Analyse:

De borgerlige partiene i Sverige vil ha mer til forsvar enn det de rødgrønne regjeringspartiene er villige til å gi
De borgerlige partiene i Sverige vil ha mer til forsvar enn det de rødgrønne regjeringspartiene er villige til å gi

Koronapandemien får konsekvenser for svensk forsvarsplan - utsatt for tredje gang

Ny tidsfrist er satt til 16. juni.

Publisert Sist oppdatert

Heller ikke i dag ble Försvarsberedningen enig om finansieringen av det svenske forsvarets langtidsplan. Den fjerde tidsfristen er satt til 16. juni.

Koronakrisen gir en ny kinkig dimensjon til maratonløpet for en bred enighet om utviklingen av forsvaret i Sverige fra 2021 til 2025 og deretter fram til 2030. Partene ligger fortsatt i hver sin skyttergrav med hver sin kalkulator.

Journalist Odd Inge Skjævesland dekker forsvarsutviklingen i Norden og skriver denne analysen for Forsvarets forum.
Journalist Odd Inge Skjævesland dekker forsvarsutviklingen i Norden og skriver denne analysen for Forsvarets forum.

De rødgrønne regjeringspartiene har ikke mer å gi enn de 25 milliardene ekstra fram til 2025 som det ble enighet om i fjor høst. De borgerlige partiene krever derimot mange milliarder mer for at forsvarets økte behov skal kunne imøtekommes. Høyresiden støtter Nato-målet om to prosent av brutto nasjonalprodukt, mens Socialdemokraterna mener diskusjonen om to prosent er irrelevant og uinteressant fordi BNP kan stupe.

Korona mot forsvar

Finansieringen av både langtidsplanen fra 2021 til 2025 og planen for de neste årene frem til 2030 er i spill, og et godt eksempel på at ingenting er klart før alt er klart.

Regjeringen nekter å forplikte seg til mer enn de allerede avtalte 25 ekstramilliardene som skal få den årlige forsvarsbevilgningen opp i 84 milliarder kroner i 2025. Dessuten vil Socialdemokraterna utsette vurderingen av hva som skal skje med den neste femårsplanen til 2023.

Koronakrisen har allerede økt den svenske statens utgifter med drøyt 240 milliarder kroner. Siden også det sivile forsvaret og den sivile beredskapen skal rustes opp, med blant annet driftsmidler, legemidler og energiforsyning, kobler sosialdemokratene de militære satsningene inn i den diskusjonen.

Klart at koronapandemien påvirker den økonomiske støtten til det militære forsvaret, sier en sentral kilde.

Regjeringen vil ha en slags kontrollstasjon i 2023, og vurdere først da både koronakrisen, fremtidens økonomiske ressurser og om forsvaret kan få mer penger.

I over ett år har den nye försvarsberedningen vært på vent for forsvarsminister Peter Hultqvist.
I over ett år har den nye försvarsberedningen vært på vent for forsvarsminister Peter Hultqvist.

Dyp splittelse om penger

Ingen vil blunke først, og som flere ganger tidligere er finansminister Magdalena Andersson elefanten i rommet. Uansett partitilhørighet vil det være svært vanskelig for en finansminister å finne penger til både koronaprisen, det militære forsvaret og det sivile forsvar uten å øke skatten eller vurdere å redusere støtten til for eksempel syke, eldre eller arbeidsløse.

Försvarsberedningens første tidsfrist var 14. mai 2019. Da presenterte den sin omfattende rapport, men for første gang lå ingen blokkoverskridende enighet om finansieringen bak. Beredningen består av politikere fra alle Riksdagens åtte partier. Derfor har man normalt kunne lese framtidsplanens realiteter allerede før regjeringen har lagt fram sin proposisjon for Riksdagen på bakgrunn av utredningen.

For et drøyt år siden marsjerte imidlertid de borgerlige partiene samlet ut i sluttspurten fordi regjeringen ikke ville forplikte seg til at forsvarsbudsjettets andel av bruttonasjonalbudsjett skulle økes fra rundt 1 prosent til 1,5 prosent. Partiene i den tidligere borgerlige Alliansen – Moderaterna, Centern, Kristdemokraterna og Liberalerna – vil alle at Sverige skal bli medlem av Nato. Derfor vil de også at Sverige skal gå i retning Natos to-prosent-mål.

