Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
STOCKHOLM (Forsvarets forum): Det svenske forsvaret er i reparasjonsalderen og har fått bøtter og spann av penger for å vokse seg større og sterkere igjen.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Milliardene satt tidvis løst under fjorårets politiske forhandlinger om den nye langtidsplanen for Sveriges totalforsvar. Dagens system for materiellforsyning holder ikke mål, mener forsvarsminister Peter Hultqvist.
Etter århundreskiftet ble det svenske forsvaret nedbygd. Kuttene var så gjennomgripende at selv den borgerlige Reinfeldt-regjeringens første forsvarsminister gikk av i protest mot omfanget.
Nå er en gjerrig onkel Skrue erstattet av spanderbukser med Ole Brumm-logo.
Fra 2015 til 2025 øker forsvarsbevilgningene fra 47 til 87 milliarder svenske kroner.
Handlelisten er omfattende lang for alle våpengrener. Her er noe av det viktigste som er bestemt:
Marinen
Korvettflåten skal styrkes. I tillegg til innkjøp av i første omgang to nye korvetter, skal flere av dagens Visbyklasse-korvetter oppgraderes.
Det skal kjøpes to nye u-båter av A26-klassen fra Saab Kockums. I tillegg oppgraderes to og en «halv» av dagens u-båter i Blekingeklassen med moderne teknologi.
Marinen reetablerer et amfibieregiment i Göteborg. Mye materiell og utstyr trengs, bl.a.:
Innkjøp av sjømålsmissil Robot 15, som skal hindre fiendtlige fartøyer fra å komme seg inn i svenske havner eller skjærgården.
Innkjøp av moderne stridsbåter og logistikkfartøy til amfibieregimentene.
Etablering av to sjømobile logistikkavdelinger som skal understøtte alle typer operasjoner i skjærgården og til havs.
Luftforsvaret
Sentralt står reetableringen av en operativ Flygflotilj (Luftving) for ledelse og understøttelse i flyoperasjoner i Uppsala.
Materiellmessig vil det store være kjøp av 60 moderne JAS Gripen E jagerfly, pluss videreføring av cirka 45 JAS 39 C/D. Sverige får dermed en styrke på rundt 100 kampfly. Landet har seks divisjoner med kampfly.
Sverige vil videreutvikle evnen til å operere kampfly ut fra en hovedbase med mindre reservebaser for å øke seighet og overlevelse i krig.
Det skal etableres flere nye basestøtteenheter for ledelse, baseforsvar og vedlikehold av kampflyoperasjoner, enheter som må til for å drive en flyplass klar til strid.
Sensorparken til luftvarslingskjeden skal fornyes med moderne radarer.
Oppgradering av det luftbårne radarsystemet Erieye for luft- og overflateovervåkning. Det er svenskenes egen «awacs»-variant.
Nye militære skolefly tas i bruk. Det skjer i første omgang med aldrende treningsfly av typen SK-60 i kombinasjon med JAS 39D. På lengre sikt skal det investeres i nye fly, muligens i samarbeid mellom SAAB og USA.
Hæren
Fire regimenter (tre mekaniserte- og ett artilleriregiment) skal gjenopprettes eller etableres: Östersund, Sollefteå, Falun og Kristinehamn. Hæren skal etablere en divisjonsledelse med tre og en halv brigade og en forsterket bataljon på Gotland, som tilsammen skal dekke hele Sveriges landområde.
Stort behov for mange nyansettelser og mye nytt materiell. Det største materiellprosjektet blir det langtrekkende luftvernsystemet Patriot, som kan beskytte mot moderne lufttrusler og ballistiske missiler.
Landets over 200 stridsvogner skal fornyes. I dag brukes Leopard II-stridsvogner. Anskaffelsen vil trolig komme noe i etterkant av Norges egen investering i stridsvogner.
Nytt personell er nøkkelen til reetableringen av regimentene. Samtidig skal hæren i sin helhet fornyes og forsterkes.
Hærens ulike avdelinger utrustes med ulike typer kapasiteter, men man prøver å velge mest mulig likt utstyr. Alle panseravdelinger har samme stridsvogner og infanteriavdelingene har samme stridskjørtøy. Nye spesialkjøretøyer for spesialavdelinger.
Voksesmerter i vente
Parallelt med handlerushet, øker forsvarets behov og krav ubønnhørlig raskere enn veksten i det svenske statsbudsjettet klarer å tilfredsstille. Og som om ikke det er nok: Tusener av vedtatte nyansettelser var selvsagt langt fra klare til innsats fra dag én, som i denne langtidsplanen var 1. januar i år.
FORSVARSMINISTER: Peter Hultquist.Foto: Odd Inge Skjævesland
Antallet personell i krigsoppsetningene skal øke fra 60.000 til 90.000 innen 2030. Det krever ikke bare at tusenvis skal utdannes. Det må også finnes fagfolk som kan utdanne dem. Behovet for personell og infrastruktur til å håndtere utdanningen oppleves allerede krevende.
Det skal ansettes tusenvis av offiserer, spesialbefal og soldater. Antallet vernepliktige skal dobles fra 4000 til 8000.
Mange utfordringer
Försvarets materielverk (FMV) trenger folk til å gjør omfattende innkjøp. Tilsvarende trenger Forsvarsmakten flere ansatte som må utdannes og så ta i bruk nye jagerfly, ubåter, stridsvogner og alt det andre FMV leverer.
Nye skytefelt og miljøer som kan arbeide med å skaffe tillatelser til å øve på strid er bare to av en rekke andre stikkord for de praktiske forhold som må på plass for å gjennomføre de vedtatte kravene til fremtidens svenske totalforsvar.
I kjølvannet ligger den store materiellporteføljen. Den er i seg selv en av de største utfordringene Sveriges forsvar nå står overfor. Den er stor og må både oppdateres og utvikles.
Ny materiellstrategi
Medlemmene av den svenske Riksdagen viste med sin bruk av stemmeknappene før jul at forsvarsviljen er økt. Blå blokk vil forplikte seg allerede nå til å bruke mer penger enn den rødgrønne regjeringen for årene etter 2025. Blant annet på grunn av pandemien vil regjeringen vente et par år for å se hvilket økonomisk handlingsrom som finnes da.
– Utstyrsforsyningen utgjør en viktig del av gjennomføringen av langtidsplanen, sier forsvarsminister Peter Hultqvist.
I november 2020 nedsatte regjeringen en utredning om ny strategi for materiellforsyningen i det militære forsvaret. Utrederen skal blant annet analysere markedet og utvikle den svenske statens forhold til forsvarsindustrien.
– Vi står i startgropen til en forandring av materiellforsyningen i Sverige, hvis denne utredningen kan lede til en plattform for det. Systemet som finnes i dag må utvikles og forandres. Det vi har hatt til nå holder ikke, sa Hultqvist nylig i Riksdagen.
