som «håndterer situasjonen i Östersjøen», for å bruke Mattias Ardins egen formulering.

Sverige, EU og Nato

Ifølge Sveriges regjering er EU landets viktigste utenriks-og sikkerhetspolitiske plattform. I 2019 deltok svenskene i 15 av EUs 16 sivile og militære kriseinnsatser.

Samtidig er Sverige et av Natos partnerland, og svenskene ivrer for å utdype samarbeidet mellom EU og Nato. Konkret omfatter det blant annet cybersikkerhet og kampen mot hybride trusler.

– Er Nato mer på Gotland nå enn tidligere?

– Det avhenger av hvordan man sammenligner. Alle øvelser fra vestlig side må jo ikke involvere Nato. Det kan være tyske, polske eller britiske øvelser. Men når vi snakker om vest og øst, er det flere øvelser. Vi ser også flere øvelser som kommer i stand raskt.

Totalforsvarets pilotprosjekt

For to år siden ga Regjeringen forsvarsledelsen i Stockholm og statens forlengede arm på Gotland, Länsstyrelsen, et felles oppdrag: Organiser totalforsvaret på øya. Hensikten er at Gotlands län skal stå sterkere i tilfelle et væpnet angrep.

– Vi skal være først i Sverige med å utbygge totalforsvarsplanene, og øver på høy beredskap og utvikler en felles forståelse. Forsvarsledelsen skal forstå hvordan den sivile delen fungerer under høy beredskap. Samtidig skal den sivile beredskapen forstå forsvarets reaksjonsmønstre bedre, sier Länsstyrelsens forsvarsdirektør Kicki Scheller.

– Hva kan en slik øvelse gå ut på?

– Vi arbeider mye med stabsarbeid. Hvordan samarbeider vi? Hvem skal møte hvem? På hvilket nivå skal beslutninger tas? Er det länshøvdingen og forsvarssjefen som informerer hverandre? Når kommer staben inn? Når kommer politiet og Region Gotland inn? Metodikken er viktig, sier Scheller.

Region Gotland har i år fått to millioner kroner for å planlegge for helse- og omsorg under høy beredskap.

– Det er svært viktig å vite hva man skal gjøre med alt fra medisiner til avløp og drikkevann, sier Kicki Schiller.

Les også: Sverige kan gi Finland militær hjelp uten å spørre nasjonalforsamlingen.

«Skalaen er flyttet»

Regimentssjef Mattias Ardin er opptatt av at det finnes en usikkerhet i nærområdene som ikke var der for ti år siden.

– Rygger vi litt tilbake, formulerte ikke Försvarsberedningen risiko for krig i overskuelig framtid. Nå sier man at den er «lav». Skalaen er flyttet litt, men det er ikke noen umiddelbart invasjonstrussel mot Gotland eller Sverige. Det er ikke slik at vi i dag tror at Nato og Russland skal angripe hverandre.

– Kan øvelsene med for eksempel Nato-land som Norge og Nato-partner Finland irritere russerne så en lite gunstig situasjon kan eskalere?

– Historisk virker det som om krig oppstår fordi noen trolig vil det. Skulle f.eks. en ulykke i luften inntreffe, og noen vil at situasjonen skal eskalere, så gjør den vel det. Men vil man utnytte det for å oppnå noe annet, så gjør man vel det også.

- Men på Gotland er krigsfaren lav?

- Ja, men usikkerheten har økt, svarer Gotlands hærsjef Mattias Ardin.