Hans Blix: – Russland er ikke en trussel mot Skandinavia

– Forsvarsbevilgningen må ikke være så høy som militære ledere krever, mener Blix, som er mest kjent fra tiden som leder for FNs våpeninspektører i Irak.

Også i Sverige pågår en betent krangel rundt militærmakten fremtid. Forsvaret selv krever mange titalls milliarder kroner mer enn det regjeringen legger opp til. Blix er en sterk motstander av at Sverige slutter seg til Natos mål om to prosent av nasjonalproduktet til militære formål.

Om Tyskland hadde brukt to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, viser beregninger at deres forsvarsbudsjett alene vil være større enn det russiske.

– Alle følger etter det militaristiske synet som kommer fra Washington og Pentagon, sier Blix i et møte med Forsvarets forum nær sitt hjem i Stockholm.

Omkamp i Sverige

I mai i fjor ble for første gang en langtidsplan fra Försvarsberedningen presentert uten en blokkoverskridende enighet. De borgerlige partiene marsjerte samlet ut nær målgang fordi den rødgrønne regjeringen ikke ville styrke bevilgningen fra dagens rundt 1 prosent til en øremerket økning opp til 1,5 prosent av BNP i 2025.

De borgerlige sentrumspartiene Centern og Liberalerne fikk i august likevel gjennom dette kravet, som enda en takk for at de to holder Löfven-regjeringen ved makten. Fem helt nye milliarder kroner ekstra hvert år frem til 2025 skal da gi 84 milliarder kroner totalt.

Men så sa forsvarsledelsen i november at det likevel mangler hele 55 milliarder kroner for å oppfylle oppgavene politikerne vil gi dem.

– Vi får bare gjort halvparten av det som forventes av oss, sa forsvarssjefen.

Nylig varslet Forsvaret at det står enda dårligere til.

Sosialdemokratenes forsvarsminister Peter Hultqvist har fått gjenopptatt forhandlingene blant samtlige partier i Försvarsberedningen med sikte på et bredere forlik. Fristen var 15. mai av hensyn til prosessen frem til den nye planen skal tre i kraft 1. januar 2021. Forhandlingene er imidlertid låst på grunn av pengekrangel, og ny frist er satt til 29. mai.

Forsvar eller korona

Blix var utenriksminister for Liberalerna den gangen partiet het Folkpartiet, og nå går han mot sitt eget borgerlige parti. Han synes partiet overdriver kravene til økninger i forsvarsbevilgningene og kaller det en kampanje.

– Kampanjen kom opp etter at russerne ulovlig hadde gått inn i Ukraina og annektert Krim, i tillegg til at to russiske fly gikk inn i svensk luftrom. Da kom hele ekspansjonen. Inntil da var det ansett «usannsynlig» med et isolert angrep på Sverige. Men så er man kommet frem til at det «ikke kan utelukkes» – og det koster titalls milliarder. Jeg deler ikke det synet. Det russerne gjorde var ulovlig, men det var ikke en trussel mot Skandinavia. Det finnes i dag en risiko for væpnede konflikter i blant annet Midtøsten, men ikke på grunn av Russland.

– Så du vil anbefale ditt gamle borgerlige parti å støtte sosialdemokratene og bremse utgiftsøkningen?

-Ja, absolutt. Før koronakrisen hadde Sverige avskaffet reservelagre og sykehusartikler. Vi hadde ikke forberedt oss på pandemien, men brukt titalls milliarder på å forberede et usannsynlig angrep fra Russland. Nå har vi ikke forklær i plast, men løfter om mengder av fly. Det hadde vært bedre med en større balanse, sier han.

Dragkamp ut mai

Fra 2006 ledet Moderaternas Fredrik Reinfeldt en borgerlig svensk regjering i åtte år. Hans finansminister Anders Borg kuttet så kraftig i forsvarsbevilgningene at forsvarsminister Mikael Odenberg gikk av i protest allerede etter ett år.

– Det burde han ikke ha gjort, sier Blix.

Nå har blokkpolitikken og skyttergravene gjenoppstått i svensk forsvarspolitikk. Det er høyst usikkert om den forlengede tidsfristen om langtidsplanen øker sjansen for at for eksempel Socialdemokraterna og Moderaterna blir enige. Den gamle borgerlige Alliansen har flertall sammen med Sverigedemokraterna og kan komme til å tvinge fram økte forsvarsbevilgninger med flere titalls milliarder i årene fremover.

Det misliker den tidligere borgerlige utenriksministeren:

– Vi skal betale koronagjelden i mange år fremover. Skal vi da også øke forsvarsbevilgningene voldsomt? Det synes jeg er dårlig prioritering, sier Hans Blix.

– Blix tar feil!

Opposisjonens fremste politiker i utenrikskomiteen, Moderaternas Hans Wallmark, sitter også sentralt i de intense forhandlingene som er på overtid i Försvarsberedningen. «Helt feil», sier Wallmark om Blix´ påstand om at russerne ikke er en trussel mot Skandinavia og at målet om 2 prosent av BNP til forsvar er unødvendig.

– Det er bred politisk enighet i Sverige, ikke minst i Försvarsberedningen, om at det ligger et militært trusselbilde mot vårt land. Vi sier at en militær konflikt ikke kan utelukkes. Det er klart at vi merker oss den russiske opprustningen og aggresjonen, sier Wallmark.

Avviser kampanje

Wallmark avviser totalt Blix´ påstand om at 2 prosent av BNP er del av en «kampanje». Han understreker at alle de fire borgerlige partiene har markert at Sverige må anstrenge seg for å få forsvarsbevilgningene på et slikt nivå.

– Det er ikke et utgiftsmål, men en veiledning fremover. Og det er ikke en kampanje, men et realistisk nivå for sikkerheten i Østersjøen med Norden og Baltikum. Høstens behandling og beslutning for femårsplanen 2021-2025 og den følgende planen for 2026-2030 handler om å styrke den svenske sikkerheten i en usikker omverden, sier Hans Wallmark.

Moderaternas nestleder i utenrikskomiteen viser også til at Blix tilhører en gruppe svenske diplomater som skiller seg ut i synet på Russland.

– De har hatt en avvikende holdning sett i forhold til det brede synet på Russland i Sverige. Vi får se det i en slik sammenheng, men det forandrer ikke tyngdepunktet i svensk syn på trusselen fra russisk side, sier Hans Wallmark.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.

– Blix verd å lytte til

Via sin pressesekretær avstår forsvarsminister Peter Hultqvist å kommentere uttalelsene fra Blix. Hultqvists partifelle Niklas Karlsson er nestleder i Riksdagens forsvarskomite – og ikke like kritisk til Blix som Wallmark er.

Sosialdemokraten understreker at en person med Blix´ erfaring er verd å lytte til, men han er uenig i at russerne ikke er en trussel.

– Vi sier ikke at vi venter et angrep på Sverige, men at situasjonen er blitt så usikker at det ikke kan utelukkes et angrep på Sverige. Den sikkerhetspolitiske vurderingen tror jeg er riktig.

– Er du enig med Blix i bruken av ordet «kampanje» bak kravet om 2 prosent av BNP?

– Det kan jeg ikke bedømme, men det er nyttig å lytte til hans perspektiv. Allerede president Barack Obama sa at Nato-landene skulle ha et forsvarsanslag rundt 2 prosent av bruttonasjonalprodukt. Siden er det kommet inn også i den svenske debatten som det vi strever etter. Men om det er kommet på grunn av trusselen fra Russland eller press fra USA, kan diskuteres, sier Niklas Karlsson.