Betalte for taburettene

Etter valget i 2018 har Centern og Liberalerna støttet den rødgrønne Löfven-regjeringen for å unngå nærkontakt med Sverigedemokraterna (SD). En av måtene regjeringen takket for støtten på i fjor, var å godta at Forsvarets langtidsprogram likevel skulle opp på de borgerliges krav: opptrapping til 84 milliarder kroner i 2025. Det løftet ligger fast.

Selv om Försvarsberedningen sprakk på penger allerede i fjor, var det bred enighet om hva forsvaret bør gjøre de neste fem-ti årene. Da forsvarets ledelse i november hadde regnet ut hva alle oppgavene ville koste, kom de bare halvveis med de 84 milliardene. Siden har forsvarsledelsen kommet fram til at de knapt kan klare å gjennomføre halvparten av oppgavene.

Dette bidro til at forsvarsminister Peter Hultqvist samlet Försvarsberedningen igjen. Beredningens forrige leder, Björn von Sydow ville ikke prøve seg igjen. Han er tidligere forsvarsminister for Socialdemokraterna og talsmann i Riksdagen. Mange mente han ikke fortjente å måtte stå alene og presentere den historisk splittende rapporten for et år siden.

15. mai var ny frist for å finne enighet, men det måtte en tredje deadline til. Og den var i dag. Men så trenger de enda mer tid. Partene tar fri i pinsen, men gyver løs på en ny to ukers dragkamp tirsdag.

Flertall med Sverigedemokraterna

På borgerlig side er det godt for storebror Moderaterna at de har med seg Centern og Liberalerna igjen. Forsvarets langtidsplan er den viktigste symbolsaken som de siste to årene har kunnet oppmuntre velgere som drømmer om at Alliansen skal gjenoppstå.

Forsvarets langtidsplan er en sentral sak hvor de fire partiene ikke har problemer med å stå samlet og markere at de er mer på lag med forsvaret enn regjeringspartiene ser seg råd til. De borgerlige vet også at de kan regne med flertall sammen med Sverigedemokraterna for kanskje 15 milliarder kroner ekstra.

SD vil ikke ha Sverige inn i Nato, men har sammenfallende syn med de borgerlige i at forsvarsbevilgningene må økes. I prinsippet ønsker dette flertallet å oppnå Nato-målet om to prosent av BNP til forsvaret.

Et stridstema er støtten til Hæren. Hvis det ikke blir en totaløkning til forsvaret kan de borgerlige kreve en større hær, som i praksis kan gå ut over antall nye korvetter til Sjøforsvaret.

Prinsipper

Socialdemokraterna stiller derimot spørsmål ved verdien av å låse forsvarsbevilgningene til en bestemt prosentsats. Ikke minst synes de koronakrisen synliggjør det. Statsministerens parti mener at hvis pandemien gjør at bruttonasjonalproduktet faller med f.eks. fem prosent, kan det være en bjørnetjeneste å ha låst forsvaret til to prosent av budsjettet. Da øker forsvarets andel av budsjettet uten at det tilføres en eneste krone ekstra.

Det vises til Hellas, som fikk et stort fall i BNP etter finanskrisen for drøyt ti år siden. Den forholdsvis store andelen til forsvaret ble ivaretatt, men forsvaret fikk likevel færre euro fra staten.

I Sverige vil Socialdemokraterna heller diskutere den sikkerhetspolitiske situasjonen og deretter bedømme hvilken forsvarsevne Sverige skal ha. Noen ganger mener de det kan utgjøre 1,7 prosent av BNP, andre ganger 1,3.

De rødgrønne vektlegger også at det finnes en politisk enighet om å øke forsvarsbevilgningen med 25 milliarder kroner til 2025. Det er en 40 prosents økning, og den største økning siden 1950-tallet.

God tone

Tonen skal være god under de intensive forhandlinger. At ingen har forlatt forhandlingsbordet viser at håpet ikke er helt ute for den brede enigheten forsvarsminister Hultqvist er opptatt av.

1.januar 2021 skal den nye planen iverksettes. Før det må regjeringen i løpet av høsten presentere sin proposisjon tidsnok til at Riksdagen får vedtatt den før jul.